Det framgår av den enkelte forskrift hvem som er forvaltningsmyndighet for forskriften. Denne myndigheten er i de fleste forskrifter lagt til Statsforvalteren.

For et fåtall forskrifter, slik som fjellrev og dverggås, er Miljødirektoratet forvaltningsmyndighet.

Statsforvalteren har ansvar for å

I tillegg skal Statsforvalteren behandle søknader om dispensasjon fra forskrift om prioriterte arter der søknaden gjelder ett enkelt fylke. Berører søknaden flere fylker, er det Miljødirektoratet som skal behandle søknaden.

Følge opp handlingsplaner og skjøtsel

Flere prioriterte arter har egne handlingsplaner. Disse gir nærmere retningslinjer for skjøtselstiltak for den prioriterte arten.

<lenke tiltak... >

Skjøtsel er tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er nødvendig for å sikre bevaring av arten, jf. forskriften § 4 eller 6. Det kan eksempel være habitatforbedrende tiltak som fjerning av vegetasjon eller fremmede arter, beiting med husdyr eller slått.

Inngå grunneieravtale om skjøtsel

Når det gjelder gjennomføring av planlagt skjøtsel, bør forvaltningsmyndigheten inngå avtale med grunneier om å utføre skjøtselstiltak, jf. naturmangfoldloven § 24 tredje ledd andre punktum.

Det er også mulig å inngå avtaler med andre om gjennomføring av skjøtsel eller andre nødvendige tiltak.

Grunneier som ønsker å gjennomføre skjøtsel kan søke om tilskudd til dette. Også organisasjoner, kommuner og andre kan søke om tilskuddsmidler.

Hvis en avtale ikke er mulig

Forvaltningsmyndigheten kan ikke pålegge grunneieren eller rettighetshaveren å gjennomføre skjøtselstiltak.

Dersom det ikke er mulig å få i stand avtale om skjøtsel med grunneier, har forvaltningsmyndigheten hjemmel til å gjennomføre skjøtsel. Dette følger både av § 24 andre ledd og forskriften § 4 eller § 6.

Skjøtsel uten avtale med grunneier

Statsforvalteren kan bare gjøre skjøtselstiltak uten avtale med grunneiere i det området hvor den prioriterte arten lever eller oppholder seg, og som er viktig for å bevare arten. Utenfor dette området er det ikke hjemmel til å iverksette skjøtsel uten avtale med grunneier.

For prioriterte arter med økologiske funksjonsområder, vil det økologiske funksjonsområdet i mange tilfeller gi en naturlig avgrensning av området for skjøtselstiltak uten grunneieravtale.

Myndigheten etter loven vil imidlertid etter §§ 18, 20 og 21 av eget tiltak kunne fjerne fremmede organismer. Myndigheten etter § 21 (uttak av planter og sopp) er delegert til statsforvalteren. Myndighet etter § 18 (uttak av vilt, og lakse- og innlandsfisk) og § 20 (uttak av virvelløse dyr) er foreløpig delegert til Miljøverndepartementet.

Grunneier skal varsles

Berører skjøtselstiltak privat eiendom eller rettigheter i det aktuelle området, skal eieren eller rettighetshavere så vidt mulig varsles på forhånd. Dersom slik varsel ikke lar seg gjennomføre, for eksempel fordi man ikke klarer å finne fram til alle berørte grunneiere og rettighetshavere, kan skjøtsel likevel lovlig gjennomføres. En beslutning om iverksetting av skjøtselstiltak er ikke et enkeltvedtak som kan påklages.

Gjelder det statsgrunn, kan skjøtselstiltak iverksettes uavhengig av instruks eller samtykke fra det statsorgan som forvalter statens eierrådighet.

Kartlegge og kartfeste prioriterte arter

Statsforvalteren har hovedansvaret for å kartlegge prioriterte arter, og kartfeste funn i Naturbase. Dette er viktig for at andre aktører skal kunne ta hensyn og følge reglene som gjelder i området.

Observasjoner av arter finnes også normalt i Artskart. Det er viktig å være oppmerksom på at Artskart inneholder forskjellige typer observasjoner av arter, og at det er eierne/de ansvarlige for dataene som har ansvar for å kvalitetssikre disse. Generelt vil det være nyttig å ta kontakt med Statsforvalteren eller andre faginstanser om en er usikker på kvaliteten av data om forekomster av arten.

Statsforvalteren skal også kartfeste økologiske funksjonsområder og rapportere de inn til Naturbase. Siden økologiske funksjonsområder er dynamiske og kan endre seg over tid, er det ikke fastsatt juridisk bindende grenser i forskriftene.

Selv om en observert forekomst av en prioritert art ikke framgår av disse databasene, betyr ikke det at vedkommende forekomst ikke har samme beskyttelse som forekomster som er lagt inn i databasene. 

Se mer om avgrensning av økologiske funksjonsområder i steg 3:

<lenke>

Informere grunneiere og andre

Statsforvalteren skal informere grunneiere som har kjente prioriterte arter og økologiske funksjonsområder på sin eiendom. Dette skal gjøres gjennom annonsering i lokal presse e.l., og så langt som mulig, i samarbeid med kommunen, direkte til grunneier.

Informasjonen skal inneholde hvilke konkrete område dette gjelder.

Informasjon skal også gis i hvis det dokumenteres nye forekomster av en prioritert art.

Følge opp overtredelser

Forsettlig og uaktsom overtredelse av bestemmelsene om prioriterte arter i forskriftene kan straffes med bøter og fengsel inntil ett år etter naturmangfoldloven § 75.

Ved grov overtredelse øker strafferammen til fengsel inntil 5, se naturmangfoldloven § 75 andre avsnitt.

Overtredelser av loven kan også bety at forvaltningsmyndigheten kan ilegge administrative sanksjoner etter naturmangfoldloven kapittel IX om retting, avbøtende tiltak, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.

Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov eller ikke, skal det ifølge loven legges særlig vekt på om den har medført eller voldt fare for betydelig skade på naturmangfoldet, om skaden anses som uopprettelig, graden av skyld og om overtrederen har truffet forebyggende eller avbøtende tiltak.

Anmeldelse eller overtredelsesgebyr?

Ved overtredelser av regelverket må forvaltningen ta stilling til om saken skal politianmeldes eller om det i stedet bør ilegges et overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyr regnes generelt sett som en mildere reaksjon enn politianmeldelse (oppfølgning i straffesporet).

Overtredelsesgebyr er aktuelt for de overtredelsene som vurderes som mindre alvorlige, men hvor det er viktig for etterlevelsen av regelverket at det kommer en reaksjon. Det er i tillegg en forutsetning for å gi overtredelsesgebyr at saken er tilstrekkelig opplyst slik at det ikke er uklarheter om hva som har skjedd eller av hvem.  De alvorlige bruddene på naturmangfoldloven skal derfor fortsatt politianmeldes.  

Dersom statsforvalter blir kjent med overtredelser av naturmangfoldloven som bør følges opp med en annen reaksjon enn politianmeldelse, bør Miljødirektoratet kontaktes for å avklare om det kan være aktuelt å ilegge overtrederen et overtredelsesgebyr. Miljødirektoratet vil sørge for den videre behandlingen av saken når den er oversendt.

I saker hvor man kan velge mellom anmeldelse eller overtredelsesgebyr vil følgende momenter tale for overtredelsesgebyr:

  • Overtredelsen regnes som et mindre alvorlig lovbrudd sammenlignet med andre overtredelser på feltet (eller regnes som en formalovertredelse).
  • Overtredelsen gjelder et enkelt, konstaterbart faktum. Saken må være tilstrekkelig opplyst. Er det tvil rundt hva som har skjedd eller hvem som har begått handlingen må saken anmeldes slik at faktum blir klarlagt gjennom etterforskning.
  • Subjektiv skyld er enkelt å konstatere (som punktet over).
  • Overtredelsen gir små konsekvenser av den enkelte handling.
  • Overtredelsen gjelder et enkeltstående brudd fra gjerningspersonen. Flere overtredelser fra samme gjerningsperson vil kunne tilsi anmeldelse.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid