Ulven regnes som kritisk truet

I Norge ble ulven midlertidig fredet i 1971, og den ble varig fredet i 1973. Ulv er klassifisert som kritisk truet på den norske rødlista for arter fra 2021, mens den er klassifisert som truet i Sverige.

Ulvebestanden i Norge og Sverige er relativt isolert fra andre bestander, og innavl er en stor utfordring.

Innavl kan avgjøre om bestanden er levedyktig på sikt. Ulv som vandrer inn fra den finsk/russiske bestanden i framtida kan derfor ha stor betydning for den skandinaviske ulvebestandens levedyktighet framover.

I Norge finnes ulv i de sørøstlige delene av landet – i Innlandet, Oslo og Viken. Enkeltdyr kan likevel streife svært langt, og kan i prinsippet dukke opp hvor som helst på fastlandet. 

Ulv etablerer seg i flokker som kan produsere årlige valpekull. En flokk vil opptre i et område og markere eierskap for dette reviret.

Det ble vinteren 2023-2024 påvist 74-76 ulver i Norge, hvorav 42-44 med helnorsk tilhold og 32 med tilhold på begge sider av riksgrensen mot Sverige. I tillegg ble det registrert fire ulver på vandring i mars, altså til sammen 78-80 ulver i registreringsperioden.

Forvaltning av ulv

Dagens norske rovviltpolitikk skal sikre en bærekraftig forvaltning av den norsk-svenske ulvebestanden, en fortsatt aktiv og allsidig bruk av utmarksressursene og et levende lokalsamfunn. For å få til dette må forvaltningen ta hensyn til ulike interesser i forskjellig områder.

Stortinget har satt som mål at vi i Norge skal ha fire til seks årlige ungekull av ulv. Tre av disse kullene skal være i flokker hvor hele reviret ligger i Norge. Ungekull i grenserevir, som har leveområde både i Norge og Sverige, teller som et halvt kull.

På grunn av innavl og tilfeller av ulovlig felling er det Miljødirektoratets vurdering at årlige kull bør ligge i øvre del av dette intervallet.

I likhet med andre rovviltarter skal forvaltningen av ulv sikre levedyktige bestander samtidig som den skal avverge skader på husdyr. 

Ulvesonen - forvaltningsområde for ulv

I Norge har Stortinget fastsatt en ulvesone hvor det er mål om at revirene produserer et visst antall ungekull, i forvaltningen kalt ynglinger. Utenfor ulvesonen er det ikke mål om at ulvene etablerer seg.

Overvåking av ulv i Norge

Ettersom det er få ulv i Norge, og at Stortinget har fastsatt detaljerte mål for forvaltningen, har vi en omfattende overvåkning av bestanden.

Den opprinnelige ulvestammen i Norge og Sverige døde ut på 1960-tallet. Dagens bestand stammer fra tre finsk-russiske ulver som etablerte seg i sørlige deler av Norge og Sverige på 1980- og 90-tallet. Senere har ytterligere fire finsk-russiske ulver blitt en del av den reproduserende svensk-norske bestanden.

Ulvestammen i Norge og Sverige blir registrert og kartlagt kontinuerlig. Dyrene spores på snøen om vinteren, og gjennom hele året samles og analyseres DNA fra hår og ekskrementer.

DNA-overvåkning

DNA-analyser har vist at hele ulvebestanden i Skandinavia er nært beslektet, i de aller fleste tilfeller på nivå med søsken. Slik innavl fører blant annet til sterilitet og færre og mindre valpekull.

Ulvebestanden i Skandinavia vil ikke være levedyktig på lang sikt uten jevnlig innvandring og etablering av dyr fra den finsk-russiske bestanden. Innvandrende finsk-russiske ulver og deres avkom, såkalte genetisk verdifulle individ, har et sterkere vern mot felling.

Lisensfelling og skadefelling

Felling av ulv skal være unntak, og kan kun tillates hvis bestandens overlevelse ikke trues av fellingen, og det ikke finnes noen annen tilfredsstillende løsning.

I dag skjer avliving av ulv gjennom lisensfelling og skadefelling. Det er ikke åpnet for ordinær jakt på ulv. 

Lisensfelling skilles fra ordinær jakt ved at fellingen er skademotivert, og ikke som høsting av et overskudd. Lisensfelling vil si at det åpnes for å avlive et bestemt antall ulv innenfor et eller flere geografisk avgrensede områder for jegere med lisens for lisensfelling av ulv. Lisensfelling skal være det viktigste verktøyet for å regulere ulvebestanden.

Skadefelling er avliving av en bestemt ulv for å avverge skade på sau og tamrein, eller for å ivareta andre interesser av vesentlig betydning.

Ved skadefelling av ulv kan statsforvalteren gjøre unntak fra forbudet mot bruk av såkalt løs på drevet halsende hund.

Lisenskvoter

Lisensfellingen utenfor forvaltningsområde for ulv varer fra 1. desember til 31. mai. Lisensfelling innenfor forvaltningsområde varer fra 1. januar til 15. februar.

Miljødirektoratets rolle

Miljødirektoratet har det nasjonale ansvaret for rovviltforvaltningen. Vi behandler søknadene om midler til konfliktdempende tiltak på nasjonalt nivå innen kunnskapsinnhenting og informasjon. Miljødirektortatet er også klageinstans på vedtak fattet av statsforvalteren.

SNO er Miljødirektoratets feltorgan, og utfører alt feltarbeid knyttet til rovvilt, blant annet sporing i felt og skadedokumentasjon.

Kommunens ansvar

I Norge har vi en regional forvaltning av rovvilt, hvor kommunene har en begrenset rolle. Les mer om kommunenes rolle:

Internasjonale avtaler som omfatter ulv

Bernkonvensjonen er en forpliktende internasjonal avtale der målet er å verne om ville dyr og planter i Europa. Den legger særlig vekt på å verne truede og sårbare arter, og dyrearter som vandrer over større områder.

Ulven står oppført på konvensjonens liste II, som omfatter arter som skal beskyttes.

Ulven er også ført opp i CITES-konvensjonen, som regulerer internasjonal handel med truede ville dyr og planter. Den står oppført i vedlegg II som omhandler arter det er viktig å kontrollere omsettingen av.

Norge har ratifisert begge konvensjonene.

Veiledere

Regelverk