Arter kan få ekstra beskyttelse ved å få status som prioriterte arter etter naturmangfoldloven.
I dag har 14 arter statusen prioritert art i Norge.
- Dyr: Dverggås, fjellrev, svarthalespove, elvesandjeger, eremitt og klippeblåvinge
- Karplanter: Dragehode, honningblom, rød skogfrue, dvergålegress, svartkurle, skredmjelt,
- Moser: trøndertorvmose
- Lav: elfensbenlav
Prioriterte arter må oppfylle minst et av disse kriteriene:
- Arten er truet.
- Arten har en vesentlig andel av sin naturlige utbredelse eller genetiske særtrekk i Norge.
- Norge har internasjonale forpliktelser knyttet til arten.
En art trenger ikke å oppfylle alle kriteriene for å bli prioritert, og kriterielista er heller ikke uttømmende. I foredraget til Kongelig resolusjon av 20. mai 2011 ble det bl.a. gitt følgende føringer med hensyn til utvelgelsesprosessen:
"Dette innebærer at det i de skjønnsmessige vurderingene av om en art skal prioriteres eller naturtype skal utvelges, vektlegges om arten eller naturtypen er truet i Norge, er truet internasjonalt, eller har en vesentlig andel av sin naturlige utbredelse eller genetiske særtrekk i Norge. Ved valg av arter eller naturtyper vektlegges om flere av lovens kriterier for prioritering eller utvelging gjør seg gjeldende for den aktuelle arten eller naturtypen.
Selv om ett eller flere av kriteriene er oppfylt, innebærer dette ikke nødvendigvis at naturtypen eller arten bør få status som utvalgt eller prioritert. Det skal gjøres vurderinger knyttet til trusselbildet, om bestandssituasjonen har forbedret seg, forverret seg eller er uendret, at det er tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag, jf. naturmangfoldloven § 8, vektlegging av andre samfunnshensyn, tilgjengelighet av stedfestet informasjon og om andre virkemidler anses som tilstrekkelige, mer effektive eller hensiktsmessige for å beskytte arten eller naturtypen.
Andre virkemidler skal ikke vektlegges mer enn naturmangfoldlovens virkemidler om utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Dersom arter og naturtyper kan beskyttes mer effektivt eller hensiktsmessig gjennom sektorforvaltningens egne virkemidler, frivillige avtaler, vern eller virkemidler etter plan- og bygningsloven, bør dissevirkemidlene benyttes."
Prioriterte arter har egne forskrifter
Alle prioriterte arter har egne forskrifter. Formålet med forskriftene er å sikre artenes overlevelse på lang sikt. De setter begrensninger for hva som er tillatt overfor prioriterte arter og deres økologiske funksjonsområder.
Forskrifter om prioriterte arter er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven §§ 23 og 24.
Forbud mot uttak, skade og ødeleggelse (§ 3)
Alle forskriftene om prioriterte arter forbyr enhver form for uttak, skade eller ødeleggelse av den prioriterte arten, både tilsiktet og utilsiktet.
Uttak
Uttak er definert som enhver form for avliving eller fjerning av hele eller deler av organismer fra naturen uansett formål. Det følger av naturmangfoldloven § 3, bokstav o.
Forbudet mot uttak betyr at man ikke kan høste eller ta ut disse artene, selv om andre regelverk tillater det. Uttak inkluderer også flytting, uansett metode eller formål.
Ødeleggelse
«Ødeleggelse» betyr i denne sammenhengen handlinger som kan skade, forstyrre eller på annen måte forringe forekomster av en prioritert art eller redusere overlevelsesevnen til individer av arten.
Flere av forskriftene spesifiser hvilke aktiviteter dette kan være, for eksempel
- felling og skading av trær der en prioritert art har tilholdssted
- utbygging, graving, masseuttak, utfylling og lagring av masser
- dyrking og gjødsling i områder hvor det er forekomster av en prioritert art
- å skade eller fjerne vertsarter
Det avgjørende for om en aktivitet er forbudt er imidlertid ikke at den er eksplisitt nevnt i forbudsbestemmelsen, men at den er egnet til å skade eller på annen måte forringe forekomster av arten.
Det spiller heller ingen rolle om den skadelige handlingen skjer akkurat der arten finnes eller et stykke unna. Det avgjørende er om handlingen kan skade arten.
Forbudet gjelder hele livssyklusen
Forbudet mot uttak, skade eller ødeleggelse gjelder både levende individer og tidlige livsstadier som larver, egg og rogn.
Dette er spesifisert i forskriftene for svarthalespove og dverggås, som også forbyr skade på egg.
Forbudet gjelder for både eksisterende og ny virksomhet
Forbudet mot uttak, skade eller ødeleggelse av en prioritert art i § 3 rammer både eksisterende og nye aktiviteter. Hvis pågående bruk, som landbruk eller vannkraftdrift, bryter forbudet, må virksomheten tilpasses for å overholde reglene. Alternativt kan virksomheten søke om dispensasjon etter forskriften.
Forbudet gjelder ikke unnlatt skjøtsel
Unnlatt skjøtsel er ikke en del av forbudet mot skade eller ødeleggelse. Det er fordi forskriften regulerer spesifikke aktiviteter, ikke det å la være å gjøre noe.
Hvis en grunneier for eksempel unnlater å drive skjøtsel av en lyselskende karplante, slik at den gror igjen, er ikke dette et brudd på forskriften.
Det finnes imidlertid en tilskuddsordning som skal stimulere til skjøtsel eller andre tiltak for å ivareta prioriterte arter:
Tilskudd til tiltak for å ivareta natur - Søknadssenter - Miljødirektoratet
Det følger av foredraget til kongelig resolusjon av 20. mai 2011 at «etablerte «statiske» energianlegg, som flomforebyggende anlegg, kraftledninger, vindkraftanlegg, gasskraft, fjernvarme og vannkraftinfrastruktur, ikke omfattes av forskriftenes forbud mot uttak, skade og ødeleggelse. Dette innebærer at den fysiske eksistensen av statiske anlegg, herunder vindturbiners rotasjon, i seg selv ikke omfattes av forskriftens forbud mot skade og ødeleggelse i § 3, selv om tilstedeværelsen av anleggene kan påvirke en prioritert art.»
For et etablert vannkraftanlegg, for eksempel, betyr dette at selve kraftstasjonen med turbiner, demninger osv. ikke omfattes av forbudet i forskriftene. Allikevel kan forhold ved driften, for eksempel vannslipping, være i strid med forskriften. Dette gjelder selv om vannføringen er i tråd med vilkårene i konsesjonen. Et eksempel er senking av vannstanden som kan tørke ut områder hvor prioriterte arter lever.
Formuleringen i foredraget til kongelig resolusjon er rettet inn mot vannkraft- og energianlegg, men gjelder generelt for alle etablerte, statiske anlegg.
Prioriterte arter skal prioriteres i revisjon av konsesjonsvilkår
I Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer (Olje- og energidepartementet 25.05.2012), framgår det at revisjonssaker som gjelder skader og ulemper i vassdrag som er spesielt viktige for naturmangfold (utvalgte naturtyper, prioriterte arter, ansvarsarter, truede eller nært truede arter eller naturtyper) skal prioriteres når det er realistisk å oppnå miljøforbedring innenfor en rimelig kost-nytte-vurdering.
Økt vannføring kan være viktig for arters overlevelse, og vannbehovet for disse artene må utredes grundig. I vurderingen av minstevannslipp skal det også tas hensyn til om vassdraget er eller har økologisk funksjonsområde for truede eller nært truede arter.
Noen prioriterte arter har økologiske funksjonsområder
Prioriterte arter kan ha et eget økologisk funksjonsområde. Dette framgår av forskriften for arten.
Begrepet «økologisk funksjonsområde» defineres i nml. § 3 bokstav r som områder som ivaretar viktige funksjoner for artens liv og overlevelse, slik som hekkeområder og rasteområder for fugl eller voksesteder for planter. Dette omfatter derfor også områder som arten kun bruker over kort tid.
Det følger av nml. § 24 første ledd bokstav b, at det bare kan gis beskyttelse av økologiske funksjonsområder av mindre omfang. I forbindelse med prioritering av en art bør det likevel tilstrebes å definere det økologiske funksjonsområdet slik at det er stort nok til å oppfylle økologiske funksjoner som er viktige for overlevelse for arten. Hvor store slike områder kan være er det vanskelig å angi generelt, da det vil variere fra art til art og fra lokalitet til lokalitet.
De økologiske funksjonsområdene er ikke kartfestet i forskriftene. Disse områdene er dynamiske og vil kunne endre seg over tid i takt med artens bruk av områdene.
God kartlegging, kartfesting og informasjon om de prioriterte artene og deres økologiske funksjonsområder vil være svært viktig for at grunneiere og rettighetshavere skal kunne innrette sin virksomhet og aktivitet. Les mer om dette i punkt 4.2.
Det kan ikke gis bestemmelser om økologiske funksjonsområder i sjø, jf. naturmangfoldloven § 24.