Mange sjøfuglarter regnes som truet

I alt 54 sjøfuglarter lever i norske kyst- og havområder. Hele 32 av dem er oppført på den norske rødlista fra 2021. 24 av de 32 artene på rødlista regnes som truet. Det vil si at de er klassifisert som kritisk truet, sterkt truet eller sårbare.

Lomvi, polarlomvi og hettemåke regnes som kritisk truet på den norske rødlista (fastlandet).

Selv om mange av sjøfuglbestandene våre fortsatt er tallrike er situasjonen bekymringsfull. Bare i løpet av tiårsperioden 2005–2015 forsvant 30 prosent av sjøfuglene på det norske fastlandet.

Noen sjøfugler øker bestanden nye steder fordi de forflytter seg blant annet grunnet endringer i klima. Boreale sjøfugler sprer seg nordover, og arter som havsule, lomvi og storjo øker i antall i Arktis. Sørlige arter forflytter nordover mot Norge, for eksempel er det en økning i antall mellomskarv, en underart til storskarv, i Skagerrak. 

Norge har en stor andel av sjøfuglene i Europa

De norske sjøfuglbestandene utgjør hele 20–25 prosent av all sjøfugl som hekker i Europa. Mer enn 3 millioner par sjøfugl hekker på Svalbard og Jan Mayen, som tilhører Barentshavet, og omtrent 2 millioner par hekker langs kysten av Fastlands-Norge.

Barentshavet har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. Om sommeren huser havområdet om lag 20 millioner sjøfugl. 

Norske farvann er også til enhver tid tilholdssted for store mengder sjøfugl som streifer langt ut over havet fra hekkeplasser i våre naboland.

Forvaltning av sjøfugl

Norge har et betydelig nasjonalt og internasjonalt forvaltningsansvar for sjøfugl.

Blant annet har vi mer enn 25 % av den europeiske bestanden av havhest, storskarv, toppskarv, praktærfugl, fiskemåke, sildemåke, polarmåke, svartbak, ismåke, polarlomvi, alkekonge, teist og lunde.

Påvirkningsfaktorer

Endringer i klima, fiskerier, fiskebestander og tareskoger påvirker sjøfuglenes næringssituasjon.

Mange av sjøfuglene spiser ikke hva som helst og er følsomme for forurensning, klimaendringer og endringer i næringsgrunnlaget.

Sjøfugler er derfor gode indikatorer på hvordan det står til i havet. 

Miljødirektoratets rolle

For å sikre sjøfuglbestandene er det nødvendig med en økosystembasert forvaltningstilnærming, der alle relevante sektorer involveres. Miljødirektoratet er faglig rådgiver og koordinator for arbeidet med en helhetlig havforvaltning, hvor også sjøfugl inngår. 

Internasjonalt sjøfuglsamarbeid

Det er store utfordringer knyttet til forvaltningen av de sjøfuglbestandene Norge har felles med andre land. Norge deltar derfor aktivt i internasjonalt samarbeid for å overvåke og forbedre miljøsituasjonen i våre nære havområder:

  • Norge har tidligere hatt et samarbeid med Russland om sjøfugl gjennom Den blandede norsk-russiske miljøvernkommisjonen. Formålet var å utveksle kunnskapsstatus og samarbeide om tiltak for utvalgte felles bestander av truede og , og deres leveområder. På grunn av Russlands angrepskrig mot Ukraina er dette samarbeidet stilt i bero.

  • Sammen med andre land rundt Nordsjøen er vi med i arbeidet med Nordsjødeklarasjonene om beskyttelse av Nordsjøen.

  • Oslo-Paris-konvensjonen om vern av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren (OSPAR) har et bredt mandat og flere undergrupper, og arbeider også aktivt med marine fugler som en viktig komponent i økosystemet. Gjennom OSPAR har Norge et særlig ansvar for de truede sjøfuglartene; ismåke, stellerand, krykkje, polarlomvi og nordlig sildemåke og deres leveområder. Norge deltar i utviklingen av en regional handlingsplan for marine fugler under OSPAR, som ventes ferdigstilt i løpet av 2024.

  • Arbeidsgruppen for bevaring av arktisk flora og fauna (CAFF) i Arktisk råd har en egen sjøfuglgruppe som arbeider med forvaltning og forskning på sjøfugl i Arktis. Den har laget handlingsplaner for utvalgte arter, som lomvi, polarlomvi, ærfugl, praktærfugl, stellerand og brilleærfugl, samt ismåke og krykkje. CAFF arbeider også med utvalgte sjøfuglarter som trekker ut av Arktis, gjennom prosjektet Arctic Migratory Birds Initiative (AMBI).

  • Norge har tiltrådt Den afrikansk-eurasiatiske vannfuglavtalen (AEWA). Et av målene er å lage internasjonale handlingsplaner for de artene som omfattes av avtalen (SSAP). Norge har bl.a. deltatt i arbeidet med på å utarbeide handlingsplaner for sjøorre, havelle og ærfugl. Dersom en art er oppført i det som kalles kolonne A innebærer det at partene er forpliktet til å beskytte arten ved å forby ethvert uttak som er i strid med kravet om vern av arten. AEWA arbeider også med å redusere marint søppel og bifangst i fiskeriene, som representerer viktige trusler mot sjøfugl.

Seapop - kartlegging av tilholdssteder

For å kunne forvalte sjøfuglene på en god måte må vi ha kunnskap både om hvor sjøfuglene holder til, og hva som styrer bestandenes utvikling. Overvåkingsprogrammet Seapop arbeider med dette.

Et av de store kunnskapshullene vi har er hvor sjøfuglene befinner seg utenom hekketiden. I 2014 ble derfor SEATRACK etablert. Hovedhensikten er å kartlegge hvor norske sjøfuglbestander oppholder resten av året. SEATRACK følger også med på sjøfuglbestander fra våre naboland som kommer inn i norske havområder.