Arter kan få ekstra beskyttelse ved å få status som prioriterte arter etter naturmangfoldloven.

I dag har 14 arter statusen prioritert art i Norge.

  • Dyr: Dverggås, fjellrev, svarthalespove, elvesandjeger, eremitt og klippeblåvinge
  • Karplanter: Dragehode, honningblom, rød skogfrue, dvergålegress, svartkurle, skredmjelt,
  • Moser: trøndertorvmose
  • Lav: elfensbenlav

Prioriterte arter må oppfylle minst et av disse kriteriene:

  • Arten er truet.
  • Arten har en vesentlig andel av sin naturlige utbredelse eller genetiske særtrekk i Norge.
  • Norge har internasjonale forpliktelser knyttet til arten.

En art trenger ikke å oppfylle alle kriteriene for å bli prioritert, og kriterielista er heller ikke uttømmende. I foredraget til Kongelig resolusjon av 20. mai 2011 ble det bl.a. gitt følgende føringer med hensyn til utvelgelsesprosessen:

"Dette innebærer at det i de skjønnsmessige vurderingene av om en art skal prioriteres eller naturtype skal utvelges, vektlegges om arten eller naturtypen er truet i Norge, er truet internasjonalt, eller har en vesentlig andel av sin naturlige utbredelse eller genetiske særtrekk i Norge. Ved valg av arter eller naturtyper vektlegges om flere av lovens kriterier for prioritering eller utvelging gjør seg gjeldende for den aktuelle arten eller naturtypen.

Selv om ett eller flere av kriteriene er oppfylt, innebærer dette ikke nødvendigvis at naturtypen eller arten bør få status som utvalgt eller prioritert. Det skal gjøres vurderinger knyttet til trusselbildet, om bestandssituasjonen har forbedret seg, forverret seg eller er uendret, at det er tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag, jf. naturmangfoldloven § 8, vektlegging av andre samfunnshensyn, tilgjengelighet av stedfestet informasjon og om andre virkemidler anses som tilstrekkelige, mer effektive eller hensiktsmessige for å beskytte arten eller naturtypen.

Andre virkemidler skal ikke vektlegges mer enn naturmangfoldlovens virkemidler om utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Dersom arter og naturtyper kan beskyttes mer effektivt eller hensiktsmessig gjennom sektorforvaltningens egne virkemidler, frivillige avtaler, vern eller virkemidler etter plan- og bygningsloven, bør dissevirkemidlene benyttes."

Hver prioriterte art har egen forskrift

Alle prioriterte arter har egne forskrifter. Formålet med forskriftene er å sikre artenes overlevelse på lang sikt. De setter begrensninger for hva som er tillatt overfor prioriterte arter og deres økologiske funksjonsområder.

Forskrifter om prioriterte arter er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven §§ 23 og 24.

Se forskriftene i Lovdata:

Økologiske funksjonsområder

Noen prioriterte arter har økologiske funksjonsområder. Økologiske funksjonsområder er områder som ivaretar viktige funksjoner for artens liv og overlevelse, slik som hekkeområder og rasteområder for fugl eller voksesteder for planter. Dette inkluderer også områder som arten kun bruker over kort tid.

Begrensninger i forskriften

Forbud mot uttak, skade og ødeleggelse (§ 3)

Alle forskriftene om prioriterte arter forbyr enhver form for uttak, skade eller ødeleggelse av den prioriterte arten, både tilsiktet og utilsiktet.

Uttak

Uttak er definert som enhver form for avliving eller fjerning av hele eller deler av organismer fra naturen uansett formål. Det følger av naturmangfoldloven § 3, bokstav o.

Forbudet mot uttak betyr at man ikke kan høste eller ta ut disse artene, selv om andre regelverk tillater det. Uttak inkluderer også flytting, uansett metode eller formål.

Ødeleggelse

«Ødeleggelse» betyr i denne sammenhengen handlinger som kan skade, forstyrre eller på annen måte forringe forekomster av en prioritert art eller redusere overlevelsesevnen til individer av arten.

Flere av forskriftene spesifiser hvilke aktiviteter dette kan være, for eksempel

  • felling og skading av trær der en prioritert art har tilholdssted
  • utbygging, graving, masseuttak, utfylling og lagring av masser
  • dyrking og gjødsling i områder hvor det er forekomster av en prioritert art
  • å skade eller fjerne vertsarter

Det avgjørende for om en aktivitet er forbudt er imidlertid ikke at den er eksplisitt nevnt i forbudsbestemmelsen, men at den er egnet til å skade eller på annen måte forringe forekomster av arten.

Det spiller heller ingen rolle om den skadelige handlingen skjer akkurat der arten finnes eller et stykke unna. Det avgjørende er om handlingen kan skade arten.

Forbudet gjelder hele livssyklusen

Forbudet mot uttak, skade eller ødeleggelse gjelder både levende individer og tidlige livsstadier som larver, egg og rogn.

Dette er spesifisert i forskriftene for svarthalespove og dverggås, som også forbyr skade på egg.

Forbudet gjelder for både eksisterende og ny virksomhet

Forbudet mot uttak, skade eller ødeleggelse av en prioritert art i § 3 rammer både eksisterende og nye aktiviteter. Hvis pågående bruk, som landbruk eller vannkraftdrift, bryter forbudet, må virksomheten tilpasses for å overholde reglene. Alternativt kan virksomheten søke om dispensasjon etter forskriften.

Forbudet gjelder ikke unnlatt skjøtsel

Unnlatt skjøtsel er ikke en del av forbudet mot skade eller ødeleggelse. Det er fordi forskriften regulerer spesifikke aktiviteter, ikke det å la være å gjøre noe.

Hvis en grunneier for eksempel unnlater å drive skjøtsel av en lyselskende karplante, slik at den gror igjen, er ikke dette et brudd på forskriften.

Det finnes imidlertid en tilskuddsordning som skal stimulere til skjøtsel eller andre tiltak for å ivareta prioriterte arter:
Tilskudd til tiltak for å ivareta natur - Søknadssenter - Miljødirektoratet

Det følger av foredraget til kongelig resolusjon av 20. mai 2011 at «etablerte «statiske» energianlegg, som flomforebyggende anlegg, kraftledninger, vindkraftanlegg, gasskraft, fjernvarme og vannkraftinfrastruktur, ikke omfattes av forskriftenes forbud mot uttak, skade og ødeleggelse. Dette innebærer at den fysiske eksistensen av statiske anlegg, herunder vindturbiners rotasjon, i seg selv ikke omfattes av forskriftens forbud mot skade og ødeleggelse i § 3, selv om tilstedeværelsen av anleggene kan påvirke en prioritert art.»

For et etablert vannkraftanlegg, for eksempel, betyr dette at selve kraftstasjonen med turbiner, demninger osv. ikke omfattes av forbudet i forskriftene. Allikevel kan forhold ved driften, for eksempel vannslipping, være i strid med forskriften. Dette gjelder selv om vannføringen er i tråd med vilkårene i konsesjonen.  Et eksempel er senking av vannstanden som kan tørke ut områder hvor prioriterte arter lever.

Formuleringen i foredraget til kongelig resolusjon er rettet inn mot vannkraft- og energianlegg, men gjelder generelt for alle etablerte, statiske anlegg.

Prioriterte arter skal prioriteres i revisjon av konsesjonsvilkår

I Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer (Olje- og energidepartementet 25.05.2012), framgår det at revisjonssaker som gjelder skader og ulemper i vassdrag som er spesielt viktige for naturmangfold (utvalgte naturtyper, prioriterte arter, ansvarsarter, truede eller nært truede arter eller naturtyper) skal prioriteres når det er realistisk å oppnå miljøforbedring innenfor en rimelig kost-nytte-vurdering.

Økt vannføring kan være viktig for arters overlevelse, og vannbehovet for disse artene må utredes grundig. I vurderingen av minstevannslipp skal det også tas hensyn til om vassdraget er eller har økologisk funksjonsområde for truede eller nært truede arter.

Restriksjoner i økologiske funksjonsområder (§ 4)

Bruk av et økologisk funksjonsområde er kun tillatt hvis bruken er enten er nøytral eller positiv for arten. Altså er bruk av et økologisk funksjonsområde tillatt hvis den ikke påvirker de kvalitetene i området som har betydning for arten.

Hvilke tiltak og handlinger som er tillatt, vil dermed avhenge av hvilken art det er snakk om. Tiltak som er tillatt i ett økologisk funksjonsområde trenger dessuten ikke å være tillatt i andre, fordi både det enkeltes områdets karakter og samlet belastning må vurderes.

Forvaltningsmyndigheten skal bistå i konkrete vurderinger om aktuelle tiltak er tillatt.

Forbudte tiltak og aktiviteter

Vi finner bestemte tiltak og handlinger som er forbudt i de ulike funksjonsområdene i § 4 tredje ledd. Hvilke tiltak som er forbudt, vil variere mellom forskriftene. Disse forbudene er absolutte, og det er ikke åpent for vurdering av om de nevnte tiltakene vil skade eller forringe det økologiske funksjonsområdet for arten. Forbudene gjelder både for eksisterende drift og nye tiltak.

Eksempler på forbudte tiltak i økologiske funksjonsområder kan være

  • utbygging
  • vegbygging
  • masseuttak
  • drenering
  • utfylling
  • gjødsling
  • skogplanting

Denne bestemmelser gjelder kun for aktiviteter innenfor det økologiske funksjonsområdet. Tiltak utenfor dette området som kan påvirke en prioritert art negativt, omfattes av det generelle forbudet mot uttak, skade og ødeleggelse etter § 3.

Hensynet til å beskytte et økologisk funksjonsområde skal ikke gjøre det vesentlig vanskeligere å bruke området slik det allerede brukes. Dette følger av naturmangfoldloven § 24 første ledd bokstav b.

Hva som regnes som en "vesentlig vanskeliggjøring", må vurderes i hvert konkrete tilfelle. Dette skal normalt vurderes i forbindelse med at en forskrift om prioriterte arter blir vedtatt.

Spørsmål om restriksjonene samlet sett gjør bruken vesentlig vanskeligere, kan oppstå hvis en grunneier har flere økologiske funksjonsområder for ulike prioriterte arter på sin eiendom over tid.

Det kan også bli en aktuell problemstilling dersom arten senere tar i bruk større arealer enn det som var tilfelle på vedtakstidspunktet, ved at den utvider territoriet eller at det blir flere forekomster av arten.

Betydning for kommuner, grunneiere og andre

Forskriftene om prioriterte arter gjelder generelt og kan ikke fravikes med hjemmel i andre lover. Virksomhet som reguleres av andre lover, inkludert kommunens egen virksomhet og andre sektorer, vil også bli påvirket eller begrenset av forskriftene.

Hvis et tiltak vil berøre en prioritert art eller dens økologiske funksjonsområde, må tiltakshaver vurdere hvordan virksomheten eller tiltaket kan tilpasses for å unngå konflikt med forskriftene om prioriterte arter. Hvis det ikke går, må det søkes om dispensasjon etter forskriftene om prioriterte arter.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid