Ulvesonen

I all hovedsak fins ulven her til lands i deler av Innlandet og Viken. Ulv etablerer seg i flokker som kan produsere årlige valpekull. En flokk vil opptre i et område og markere eierskap for dette reviret.

I Norge har Stortinget fastsatt en ulvesone hvor det er mål om at revirene produserer et visst antall ungekull, i forvaltningen kalt ynglinger. Utenfor ulvesonen er det ikke mål om at ulvene etablerer seg.

Forvaltningsområder for ulv

Forvaltningsmål for ulv

Stortinget har satt som mål at vi i Norge skal ha fire til seks årlige ungekull av ulv. Tre av disse kullene skal være i flokker hvor hele reviret ligger i Norge. Ungekull i grenserevir, som har leveområde både i Norge og Sverige, teller som et halvt kull.

På grunn av innavl og tilfeller av ulovlig felling er det Miljødirektoratets vurdering at årlige kull bør ligge i øvre del av dette intervallet.

I likhet med andre rovviltarter skal forvaltningen av ulv sikre levedyktige bestander samtidig som den skal avverge skader på husdyr. 

Ulvebestanden i Norge

Ettersom det er få ulv i Norge, og at Stortinget har fastsatt detaljerte mål for forvaltningen, har vi en omfattende overvåkning av bestanden.

Les mer om status for ulvebestanden i Norge på Miljøstatus:

Opprinnelsen til dagens bestand var tre ulver som på 1980- og 90-tallet utvandret fra den finsk-russiske bestanden. Som følge av dette er innavl den største utfordringen i arbeidet med å sikre ulvens overlevelse i Skandinavia på lang sikt.

For å kartlegge hvor mange ulver det er innenfor et revir og finne slektskapet mellom dem, samles ekskrement- og hårprøver fra ulven. Innsamlingen av prøver og tradisjonell sporing og registrering av valpekull danner grunnlaget for overvåking av ulvebestanden.

DNA-analyser har vist at hele ulvebestanden i Skandinavia er nært beslektet, i de aller fleste tilfeller på nivå med søsken. Slik innavl fører blant annet til sterilitet og færre og mindre valpekull.

Ulvebestanden i Skandinavia vil ikke være levedyktig på lang sikt uten jevnlig innvandring og etablering av dyr fra den finsk-russiske bestanden.

Innvandrende finsk-russiske ulver og deres avkom, såkalte genetisk verdifulle individ, har et sterkere vern mot felling.

Jakt og felling

Lisensfelling er det viktigste verktøyet for å regulere bestanden av ulv.

Utover lisensfelling kan skadefelling benyttes for å avverge skade på sau, tamrein og andre husdyr.

Ved skadefelling av ulv kan statsforvalteren gjøre unntak fra forbudet mot bruk av såkalt løs på drevet halsende hund.

Les mer om felling av rovvilt:

Se oversikt over felte ulver:

Lisenskvoter

Lisensfellingen utenfor forvaltningsområde for ulv varer fra 1. desember til 31. mai. Lisensfelling innenfor forvaltningsområde varer fra 1. januar til 15. februar.