Vurder naturtypens økologiske tilstand

Det første du må gjøre, er å finne ut om forekomstens økologiske tilstand allerede er blitt vurdert.

Forekomster av utvalgte naturtyper som har blitt kartlagt, er registrert i Naturbase. På tidspunktet en forekomst ble kartlagt, vurderte kartleggerne den økologiske tilstanden. Vurderingen finnes i faktaarket for forekomsten i Naturbase. Det finner du ved å trykke på forekomsten du er interessert i.

Se visning av kartlagte utvalgte naturtyper i Naturbase her:

Åpne kartet i Naturbase ved å velge kartlaget "Utvalgte naturtyper i kartlagslisten".

Hvis det finnes en skjøtselsplan for den forekomsten du er interessert i, vil det vanligvis stå en vurdering av tilstanden i planen.

Er kartleggingen utført eller skjøtselsplanen skrevet i løpet av de siste 5-10 årene, er vanligvis tilstanden fremdeles ganske lik.

Gamle kartlegginger og planer gir behov for ny vurdering

Hvis kartleggingen eller skjøtselsplanen er eldre enn 10 år, er det større sannsynlighet for at det kan ha skjedd positive eller negative endringer i forekomsten i ettertid, som har endret tilstanden. 

For å få den riktige kunnskapen om forekomsten til bruk i saksbehandling, bør du vurdere å få gjort en ny vurdering av den økologiske tilstanden.

Vurderingen skal gjøres av godt faglig kompetent personell og til riktig tid på året, for å kunne fange opp arter i vekstsesongen. 

Noen av faktorene som har betydning for den økologiske tilstanden er:

• Naturmangfoldet: Hvilke og hvor mange arter bor i forekomsten eller bruker den til matsøk, skjulested eller som ferdselsåre? Forekomster som er levested for mange arter, trua arter og prioriterte eller freda arter, er spesielt viktige å ta vare på. For de ulike naturtypene kan det f.eks. være:
  • Slåttemark: Forekomster med for eksempel dragehode (PA), svartkurle (PA), honningblom (PA), solblom, ...
  • Slåttemyr: Forekomster med for eksempel svartkurle (PA), myrflangre, knottblom, dobbeltbekkasin, ...
  • Kystlynghei: Forekomster med for eksempel klokkesøte, purpurmarihand, hubro, ørn, bakkehekkende sjøfugl som ærfugl og makrellterne,
  • Kalklindeskog: Forekomster med kalklindeskogsopper som Osloslørsopp, uventet slørsopp, ...
  • Hule eiker: Forekomster med for eksempel svovelkjuke, eremitt, ...
  • Kalksjøer: Forekomster med for eksempel ...kransalge
  • Åpen grunnlendt kalkmark: Forekomster med for eksempel dragehode (PA), aksveronika, kalkskiferlav, krittkalklav, gråtungelav, blodstorkenebb,

Vurder naturtypens utbredelse

De utvalgte naturtypene har ulik utbredelse i landet. Noen av dem finnes i hele landet, mens andre finnes bare i deler av landet, f.eks. bare langs kysten eller bare i Sør-Norge.

Ikke alle forekomstene av utvalgte naturtyper er kartlagt, men du kan få et rimelig godt inntrykk av utbredelsen på kartet i Naturbase. Det kan hende du må zoome litt inn eller ut og dra i kartet for at forekomstene skal bli synlige og for å få et passende kartutsnitt.

Når du skal vurdere hvordan tiltaket påvirker utbredelsen til naturtypen, er det flere forhold som har betydning. Noen av dem gjelder for alle naturtyper, mens andre er mer spesifikke for de enkelte naturtypene.

Utvalgte naturtyper er valgt ut med bakgrunn i kriterier i naturmangfoldloven som går ut på at naturtypen har behov for spesiell beskyttelse. Det betyr at utgangspunktet for vurderingen bør være å legge lista høyt - alle forekomstene kan ha en viss betydning for utbredelsen (formuler bedre og se i den gamle veilederen).

Generelt for alle er at:

• Antall forekomster ... I landet og regionalt
• Størrelse betyr noe ... Store lokaliteter viktige for de små rundt
• Avstand mellom dem ... Økologiske nettverk – stepping stones
• Randforekomster ...
• Regioner i kjerneområdet for n.t. ... Klynger,

Trykk på naturtypen som er relevant for ditt tiltak (eller din sak) for å lese mer: