Ordningene gjelder i hovedsak observasjoner eller meldinger om rovvilt, akutte skadesituasjoner hvor det er mistanke eller påvist at rovvilt forårsaker skadene, og informasjon om kvoter i lisensfelling og kvotejakt.
Miljødirektoratets rolle og myndighet
Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet som kan fatte vedtak om uttak av alle rovviltarter i hele landet i perioden 16. februar til og med 31. mai. Miljødirektoratet kan delegere denne myndigheten til statsforvalteren. Slike delegeringsvedtak skal publiseres i miljøvedtaksregisteret.
Miljødirektoratet kan også beslutte uttak av enkeltindivider, familiegrupper eller ungekull av fredet rovvilt, av eget tiltak eller etter søknad. Fellingsoppdraget gjennomføres i de fleste tilfeller av Statens naturoppsyn (SNO). Dette kan være skadefelling av bjørn på våren, skadefelling av enkeltjerv eller uttak av tisper med unger i områder med store skader på sau eller tamrein og/eller stort skadepotensiale.
Miljødirektoratet har en vakttelefon for akutte henvendelser knyttet til rovvilt, og en telefon for pressehenvendelser. Vakttelefonen er bemannet året rundt for innkomne samtaler, og SMS som sendes til vakttelefonen videresendes automatisk på e-post til relevante saksbehandlere.
Miljødirektoratets vakttelefon for rovvilt: 977 87 000
Vakttelefon besvares mellom kl 06.00 og 22.00. SMS til vakttelefon blir overført til epost og vil bli besvart innenfor normal arbeidstid.
- Pressetelefon 401 03 800 / E-post: presse@miljodir.no
- Kontakt ved andre henvendelser: post@miljodir.no
Statens naturoppsyns rolle og myndighet
SNO er en avdeling i Miljødirektoratet og miljøforvaltningens operative feltorgan med personell over hele landet.
SNO har beredskap gjennom hele året for å følge opp og kvalitetssikre meldinger om rovviltobservasjoner. De gjennomfører bestandsregistrering av rovvilt i registreringssesongen og undersøker husdyr og tamrein for å avdekke skade- eller dødsårsak når fredet rovvilt er mistenkt skadevolder. SNO har også beredskap for å følge opp meldinger når det rapporteres om bjørn eller ulv som oppholder seg nært bebyggelse eller folk.
SNO har 12 regionalt fagansvarlige for rovviltdokumentasjon, 3 fagansvarlige for rovvilttiltak samt flere fellingsledere og rovviltmedarbeidere. I hver region finnes det i tillegg lokale rovviltkontakter. Rovviltkontaktene er førstelinje i felt når rovvilt er observert eller når det er mistanke om skade på tamdyr forårsaket av rovvilt.
Statsforvalterens rolle og myndighet
I perioden 1. juni til og med 15. februar er statsforvalteren ansvarlig myndighet og behandler henvendelser om rovvilt dersom det oppstår skade på sau eller tamrein.
I beitesesongen har statsforvalterne en vakttelefon eller kontaktperson som brukere kan kontakte ved akutte skadesituasjoner. Dette kan være å søke om midler til akutte forebyggende tiltak eller søke om skadefelling av rovvilt. I perioder med lisensfelling og kvotejakt har de fleste statsforvalterne en telefontjeneste for informasjon om gjenværende kvoter som fortløpende oppdateres.
Beredskapsordningen og bemanningen av vakttelefonen hos de ulike statsforvalterne varierer. Se lenkene under til statsforvalternes rovviltsider for informasjon om kontaktpersoner, beredskapstelefon eller vaktordninger.
Agder - Møre og Romsdal - Nordland - Oslo og Viken - Rogaland - Troms og Finnmark - Trøndelag - Vestfold og Telemark - Vestland
Genetisk viktige individer av ulv - beredskap for oppfølging
Den genetiske situasjonen for ulv i Skandinavia er utfordrende, hvor ulvene i gjennomsnitt er omtrent like nært beslektet som søsken. For at ulvebestanden i Sør-Skandinavia skal være levedyktig på lang sikt, er det viktig at ulv som vandrer inn fra den finsk-russiske bestanden får etablert seg i et par og produserer valper, og at valpene i neste omgang overlever og selv produserer valper. Hvis kravet til innvandring ikke oppfylles, må ulvebestanden øke i antall for å sikre tilsvarende langsiktig levedyktighet.
Skjerming av genetisk viktige individer
Svenske og norske myndigheter har en avtale om så langt som mulig å skjerme genetisk viktige individer (immigranter) og deres første generasjons avkom fra felling. Klima- og miljødepartementet har derfor bedt Miljødirektoratet om å ha en særlig beredskap for så langt som mulig å følge opp ulveindividers genetiske status før det fattes vedtak om felling av ulv. Dette gjelder også vedtak fra statsforvalter.
Streifdyr av ulv
Når det meldes om streifdyr av ulv utenfor ulvesonen har SNO en generell beredskap gjennom året på å følge opp i felt, og kan bistå i innsamling av prøver til DNA-analyser. I saker hvor det er skader på beitedyr samles det rutinemessig inn DNA-prøver om det er mulig. Rovdata har beredskap for hasteanalyser av ulveprøver, men prøven må leveres av SNO, statsforvalter eller Miljødirektoratet.
Observasjoner av ulv må meldes fortløpende til SNO lokalt for å gi så gode forutsetninger som mulig for innsamling av prøver.
Skadefelling – virkemidler og praktiske hensyn
Hvis statsforvalter bestemmer at det skal utføres skadefelling, så kan oppdraget gis til søker eller til relevant kommunalt/interkommunalt skadefellingslag. Det vanlige er at lokale skadefellingslag utfører skadefellinger i beitesesongen.
Felling av enkeltindivider av rovvilt på barmark er svært utfordrende og sannsynligheten for å lykkes er begrenset. Fellingslag og fellingsledere som setter inn riktig ressurs til riktig tid er viktig. Tradisjonell posteringsjakt og tålmodighet er antagelig den mest effektive fellingsmetoden i de fleste tilfeller, og alternative virkemidler kan i mange tilfeller virke mot sin hensikt.
Statens naturoppsyn kan bistå lokale fellingslag ved behov, både med tips og råd til planlegging og gjennomføring av fellingsoppdrag, men også fysisk bistand kan være aktuelt. Dette omfatter spesialtrent personell og hundeekvipasjer. Dette gjøres etter forespørsel fremmet til SNO fra leder i skadefellingslaget.
Ekstraordinære virkemidler
Når Miljødirektoratet fatter vedtak om felling av rovvilt og gir oppdraget til eget spesialtrent feltpersonell i SNO, har SNO en egen fellingsinstruks som åpner for å bruke ekstraordinære virkemidler i fellingsforsøk. SNO har ikke anledning til å bruke ekstraordinære virkemidler når de bistår lokale skadefellingslag.
Bruk av helikopter er et eksempel på ekstraordinært virkemiddel. I barmarksesongen er helikopter svært sjeldent egnet til å felle rovvilt, særlig i skogområder eller områder med annen tett vegetasjon. Fellingslaget i Statens naturoppsyn har omfattende erfaring og et slikt oppdrag gis bare etter dialog mellom fellingslag, statsforvalter, Miljødirektoratet og Statens naturoppsyn. Dette for å best vurdere behov, egnethet og gjennomførbarhet.
Løs, på drevet halsende hunder
Siden 2017 har statsforvalter kunnet gi kommunale og interkommunale fellingslag tillatelse til å bruke såkalt "løs, på drevet halsende hund" i forbindelse med skadefelling av ulv, hvis det er nødvendig for å gjennomføre fellingen. Beitelagene i det aktuelle skadefellingsområdet må være enige i at slike hunder kan brukes, og bruken må rapporteres til Miljødirektoratet senest en måned etter endt fellingsperiode.
Miljødirektoratet har myndighet til å gi dispensasjon til å benytte slike hunder i skadefelling av artene bjørn, jerv og gaupe, men slike tillatelser blir sjelden gitt.