Status for truet natur i Norge

Arter og naturtyper er truet når det er fare for at de vil dø ut og forsvinne. 

Rødlista for arter og Rødlista for naturtyper er de mest oppdaterte kunnskapssammenstillingene om status og risiko for truet natur i Norge.

På Norsk rødliste for arter 2021 er 2752 arter klassifisert som truet. Ulv, dverggås og sommerfuglen prikkrutevinge er i gruppen kritisk truet. Det vil si at de er blant de 288 mest truede artene i Norge.

Gå til rødlista for arter her:

På Norsk rødliste for naturtyper 2018 er 123 naturtyper rødlistet og 74 naturtyper vurdert som truet i Norge.  Slåttemark og sørlig slåttemyr er kritisk truet og blant de mest truede naturtypene i Norge. Kystlynghei, olivinskog og palsmyr er sterkt truet.

Gå til rødlista for naturtyper her:

Hvor finnes den truede naturen i Norge?

Norge er et langt land med svært variert natur, og det er størst naturmangfold sør i landet. Sjeldne og truede arter og naturtyper er ikke jevnt fordelt i landskapet. 

Se i hvilke naturtyper vi finner flest truede arter her:

Arealendringer truer naturen mest

Endringer i arealbruk, som å bygge ned natur, er den største trusselen mot truede arter i Norge og verden. Forurensning og påvirkning fra andre norske arter er de nest største truslene. Klimaendringer påvirker også flere truede arter enn før.

Grafen under viser hvor mange truede arter som påvirkes av ulike faktorer:

Kommunenes rolle

Kommunene har en helt avgjørende rolle i å ta vare på naturmangfold og truet natur, siden de forvalter 83 % av landets arealer.

Det er viktig at kommunene tar tilstrekkelig hensyn til viktig natur når de tar beslutninger om hvordan de skal bruke sine arealer.

Les mer om hvordan kommunen kan og skal bidra her: 

Miljødirektoratets rolle

Miljødirektoratet har det nasjonale ansvaret for truet natur. Vi behandler søknader om tilskudd til tiltak for ivaretakelse av truet natur, gjennomfører kunnskapsinnhenting og Miljødirektoratet er også klageinstans på vedtak fattet av statsforvalteren.

Miljødirektoratet veileder også i miljøregelverket som vi har ansvar for. Det betyr blant annet at vi gir veiledning i oppgaver som er delegert til kommuner, fylkeskommuner og statsforvaltere. Det gjør vi for å sikre at lover, retningslinjer og stortingsmeldinger blir brukt slik Stortinget har ment at de skal, for å ta vare på truede arter og naturtyper.

Statens naturoppsyn (SNO) er Miljødirektoratets feltorgan, og utfører mye av feltarbeid knyttet til skjøtsel, oppsyn og ivaretakelse av truet natur.

Slik tar vi vare på truet natur

Det viktigste vi kan gjøre for å ta vare på naturmangfoldet, er å unngå inngrep i naturen.

I tillegg bruker Miljødirektoratet og andre offentlige myndigheter ulike virkemidler for å ta vare på de aller mest truede artene og naturtypene i Norge.

Naturmangfoldloven og forskriftene til loven bestemmer hvordan vi skal beskytte truede arter og naturtyper i Norge. De fastsetter ulike virkemidler som kan begrense skadelige aktiviteter og kreve aktive tiltak for å ta vare på naturverdiene.

Vern av natur

Vern av natur er et viktig virkemiddel for å sikre verdifulle naturområder mot framtidige inngrep.  Verneområder er viktige for å ta vare på arter, natur og landskap.

Dette kan du lese mer om her:

Prioriterte arter

Arter kan få ekstra beskyttelse ved å få status som prioriterte arter etter naturmangfoldloven.

Når en art er vedtatt som prioritert art, er det forbudt å ta livet av, skade eller ødelegge den prioriterte arten.

Miljødirektoratet leverer anbefalinger for nye prioriterte arter til Klima- og miljødepartementet. Det er regjeringen som vedtar prioriterte arter.

I dag har 14 arter statusen prioritert art i Norge.

  • Dyr: Dverggås, fjellrev, svarthalespove, elvesandjeger, eremitt og klippeblåvinge
  • Karplanter: Dragehode, honningblom, rød skogfrue, dvergålegress, svartkurle, skredmjelt, 
  • Moser: trøndertorvmose 
  • Lav: elfensbenlav

For at en art skal bli prioritert, må den oppfylle minst et av disse kriteriene:

  • Bestandens levedyktighet er truet.
  • Arten har en vesentlig andel av sin naturlige utbredelse eller genetiske særtrekk i Norge.
  • Det er internasjonale forpliktelser knyttet til arten.

Prioriterte arter kan ha et eget økologisk funksjonsområde. Dette er områder arten er særlig avhengig av, slik som hekkeområder og rasteområder for fugl eller voksesteder for planter. I disse områdene er det regler for hva som er tillatt og ikke.

Alle prioriterte arter har egne forskrifter. Disse finner du i lovdata.no. Se veiledning til forskrifter om prioriterte arter her:

Handlingsplaner for prioriterte arter

Prioriterte arter med økologisk funksjonsområde skal ha en egen handlingsplan.

Handlingsplanene beskriver hvilke tiltak som er nødvendige for å ta vare på artene og deres økologiske funksjonsområder.

Miljødirektoratet sørger for at det blir laget handlingsplaner for de prioriterte artene, og samordner de regionale statlige myndighetene som skal følge dem opp.

Fredete arter

58 arter av karplanter, moser og virvelløse dyr er fredet i Norge etter forskrift om fredning av truede arter. Dette er arter som er særlig truet av høsting eller annet direkte uttak. Artene er fredet mot innsamling, skade og ødeleggelse.

Se hvilke arter dette gjelder i vedlegget til forskriften:

Selv om en art er fredet, er den ikke nødvendigvis definert som truet i Norsk rødliste for arter. Arten kan være fredet fordi Norge har et særskilt ansvar for den gjennom Bernkonvensjonen.

Utvalgte naturtyper

Naturtyper som er spesielt viktige å ta vare på, kan få status som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven.

Miljødirektoratet anbefaler nye utvalgte naturtyper til Klima- og miljødepartementet. Det er regjeringen som vedtar utvalgte naturtyper.

I dag er åtte naturtyper vedtatt som utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven: slåttemark, slåttemyr, hule eiker, kalklindeskog, kalksjøer, kystlynghei, åpen grunnlendt kalkmark og olivinskog.

Når en naturtype er utvalgt, står det i loven at man skal ta særskilt hensyn til den. Det betyr at man skal unngå å påvirke områder med utvalgte naturtyper negativt, slik at naturtypen får mindre utbredelse eller dårligere økologisk tilstand. Dette gjelder både i offentlig forvaltning og for andre som kan påvirke naturtypene.

For at en naturtype skal bli utvalgt, må den oppfylle minst et av disse kriteriene:

  • Den har en utvikling eller tilstand som gjør at naturtypen er truet.
  • Den er viktig for én eller flere prioriterte arter.
  • Den har en vesentlig andel av sin utbredelse i Norge.
  • Den har internasjonale forpliktelser knyttet til seg.

Les definisjonene på de ulike naturtypene i forskrift om utvalgte naturtyper:

Se veiledning til forskrifter om utvalgte naturtyper her:

Handlingsplaner for utvalgte naturtyper

Alle utvalgte naturtyper skal ha en egen handlingsplan. Handlingsplanene sier hvilke tiltak man skal prioritere for å ta vare på de enkelte naturtypene.

Miljødirektoratet sørger for at det blir laget handlingsplaner for de utvalgte naturtypene, og samordner de regionale statlige myndighetene som skal følge dem opp.

Se handlingsplanene her:

Utsetting av truede arter

Bevaringsutsetting, altså en tilsiktet utsetting eller flytting av en art fra et sted til et annet for å bevare arten, er et av virkemidlene vi har som kan hindre at truede arter forsvinner.

Les Miljødirektoratets anbefalinger for bevaringsutsetting her:

Tilskuddsordninger

Miljødirektoratet forvalter flere ulike tilskuddsordninger som gir støtte til grunneiere, privatpersoner, organisasjoner, kommuner og institusjoner som vil ta vare på truede arter og naturtyper.

Les mer og søk her:

Planer på tvers av sektorer

Miljødirektoratet har i samarbeid med andre sektorer laget flere planer for tiltak som bidrar til å ta vare på truet natur i Norge.

Blant disse er:

Kartlegging og overvåking

Kartlegging og overvåking bidrar til å gi myndighetene bedre kunnskap om arter og naturtyper i Norge. Denne kunnskapen skal brukes både i arealplanlegging og i forvaltningen av enkeltarter og naturtyper.

Miljøforvaltningen og andre aktører kartlegger naturtyper hvert år i områder med utbyggingspress og planlagt arealbruk. Det er også satt i gang flere prosjekter for å kartlegge truede arter.

Systematisk overvåking av arter har pågått i flere tiår. For eksempel blir store rovdyr, sjøfugl og en del truede arter overvåket på denne måten.

Likevel er det mangler i kunnskapsgrunnlaget for enkelte store artsgrupper, hvor vi ikke har tilstrekkelig overvåking per i dag, slik som for eksempel karplanter, sopp, moser og lav.

Systematisk overvåking av tilstand og utvikling av naturtyper, foregår i noen få typer truet natur. Et eksempel er overvåkingsprogrammet for seminaturlig eng.

Se våre programmer for miljøovervåking her:

Hvordan kan du bidra?

FNs Naturpanel slår fast at vi må handle raskt og skape gjennomgripende samfunnsendringer for å kunne bevare, restaurere og bruke naturen på en bærekraftig måte. Vi kan alle bidra til å redusere presset på naturen, for eksempel ved å redusere forbruket vårt.

Kunnskap kan bidra til bedre arealforvaltning. Norge har fortsatt mange uoppdagede arter, og vi vet ikke nok om hvor vi finner de ulike artene. Du kan bidra til kunnskapen om hva som finnes i norsk natur gjennom kartlegging:

Mange arter og naturtyper er også avhengig av skjøtsel av naturen, slik som å slå gress, la dyr beite eller brenne områder av og til.

Har du et naturområde med truet natur eller et verdifullt kulturlandskap? Sjekk om du kan søke om tilskudd for å ta vare på dem:

Du kan også bidra med naturvennlige levesteder for planter, insekter, fugler og andre dyr, der du bor, enten det er på terassen, hagen eller egen eiendom. 

Se for eksempel tips for å ta vare på pollinerende insekter på denne siden:

Internasjonalt arbeid

Norge har undertegnet en rekke internasjonale avtaler og konvensjoner som forplikter oss til å ta vare på naturmangfold og tilrettelegge miljøinformasjon.

Miljødirektoratets arbeid for å ta vare på truet natur, er en del av Norges oppfølging av disse avtalene og konvensjonene.

Miljødirektoratets arbeid med truet natur skal også bidra til at vi når de nasjonale og internasjonale klima- og miljømålene.

I desember 2022 ble det inngått en ny internasjonal naturavtale under konvensjonen for biologisk mangfold. Miljødirektoratet jobber med å vurdere hvordan den nye naturavtalen kan implementeres i Norge.

Les naturavtalen på norsk her:

Veiledere

Her er et utvalg veiledere med mål om å ivareta truet natur:

Mål og indikatorer

Se status for Norges miljømål om naturmangfold på Miljøstatus: