Avgrense funksjonsområde
Du finner prinsipper og anbefalinger for avgrensning av funksjonsområder i konseptutredningen om artskartlegging i Norge, kapittel 7.
Disse kan også brukes i avgrensningen av økologiske funksjonsområder for prioriterte arter:
Gjør avgrensningen basert på kartfestede observasjoner
Konseptutredningen foreslår tre ulike metoder for å avgrense og dokumentere funksjonsområde. De tre alternativene er tenkt brukt i ulike situasjoner, og skal utfylle hverandre.
Siden økologiske funksjonsområder for prioriterte arter krever relativt høy grad av presisjon, vil alternativ 2, som presenteres i kapittel 7.2, være mest relevant. Denne metoden tar utgangspunkt i kartfestede observasjoner av den aktuelle arten.
Ekstern ekspertise kan være nødvendig
Det vil ofte være nødvendig å hente inn ekstern ekspertise på den aktuelle arten for konkret avgrensning i felt.
Det er viktig at den som gjør utredningen kjenner godt til hvordan arten lever, og bruker oppdatert kunnskap om artens bruk av området og behov når grensene for funksjonsområdet skal vurderes.
Samarbeid med grunneier
Grunneier skal informeres om oppstart av arbeidet og tas med i diskusjonen om grensen.
Det er viktig å få til en balanse mellom hensynet til arten og hensynet til grunneierinteressene. Det vil legge til rette for videre samarbeid og redusere eventuelle konflikter.
Avgrensning legges inn i Naturbase
Avgrensning av økologisk funksjonsområder skal legges inn i Naturbase straks dette er klart.
Veiledning til import av data til Naturbase finner du her:
Kart over økologiske funksjonsområder
Se områdene som er registrert som økologiske funksjonsområder i kartet under:
Områdene som Statsforvalteren har meldt inn i Naturbase ligger i et eget kartlag i kartet over artet av nasjonal forvaltningsinteresse.
Området som er meldt inn av statsforvalteren har svart omriss, og legger seg øverst.
Dette gjør at det nå er mulig å skille disse figurene fra områder importert fra Artskart, som er lagt inn av andre enn statsforvalteren eller Miljødirektoratet.