Forvaltning av bjørn

Den norske bestanden av brunbjørn utgjør ytterkanten av en større østlig bestand.

Stortinget har bestemt at vi i Norge skal ha 13 årlige ungekull av bjørn fordelt på utvalgte rovviltregioner.

I de fire rovviltregionene som grenser mot Sverige fra Hedmark og nordover har de regionale rovviltnemndene fastsatt forvaltningsområder for bjørn. I disse forvaltningsområdene er bjørnen prioritert og det legges til rette for yngling.

Utenfor disse områdene vil beitedyr prioriteres og det er lavere terskel for felling av bjørn.

Forvaltningsområde for bjørn

Overvåking av bjørn i Norge

Bjørnen sover om vinteren og kan derfor ikke spores på snø slik som andre store rovdyr. Overvåkningen av bjørn skjer ved hjelp av DNA-analyser av ekskrementer og annet biologisk materiale.

Statens naturoppsyn har ansvar for innsamling av prøver, men elgjegere, beitebrukere og andre kan også bidra til innsamlingen.

Dataene inngår i det nasjonale overvåkningsprogrammet som gjennomføres av Rovdata. DNA-analysene gjør det mulig å slå fast hvilken bjørn prøven stammer fra og hvilket kjønn den har. Man kan også finne ut hvor store områder binner bruker, og alderssammensetning i bjørnebestanden. Denne informasjonen blir brukt til å beregne hvor mange kull med bjørneunger som mest sannsynlig er født hvert år, i Norge og innenfor de ulike regionene.

Bjørnebestanden i Norge

Det nasjonale bestandsmålet på 13 årlige ungekull for bjørn ble vedtatt i rovviltforliket i 2011, men har aldri blitt nådd. Det ble også her vedtatt at selv om det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen ikke er nådd, overføres vedtaksmyndigheten for brunbjørn til de regionale rovviltnemndene når det er 10 ynglinger eller mer i Norge.

Per i dag går utviklingen av bestanden i Norge veldig sakte. Dette har sterk sammenheng med hvordan bjørnen forvaltes i Sverige.

Se hvordan det går med brunbjørnbestanden i Norge på Miljøstatus:

I de siste årene har Sverige hatt et mål om å redusere bjørnebestanden. På grunn av konflikt med reindrift har det særlig blitt felt mange bjørner i grenseområder mot Norge. Mange av de felte bjørnene har tidligere vært registrert på norsk side av grensen.

Felling av bjørn

Det er ikke åpnet for ordinær jakt på bjørn. Lisensfelling skal være det viktigste verktøyet for å regulere bestanden av bjørn. Lisensfellingsperioden går fra 21. august til 15. oktober.

Til tross for at vi er under bestandsmålet, kan Miljødirektoratet åpne for lisensfelling i enkelte områder utenfor forvaltningsområdene for å begrense skader på beitedyr. I disse områdene vil det nesten utelukkende finnes hannbjørner. Disse bjørnene har mindre betydning for vekst i bestanden enn binner.

Rovviltnemndene kan åpne for lisensfelling når bestandsmålet er oppnådd i egen region og når regionen ikke har mål om yngling av bjørn.

Utover lisensfelling kan skadefelling benyttes for å avverge skade på sau og tamrein.

Miljødirektoratet kan også gjennomføre ekstraordinære uttak på våren i særlig skadeutsatte områder, eller i tilfeller hvor bjørn viser atferd som kan være en risiko for mennesker.

Lisensfelling bjørn 2023

Årlig ungekull i Norge i 2022 ble beregnet til  10 ungekull og vedtaksmyndigheten for brunbjørn ble overført til de regionale rovviltnemndene 1. juni 2023. Det er fattet lisensfelling av bjørn i rovviltregione 3, 5 og 8.

Rovviltnemndene i regionene 3 og 5 har fastsatt en kvote som gjelder for både betinget skadefelling og lisensfelling i samme vedtak, der det åpnes for lisensfelling av brunbjørn på eventuell gjenværende skadefellingskvote. Rovviltnemda i region 8 har fastsatt kvote for lisensfelling i eget vedtak. 

All avgang av brunbjørn innenfor regionen etter at vedtaket er fattet belastes aktuell lisensfellingskvote.  Brunbjørn felt ved lisensfelling belastes ikke kvote for betinget skadefelling i regionen.