Gaupa regnes som sterkt truet
Gaupa er klassifisert som sterkt truet på den norske rødlista for arter fra 2021.
Gaupa lever i skogsområder over store deler av Norge, og de tetteste bestandene er i Midt-Norge og på Østlandet. Bestandene er små på Vestlandet og lengst nord.
Antall gauper i Norge beregnes hvert år. Antallet beregnes ut fra hvor mange ungekull som har blitt påvist. I 2023 ble gaupebestanden beregnet til ca. 421 dyr. Dette var status før kvotejakta.
I 2023 ble det påvist 71,5 ungekull i Norge. Et ungekull består av en til fire gaupeunger, som blir født i mai-juni.
Forvaltning av gaupe
Miljødirektoratet har ansvar for rovviltforvaltningen på nasjonalt nivå. Det innebærer blant annet saksbehandling etter naturmangfoldloven og viltloven, innhenting av kunnskap gjennom finansiering av forskningsprosjekter og formidling av kunnskap og informasjon.
Gaupa lever i skogsområder og finnes i hele Norge. Stortinget har fastsatt et bestandsmål på 65 årlige ungekull, i forvaltningen kalt ynglinger, fordelt på 7 av 8 rovviltregioner.
Innenfor disse regionene utpeker de regionale rovviltnemndene områder hvor gaupa er prioritert og det legges til rette for yngling. Utenfor disse områdene vil beitedyr prioriteres, og det er lavere terskel for felling av gaupe.
Forvaltningsområder for gaupe
I Norge har vi forvaltningsområder for gaupe i store deler av landet (se kartet).
I forvaltningsområdene er terskelen for felling av gaupe høyere enn utenfor, og det er i større grad aktuelt med forebyggende tiltak for å beskytte husdyr. Utenfor området ønsker man ikke at gaupa skal etablere seg, og her skal det legges til rette for husdyr på åpent beite.
Overvåking av gaupe
Fordi Stortinget har fastsatt detaljerte mål for forvaltningen, har vi en omfattende overvåking av gaupebestanden. Observasjoner og registrering av sporfunn gjennom vinteren gir oversikt over antall familiegrupper, det vil si mordyr med ungekull.
På grunn av naturlige svingninger i bestanden er det etablert en prognosemodell som estimerer forventet produksjon av ungekull ett og to år fram i tid. Med dette hjelpemiddelet er det enklere å ta høyde for svingningene i bestanden når vi skal vurdere uttak.
I nord kan det være vanskeligere å nå bestandsmålet innenfor forvaltningsområdene fordi gaupene her trenger større leveområder.
Overvåkingen blir utført gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, hvor Rovdata er ansvarlig. Rovdata publiserer resultatene fra overvåkingen i juni hvert år.
Observasjoner og spor
Bestandene og utbredelsen av bjørn, ulv, jerv og gaupe overvåkes nøye i Skandinavia.
I overvåkingsarbeidet er observasjoner av mordyr med unger av særlig interesse. Dersom en observasjon eller sportegn av to eller flere dyr i selskap registreres, bør disse meldes snarest. Rask innmelding øker mulighetene for SNO til å gjennomføre en feltkontroll, hvor ytterligere sportegn eller dna kan sikres.
Alle observasjoner av disse artene, enten det er synsobservasjoner eller funn av sporavtrykk og andre sportegn, bør meldes til en av SNOs lokale rovviltkontakter så raskt som mulig.
Hva kan du gjøre?
Innmeldte observasjoner av rovvilt fra publikum er en viktig kilde til informasjon i overvåkningen og forvaltning av de store rovdyrene i Skandinavia.
Det er ikke uvanlig, særlig ikke på vår og tidlig sommer, at rovvilt kan opptre nær bebyggelse. Ofte er dette unge individer på vandring, og de aller fleste tilfeller vil de bevege seg videre.
Slike observasjoner kan meldes direkte til lokal rovviltkontakt eller via Skandobs.
Kvotejakt og felling
Siden gaupa ikke har like strengt vern etter Bernkonvensjonen som andre store rovdyr, er det åpnet for kvotejakt på gaupe.
Jakta gjennomføres i perioden 1. februar til 31. mars og er det viktigste verktøyet for å regulere bestanden av gaupe.
I enkelte områder kan rovviltnemndene eller Miljødirektoratet åpne for kvotefri jakt etter visse kriterier.
Utover kvotejakt kan skadefelling benyttes for å avverge skade på sau og tamrein.
Det er åpnet opp for felling av til sammen 69 gauper i Norge i perioden 1. februar til 31. mars 2024. Alle kvotevedtakene er påklaget og kvotene er ikke endelig. Klima- og miljødepartementet (KLD) er klagemyndighet og vil fatte endelig vedtak. Tabellen over kvoter oppdateres når KLD har behandlet klagene.
I rovviltregioner hvor gjennomsnittet tre siste år ligger over det regionale bestandsmålet, er det de regionale rovviltnemndene som vedtar kvote for kvotejakt.
All avgang forårsaket av mennesker i perioden fra kvoten er vedtatt til kvotejaktperioden er over skal belastes kvoten.
Miljødirektoratets rolle
Miljødirektoratet har det nasjonale ansvaret for rovviltforvaltningen. Vi behandler søknadene om midler til konfliktdempende tiltak på nasjonalt nivå innen kunnskapsinnhenting og informasjon. Miljødirektortatet er også klageinstans på vedtak fattet av statsforvalteren.
SNO er Miljødirektoratets feltorgan, og utfører alt feltarbeid knyttet til rovvilt, blant annet sporing i felt og skadedokumentasjon.
Kommunens ansvar
Antallet jerv har i flere år ligget betydelig over Stortingets fastsatte mål. Lisensfelling er det viktigste verktøyet for å regulere bestanden.
Internasjonale avtaler som omfatter gaupe
Bernkonvensjonen er en forpliktende internasjonal avtale der målet er å verne om ville dyr og planter i Europa. Den legger særlig vekt på å verne truede og sårbare arter, og dyrearter som vandrer over større områder.
Gaupa står på konvensjonens liste III, og har ikke like strengt vern som de andre store rovdyrene ulv, bjørn og jerv – som er oppført på liste II.
Gaupa står også oppført i vedlegg II i CITES-konvensjonen. Konvensjonen regulerer internasjonal handel med truede ville dyr og planter.
Norge har ratifisert begge konvensjonene.
Også naturmangfoldloven, viltloven, rovviltforskriften og rovviltforlikene i Stortinget ligger til grunn for forvaltningen av gaupe i Norge.
Veiledere
Regelverk
Naturmangfoldloven, viltloven, rovviltforskriften og rovviltforlikene i Stortinget ligger til grunn for forvaltningen av rovvilt i Norge.