Det framgår av den enkelte forskrift hvem som er forvaltningsmyndighet for forskriften. Denne myndigheten er i de fleste forskrifter lagt til statsforvalteren.

For et fåtall forskrifter, slik som fjellrev og dverggås, er Miljødirektoratet forvaltningsmyndighet.

Statsforvalteren har ansvar for å

I tillegg skal statsforvalteren behandle søknader om dispensasjon fra forskrift om prioriterte arter der søknaden gjelder ett enkelt fylke. Berører søknaden flere fylker, er det Miljødirektoratet som skal behandle søknaden.

Informere grunneiere og andre

Statsforvalteren skal informere grunneiere som har prioriterte arter eller økologiske funksjonsområder på eiendommen sin.

Dette kan for eksempel gjøres ved annonsering i lokalaviser og, så langt det er mulig, direkte kontakt med grunneier – gjerne i samarbeid med kommunen.

Informasjonen skal vise hvilke konkrete områder det gjelder.

Grunneiere skal også få beskjed hvis det blir dokumentert nye forekomster av en prioritert art på eiendommen.

Vurdere og gjennomføre tiltak

Statsforvalteren skal vurdere behovet for tiltak for å bevare den prioriterte arten, og iverksette nødvendige tiltak i det aktuelle området.

Statsforvalteren melder inn behov for midler til tiltak gjennom den årlige behovsinnmeldingen.

Tiltak kan også bli finansiert med tilskudd fra ordningen tilskudd til tiltak for å ivareta natur. Statsforvalteren behandler slike søknader.

Les mer om tiltak for å ta vare på prioriterte arter i steg 6:

Inngå grunneieravtale om skjøtsel

Når det gjelder gjennomføring av planlagt skjøtsel, anbefaler vi å inngå avtale med grunneier om å utføre skjøtselstiltak, jf. naturmangfoldloven § 24 tredje ledd andre punktum.

Det er også mulig å inngå avtaler med andre om gjennomføring av skjøtsel eller andre nødvendige tiltak.

Statsforvalteren har ansvar for å ha oversikt over hvilke tiltak som blir satt i gang, og skal sørge for at de blir gjennomført på en forsvarlig måte.

Grunneier som ønsker å gjennomføre skjøtsel kan søke om tilskudd til dette gjennom ordningen tilskudd til tiltak for å ivareta natur. Også organisasjoner, kommuner og andre kan søke om tilskuddsmidler.

Hvis en avtale ikke er mulig

Forvaltningsmyndigheten kan ikke pålegge grunneieren eller rettighetshaveren å gjennomføre skjøtselstiltak.

Dersom det ikke er mulig å få i stand avtale om skjøtsel med grunneier, har forvaltningsmyndigheten hjemmel til å gjennomføre skjøtselen.

Skjøtsel uten avtale med grunneier

Forskriftene om prioriterte arter gir forvaltningsmyndigheten rett til å gjøre skjøtseltiltak uavhengig av om grunneier samtykker eller ikke. Dette følger av forarbeidene til naturmangfoldloven § 47 (Ot.prp. nr. 52 (2008-2009) s. 422-423).

Statsforvalteren kan bare gjøre skjøtselstiltak uten avtale med grunneiere i det området hvor den prioriterte arten lever eller oppholder seg, og som er viktig for å bevare arten. Utenfor dette området er det ikke hjemmel til å iverksette skjøtsel uten avtale med grunneier.

For prioriterte arter med økologiske funksjonsområder, vil det økologiske funksjonsområdet i mange tilfeller gi en naturlig avgrensning av området for skjøtselstiltak uten grunneieravtale.

Varsle grunneier

Hvis skjøtseltiltak skal gjøres på privat eiendom eller berører rettigheter i området, skal grunneier eller rettighetshaver varsles på forhånd, så langt det lar seg gjøre.

Hvis det ikke er mulig å varsle, for eksempel fordi man ikke finner kontaktinformasjon til alle berørte, kan tiltaket likevel gjennomføres lovlig.

Vedtak om å sette i gang skjøtsel regnes ikke som et enkeltvedtak, og det kan derfor ikke klages på.

Når det gjelder statlig eiendom, kan skjøtsel gjennomføres uten godkjenning fra det statlige organet som forvalter eiendommen.

Forskriftene om prioriterte arter gir forvaltningsmyndigheten rett til å gjøre tiltak for å "opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er nødvendig for bevaring av arten", altså tiltak i samsvar med naturmangfoldloven § 47.

Eksempler på slike tiltak er

  • fjerne vegetasjon som truer med å gro igjen et område
  • hogst av fremmede planter som ikke hører naturlig hjemme der
  • rydde opp etter tidligere naturinngrep

Hva kan ikke gjøres uten samtykke?

Tiltak som innebærer å bygge nye leveområder (biotoper) eller gjøre større endringer i naturen, omfattes ikke av denne bestemmelsen. Slike tiltak krever samtykke fra grunneier.

Kartlegge og kartfeste prioriterte arter

Statsforvalteren har ansvar for å kartlegge prioriterte arter og kartfeste funn i Naturbase. Dette er viktig for at andre skal kunne følge reglene og ta hensyn til artene.

Artskart viser også observasjoner av arter, men kvaliteten på dataene varierer. Det er den som eier eller har lagt inn dataene som har ansvar for å kvalitetssikre dem. 

Statsforvalteren skal også kartfeste økologiske funksjonsområder og rapportere de inn til Naturbase. Disse områdene kan endre seg over tid, og har derfor ikke faste grenser i forskriftene.

En prioritert art er beskyttet av forskriften også om den ikke er registrert i Naturbase eller Artskart.

Se mer om kartfesting av økologiske funksjonsområder i steg 3:

Følge opp overtredelser

Ved overtredelser av regelverket må forvaltningen ta stilling til om saken skal politianmeldes eller om det bør ilegges et overtredelsesgebyr.

Det er Miljødirektoratet som har myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr.

Grove overtredelser

Alvorlige brudd på naturmangfoldloven skal anmeldes til politiet.

Hvis noen med vilje eller ved uaktsomhet bryter reglene om prioriterte arter, kan de straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år. Ved grove brudd kan straffen bli fengsel i inntil fem år. Det følger av naturmangfoldloven § 75 andre avsnitt.

Mindre alvorlige overtredelser

Forvaltningsmyndigheten kan gi administrative sanksjoner, som pålegg om retting, avbøtende tiltak, tvangsmulkt eller gebyr, etter kapittel IX i naturmangfoldloven.

Et overtredelsesgebyr er en administrativ sanksjon. Det er vanligvis en mildere reaksjon enn politianmeldelse, og brukes ved mindre alvorlige brudd, men hvor det er viktig for etterlevelsen av regelverket at det kommer en reaksjon. 

For å kunne gi et overtredelsesgebyr, må saken være godt opplyst. Det må være klart hva som har skjedd og hvem som har gjort det. 

Hvis statsforvalter mener overtredelsesgebyr er den mest passende reaksjonen på en overtredelse, bør Miljødirektoratet kontaktes. Direktoratet vurderer om det er aktuelt med overtredelsesgebyr og tar saken videre. 

Et overtredelsesgebyr kan være aktuelt når:

  • overtredelsen regnes som et mindre alvorlig lovbrudd sammenlignet med andre overtredelser på feltet (eller regnes som en formalovertredelse)
  • faktum er enkelt og klart - det er tydelig hva som er skjedd
  • det er enkelt å konstantere hvem som er skyldig
  • overtredelsen gir små konsekvenser
  • overtredelsen gjelder et enkeltstående brudd fra gjerningspersonen.

Saken bør anmeldes hvis det er flere overtredelser fra samme gjerningsperson, og hvis det er tvil rundt hva som har skjedd eller hvem som har begått handlingen, slik at politiet kan etterforske saken.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid