Stabil bestand av kongeørn
Bestanden av kongeørn har vært tilsynelatende stabil over lengre tid i hele landet.
Kongeørnbestanden oppgis i par eller territorier. Hvert par har sitt territorium som de forsvarer mot andre kongeørner.
Som unge er kongeørnene ikke territorielle. De blir drevet ut av territoriene sine, og kan tilbakelegge store distanser i lufta på jakt etter næring før de finner et nytt territorium.
Kongeørnen trenger uforstyrrede hekkeplasser og store territorier og er derfor sårbar for oppdeling og reduksjon av leveområder. Inngrep som veibygging, bebyggelse, kraftledninger, vindparker og vassdragsreguleringer kan påvirke bestanden av kongeørn i Norge.
Kongeørn er spesielt følsom for forstyrrelser i perioden den legger egg. Denne perioden sammenfaller ofte med påskeutfarten, og hekkingen kan mislykkes.
Forvaltning av kongeørn
Kongeørn er utbredt i hele landet med unntak av de sørøstligste delene av landet. Den ble totalfredet i 1968, men åpning for skadefelling regulerer uttak av enkelte skadegjørende individer.
I 2004 bestemte Stortinget at bestanden av kongeørn skulle opprettholdes på dagens nivå i alle rovviltregioner. Bestanden var da anslått til 850–1200 hekkende par i Norge.
Overvåking av kongeørnbestanden
Overvåkingen av kongeørn inngår som del av det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt som driftes av Rovdata. Siden 2013 er 12 utvalgte områder og 15 faste territorier innenfor hver av disse fulgt opp årlig.
Informasjonen gir oss god oversikt på årlig overlevelse av voksne individer og variasjoner i den årlige produksjonen av unger.
DNA-analyser blir i enkelte områder benyttet for å belyse problemstillinger rundt territoriebruk og dødelighet i bestanden. I tillegg undersøker Statens naturoppsyn (SNO) årlig kjente ørnereir i noen utvalgte områder spredt over hele landet og kartlegger kontinuerlig hekketerritorier. Dataene inngår i det nasjonale overvåkningsprogrammet.
Felling av kongeørn
Det er ikke åpnet for ordinær jakt eller lisensfelling av kongeørn, da det har begrenset effekt i arbeidet med å regulere bestanden og å forhindre skade. Gjennom blant annet felling skaffer Miljøforvaltningen mer kunnskap om effektive måter å forvalte bestanden av kongeørn.
Statsforvalteren kan gi tillatelse til skadefelling av kongeørn. Rovviltforskriften krever at individet som har forårsaket skade identifiseres før skadefelling iverksettes.
Det er i mange tilfeller vanskelig eller umulig å identifisere hvilket individ som forvoldt skade. Ofte observeres flere kongeørn på samme kadaver. Kongeørn er åtseleter og har ikke nødvendigvis drept dyret den spiser av selv.
Miljødirektoratets rolle
Miljødirektoratet har det nasjonale ansvaret for rovviltforvaltningen. Vi behandler søknadene om midler til konfliktdempende tiltak på nasjonalt nivå innen kunnskapsinnhenting og informasjon. Miljødirektortatet er også klageinstans på vedtak fattet av statsforvalteren.
Statens naturoppsyn (SNO) er Miljødirektoratets feltorgan, og utfører alt feltarbeid knyttet til rovvilt, blant annet sporing i felt og skadedokumentasjon.
Internasjonal avtale som omfatter kongeørn
Kongeørn står på Bonnkonvensjonens liste II, som vil si at land som har undertegnet konvensjonen forplikter seg til å frede arten og å sikre dens leveområder.