Differensiert forvaltning

Hovedgrepet for rovviltforvaltningen i Norge er geografisk differensiering. Det vil si at det er definert områder hvor man ønsker at rovvilt skal etablere seg. I disse områdene er terskelen for felling av rovvilt høyere, og det er i større grad aktuelt med forebyggende tiltak for å beskytte husdyr.

Utenfor disse områdene ønsker man ikke at rovvilt skal etablere seg, og det skal legges til rette for husdyr på åpent beite.


Forvaltningsområdene for gaupe, jerv og bjørn er definert av de Regionale rovviltnemdene i forvaltningsplanen for rovvilt. Stortinget har fastsatt forvaltningsområdet for ulv.

Ansvarsfordeling og myndighet

Stortinget ønsker at rovviltforvaltningen skal være mest mulig lokalt forankret, og har derfor fastsatt grenser for åtte forvaltningsregioner for rovvilt. Hver av disse styres av en politisk valgt rovviltnemnd.

Hvem har ansvaret for hva?

Hvem har forvaltningsmyndighet i regionene?

Når bestanden av en rovviltart ligger på eller over bestandsmålet er det etter rovviltforskriften den regionale rovviltnemnda som har forvaltningsmyndigheten. Dersom bestandsmålet ligger under bestandsmålet er det Miljødirektoratet som har ansvar for forvaltning av arten.

I tabellen under er det markert grønt for de arter og regioner hvor rovviltnemnda har myndighet. Tallene angir det regionale bestandsmålet for arten.

Bestandsmål

Gaupe

Jerv

Bjørn

Ulv

Region 1 Vest-Norge - - - -
Region 2 Sør-Norge 12 - - -
Region 3 Oppland 5 4 - -
Region 4 Oslo/Akershus/Østfold 6 - - 4-6 (3)*
Region 5 Hedmark 10 5 3
Region 6 Midt-Norge 12 10 3 -
Region 7 Nordland 10 10 1 -
Region 8 Troms/Finnmark 10 10 6 -
 Nasjonale mål 65 39 13 4-6 (3)*

* Region 4 og 5 har felles bestandsmål for ulv, med et mål om fire til seks årlige ungekull hvor tre skal være helnorske.

Overvåking

Forvaltningen er avhengig av gode bestandstall for å følge opp rovviltpolitikken. Rovdata har ansvar for det nasjonale overvåkningsprogrammet i Norge, som er en del av den felles Skandinaviske overvåkningen.

Statens naturoppsyn (SNO) har ansvar for overvåkning i felt, og leverer data til Rovdata.

Tiltak for å forebygge og dempe konflikt

Tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak mot rovviltskader er ment å bidra til å forebygge skader på husdyr og tamrein påført av rovvilt. Ordningen skal også bidra til å dempe konflikter og begrense ulemper.

Foretak med produksjonsdyr i landbruket, kommuner og lokalsamfunn kan søke på tilskuddsordningen, i tillegg til lokale, regionale og landsdekkende organisasjoner og forskningsinstitusjoner.

Miljødirektoratet behandler søknadene om midler til konfliktdempende tiltak på nasjonalt nivå innen kunnskapsinnhenting og informasjon.

Statsforvalterne behandler søknadene på regionalt nivå. Rovviltnemndene prioriterer hvor stor del av midlene som skal øremerkes for lokal kunnskapsinnhenting og konfliktdempende tiltak, og hvor stor del som skal brukes på forebyggende tiltak som for eksempel gjerder.

Jakt og felling

De fire store rovdyrene i Norge og kongeørn har streng beskyttelse etter nasjonale lover og den internasjonale Bernkonvensjonen. Av de store rovdyrene er det bare gaupe som reguleres gjennom ordinær jakt. Jerv, bjørn, ulv og kongeørn har et strengere vern enn gaupe.

Felling av rovvilt skal være unntak og kan kun tillates hvis:

  • bestandens overlevelse ikke trues av fellingen
  • det ikke finnes noen annen tilfredsstillende løsning

En eventuell felling skal ha til hensikt å avverge skade eller på annen måte ivareta offentlige interesser av vesentlig betydning.

Disse vilkårene er hjemlet i naturmangfoldloven, etter rovviltforskriften.

Se lovteksten:

Rovvilt kan felles på tre måter:

  • kvotejakt 
  • lisensfelling
  • skadefelling 

Kvotejakt

Kvotejakt er ordinær jakt der ansvarlig myndighet fastsetter hvor mange dyr som kan felles. Av rovvilt er det bare gaupe som reguleres gjennom kvotejakt, fordi den ikke har like strengt vern som de andre artene.

Lisensfelling

Jerv, bjørn og ulv har et strengere vern enn gaupe og kan ikke forvaltes gjennom ordinær jakt som kvotejakt. Lisensfellingen er en ordning hvor ansvarlig myndighet fastsetter kvotene.

Jegere som vil delta må registrere seg som lisensjegere i Jegerregisteret. Registreringen som lisensjeger skjer for hver enkelt rovviltart det enkelte jaktår. Fellingen er hjemlet i en unntaksbestemmelse i naturmangfoldloven.

Fellingstypen brukes for å regulere bestandens størrelse og utbredelse utenfor forvaltningsområdene. Generelt brukes den bare når bestanden er over målet, men Miljødirektoratet kan gjøre unntak. 

Skadefelling

Skadefelling brukes for å forebygge skader. I akutte situasjoner kan dette også brukes til å forhindre mulige skader på husdyr og tamrein eller å stanse pågående skade. Skadefelling skal kun brukes mot enkelte individer og innenfor avgrensede områder.

Miljødirektoratet og statsforvalter behandler søknader og gir tillatelse til skadefelling, etter gitte kriterier. De kan også beslutte skadefelling etter egen vurdering. Kommunale skadefellingslag utfører de fleste skadefellinger.

Miljødirektoratet kan gjennomføre ekstraordinære uttak. For eksempel hiuttak av jerv eller skadefelling av bjørn om våren. 

Erstatning

Dyreeiere som har fått husdyr skadet eller drept av rovvilt har rett til erstatning under gitte vilkår.