Rehabilitering av vilt skal kun skje hvis dyret innen kort tid kan rehabiliteres fullstendig og settes friskt ut i naturen. Som oftes vil dette være behandling av små skader eller avmagring.

Regelen for rehabilitering av ville dyr finner du i viltforskriften § 2-10, andre og tredje ledd:

Hvis du mener at dyret kan bli helt friskt ved rehabilitering, må du ta kontakt med veterinær. En veterinær skal alltid være med i vurderingen om et dyr kan rehabiliteres.

I Norge finnes det flere som har spesialisert seg på rehabilitering av rovfugl. Hvis du har funnet en syk eller skadd rovfugl, kan du kontakte kommunen eller statsforvalteren for å komme i kontakt med disse.

Hvis dyret er så sykt eller skadet at det ikke vil kunne bli friskt nok innen kort tid, vil avliving være det beste alternativet for å minimere dyrets lidelser.

Minst mulig menneskelig kontakt

Skal du holde dyret i fangenskap i en periode til det blir friskt, må dette skje i rolige omgivelser og med minst mulig menneskelig kontakt. Dyrene er i en stresset situasjon når de er skadet, og menneskelig nærvær øker dette stresset. La dyret få ro.  

Foreldreløse dyr skal ikke fostres opp av mennesker. Det kan du lese mer om her:

Sette ut rehabiliterte dyr i naturen 

Målet med å rehabilitere viltlevende dyr, er å få de tilbake ut i naturen.

Et dyr som er fullstendig rehabilitert bør normalt settes ut i naturen igjen på samme sted som det ble funnet.

Hvis du har funnet dyret fordi det har forvillet seg inn i byer eller uegnede leveområder, bør du slippe ut dyret i nærmeste naturlige leveområde.

Hvis det ikke er mulig å sette dyret tilbake i naturen, er avliving som regel det beste alternativet. Det kan du lese mer om i neste steg av veilederen.