Forvaltning av kongeørn

Kongeørn er utbredt i hele landet med unntak av de sørøstligste delene av landet. Den ble totalfredet i 1968, men åpning for skadefelling regulerer uttak av enkelte skadegjørende individer.

Stortinget har fastsatt at målet for forvaltningen skal være 850-1200 hekkende par.

Antall hekkende par i to overvåkingsperioder, antall territorier kjent i Rovbase, minimum og maksantall og estimert antall par.  Data hentet fra NINA rapport 1858

Kongeørnbestanden i Norge

Overvåkingen av kongeørn inngår som del av det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt som driftes av Rovdata. Siden 2013 er 12 utvalgte områder og 15 faste territorier innenfor hver av disse fulgt opp årlig.  

Informasjonen gir oss god oversikt på årlig overlevelse av voksne individer og variasjoner i den årlige produksjonen av unger. DNA- analyser blir i enkelte områder benyttet for å belyse problemstillinger rundt territoriebruk og dødelighet i bestanden. I tillegg  undersøker Statens naturoppsyn (SNO) årlig kjente ørnereir i noen utvalgte områder spredt over hele landet ogkartlegger  kontinuerlig hekketerritorier. Dataene inngår i det nasjonale overvåkningsprogrammet. 

Antall hekkende kongeørnpar i Norge beregnes ut ifra gjennomsnittet i en femårsperiode. I perioden 2015–2019 er det anslått at det var 1027 (914–1145) hekkende kongeørnpar i Norge.  Mange par avbryter hekkingen etter at hekkesesongen blir spolert av ulike årsaker. Vanligvis har bare noen hundre par en vellykket hekking årlig, og ofte med lav reproduksjon. 

Se oversikt og kart over kongeørnterritorier på Miljøstatus.no

Felling av kongeørn

Det er ikke åpnet for ordinær jakt eller lisensfelling av kongeørn, da det har begrenset effekt i arbeidet med å regulere bestanden og å forhindre skade. Gjennom blant annet felling skaffer Miljøforvaltningen mer kunnskap om effektive måter å forvalte bestanden av kongeørn.

Statsforvalteren kan gi tillatelse til skadefelling av kongeørn. Rovviltforskriften krever at individet som har forårsaket skade identifiseres før skadefelling iverksettes. Det er i mange tilfeller vanskelig eller umulig å identifisere hvilket individ som forvoldt skade. Ofte observeres flere kongeørn på samme kadaver. Kongeørn er åtseleter og har ikke nødvendigvis drept dyret den spiser av selv.