Når du kartlegger bever, skal du finne og kartfeste bebodde og ubebodde områder eller beverkolonier.

Kartleggingen skal skje på høsten. Det er fordi beveren øker sin aktivitet og etterlater tydelige sportegn når den forbereder seg til vinteren. Dette skjer tidligst fra midten av oktober, rett etter at frosten har satt inn.

Bever bor som oftest i familieenheter som består av par med unger fra ett eller flere kull, men et revir kan også være okkupert av kun ett dyr. Vi omtaler beverne i et revir som en "koloni."

Slik finner du beverens hjemmeområde

Du finner hjemmeområdene til beveren ved å se etter synlige spor av beveraktivitet i terrenget. Det kan være hogst, dam- og hyttebygging, slepestier og oppsamling av matlager.

Informasjon fra jegere, grunneiere og lokale personer er en vanlig kilde til kunnskap om beverens levested. Spørreundersøkelser blant de som bruker utmarka kan også supplere tellinger.

Informasjon om tidligere hjemmeområder er også viktig kunnskap.

Beregn antall individer

Antall kolonier er forholdsvis lett å kartlegge, mens antall individer i en koloni er det tidkrevende og vanskelig å få oversikt over. Det er derfor vanlig å beregne antall dyr i en bestand ved å gange antall bebodde kolonier med fire.

Hvor ofte må du kartlegge?

Telling i en stor kommune kan utføres stykkevis over flere år, men kun én totaltelling vil i de fleste tilfeller være nok i kommuner hvor bestanden har stabilisert seg (fase 2, se figuren).

Kommunen kan basere sin kartlegging av beverbestanden på beregninger. Det gjøres ved å sammenlikne et område der kolonitetthet er målt tidligere i en annen kommune, med en lignende sammensetning av vegetasjon og vassdrag i en annen kommune.

Gjennomsnittstettheten for kolonitetthet for alle, unntatt høyereliggende områder, regnes enten som 0,24 bebodde kolonier per kvadratkilometer, eller som én koloni per fire kvadratkilometer område egnet for bever. Langs et vassdrag med fast tilhold av bever, regner man én beverkoloni per 2-5 kilometer.

Dersom annen informasjon om kolonitetthet mangler, så kan dette tallet brukes som en tilnærming:

Antall kolonier om høsten = antall kvadratkilometer av beverhabitat i kommunen delt på fire.

Det reelle antallet kolonier varierer mellom år. Den viktigste funksjonen til en beregning er å danne et grunnlag for å fastsette mål for bestandsutvikling, og styre beskatningen. Hvis det skulle skje overbeskatning, så vil trolig bestanden ta seg opp igjen innen få år. Dersom interessen for beverjakt er liten, vil en presis estimering være mindre nødvendig.

Kommunen bør digitalisere denne typen data i en kartdatabase, og gjøre de tilgjengelige.

Det er ikke bare kommuneadministrasjonen som kan ha nytte av dette arbeidet, men også publikum, interessenter, regionale og nasjonale myndigheter. Kartleggingen er også til hjelp for viltforvaltere når de skal regulere bestander, og jakt skal planlegges og organiseres.