Veileder: Hjelpe ville dyr som er syke eller skadd
Vurder hvordan du kan hjelpe dyret
Når du kommer over et sykt eller skadet dyr, må du først vurdere hvor alvorlig skadene er, og om du kan hjelpe dyret på stedet.
Hvis du finner dyr som er skadet eller trenger hjelp, er det best om du kan hjelpe dyret på stedet, hvis det er mulig.
Dette er eksempler på situasjoner hvor du selv kan hjelpe dyret på stedet:
Dyr kan ofte vikle seg fast i gjerder, netting eller andre menneskeskapte gjenstander.
Hjelp dyret løst og sjekk om det har noen skader fra å ha prøvd å kjempe seg løs. Små sår og skrammer trenger som oftest ingen behandling og vil lege seg selv.
Husk at ville dyr vil forsvare seg mot mennesker og kan angripe når du nærmer deg.
Dyret kan være utmattet etter å ha sittet fast og kan trenge litt hvile. Derfor bør du la dyret være i fred etter å ha hjulpet det løst.
Hvis du mistenker at dyret har sittet fast lenge, kan du hjelpe dyret ved å legge ut litt mat.
Noen ganger kan dyr være slappe fordi de ikke har spist på en stund. Da kan du legge ut litt mat eller vann for å se om det kvikner til etter å ha spist.
Dyr kan også være utmattet etter å ha slåss eller rømt fra andre dyr. Da kan de være så slitne at de ikke har energi til å rømme fra mennesker. Det de trenger da er hvile, og man burde derfor la de være i fred. Å fange de inn kan medføre økt stress og påføre dem mer skade enn nytte.
Mange opplever at fugler flyr i vinduer og blir liggende tilsynelatende livløse. I mange tilfeller vil disse kvikne til hvis man lar dem være en stund.
Du kan flytte fuglen til et trygt sted hvis den ligger på et uegnet sted, for eksempel bort fra katter, hunder og unger. Legg fuglen på magen og se til den innimellom.
Lomvier kan dukke opp på høsten fordi de har blitt fanget i sterk vind og blåst på land. Disse er allerede i dårlig kondisjon og kan lett havne på land i kraftig uvær. Dette er dessverre situasjoner som oppstår med årlige mellomrom.
Det beste du kan gjøre er å ta fuglen med til nærmeste saltvann så raskt som mulig, så den kan søke mat selv. Jo raskere du gjør dette, jo større sjanse er det for at den overlever.
Ikke ta med lomviene hjem. Ville fugler blir stresset av å holdes i fangenskap, og vil da bruke enda mer av den energien den har så lite av.
Noen opplever at ugler ramler ned i pipa og ikke kommer seg ut. Disse kan man enten få ut fra pipa gjennom ovnen eller ved å koble fra ovnen. Børst vekk det meste av aske fra fjærdrakten og sett ugla ut.
Hvis du mistenker at ugla har vært i pipa lenge, kan det være lurt å gi den litt vann og mat først. Rå kylling er et eksempel på mat du kan gi ugla.
Noen ganger kan en flaggermus komme seg inn i et rom. Da kan det være lurt å åpne opp alle vinduene i rommet og slukke lyset om kvelden. Da vil den ofte finne veien ut selv.
Har den vært lenge i rommet og er utmattet, kan man ta på hansker, holde den i handa og gi den litt vann før den henges opp i et tre ute. Dette må gjøres om kvelden i skumringen så den ikke blir spist av rovfugler, kråkefugler eller katter.
Husk at ville dyr ikke alltid trenger hjelp. Små sår og skader vil som regel lege seg selv, og trenger ingen behandling av mennesker.
Foreldreløse dyr skal ikke fostres opp av mennesker. Det kan du lese mer om her:
Det er kun i få tilfeller det er lov til å holde vilt i fangenskap for rehabilitering. Dyret må kunne bli helt friskt og settes ut i naturen igjen innen kort tid.
Vurderingen om et dyr kan rehabiliteres eller ikke, skal alltid gjøres i samråd med veterinær. Det kan du lese mer om her:
Hvis et skadd dyr ikke kan bli helt friskt og settes ut i naturen igjen innen kort tid, er avliving det beste alternativet for å bevare dyrevelferden. En bruddskade, slik som et brukket bein eller en brukket vinge, er eksempel på en alvorlig skade for et dyr. Det kan du lese mer om her:
Hvis du kommer over et større antall syke eller døde dyr, må du vurdere om de kan ha en smittsom sykdom.
Dette er ikke enkelt, men ser du at dyrene har ytre skader som brudd eller sår, så er det rimelig å anta at det ikke er sykdom.
Hvis du ikke finner tegn til slike ytre skader, bør du kontakte Mattilsynet, telefon: 22 40 00 00. slik at en veterinær kan vurdere om det foreligger mistanke om smittsom sykdom.
Det er viktig at myndighetene har oversikt over sykdommer som finnes hos viltlevende dyr, slik at de kan opprettholde sunne viltbestander og gode livsvilkår. Det er også viktig kunnskap med tanke på smittefare til husdyr og mennesker, og for å oppdage miljøendringer som påvirker dyras helse.
Ved situasjoner hvor et større antall dyr lider, for eksempel hvis flere fugler er tilsølt av olje, skal Miljødirektoratet eller Mattilsynet varsles.
Du har ikke plikt til å varsle myndighetene om du finner syke eller skadde fugler og småvilt. Men hvis du tenker å rehabilitere dyret, må du først varsle og gjøre en vurdering sammen med veterinær.
Hvis dyret er en rovfugl, kan du ta kontakt med kommunen eller statsforvalteren. De kan sette deg i kontakt med eksperter som kan hjelpe deg med å vurdere skader på rovfugl.
Få hjelp av veterinær
Det finnes mange ulike skadesituasjoner, og det kan være vanskelig å vurdere hvilken hjelp et dyr trenger. Ta kontakt med veterinær hvis du er usikker på hva du skal gjøre.