Krykkja er en sterkt truet sjøfugl som søker tilhold i byene flere steder langs norskekysten.

For å redusere problemer med krykkje, må du etablere fugleavvisende tiltak før de første parene samler seg på hekkeplass. Slike tiltak vil imidlertid ikke fungere uten at det blir satt av et egnet sted hvor krykkjene kan hekke.

Det er viktig at privatpersoner, næringsliv og kommunen samarbeider tett, slik at dere kan tilrettelegge et område for hekking der krykkja utgjør minst problemer.

Dette bør kommunen gjøre

Kommunen har plikt til å ivareta krykkja gjennom sitt planarbeid.

Løsninger må vurderes helhetlig i byplanlegging, med forebyggende tiltak i konfliktfylte områder, kombinert med tilrettelegging andre plasser.

Tiltak vil ha ulik effekt fra sted til sted, også gjennom sesongen. Derfor vil vi anbefale at kommunene legger til rette for samarbeid i en tverretatlig rådgivende gruppe, sammen med representanter for næringslivet og privatpersoner.

Miljødirektoratet bistår gjerne med erfaringer og konkrete tips.

Norsk Institutt for Naturforskning (Nina) koordinerer forskningen på krykkje og kan bidra med anbefalinger på ulike tiltak.

Kommunen kan

• informere om krykkjas tilstedeværelse for å endre bevisstheten til bedre sameksistens
• vurdere hvor dere skal iverksette fugleavvisende tiltak og hvor dere skal tilrettelegges for hekking
• sette opp fugleavvisere der det er nødvendig, i tett samarbeid med kommunens innbyggere
• planlegge og etablere krykkjehotell og annen tilrettelegging for krykkje i samsvar med plan- og bygningsloven
• etablere dialog med Miljødirektoratet og høste erfaringer i felleskap med andre kommuner med tilsvarende utfordringer
• søke statsforvalteren om tilskudd til vilttiltak som for eksempel krykkjehotell, og be om veiledning fra NINA om plassering

Disse tiltakene har effekt

Før krykkja kommer i land

I perioden fra krykkja har forlatt hekkekolonien i november til den kommer tilbake i februar, kan du prøve ulike tiltak for å forebygge at den etablerer seg.

For at fugleavvisende tiltak skal ha effekt, må du tilrettelegge en alternativ hekkeplass i nærheten av der de hekket i fjor eller der du ønsker å fjerne dem.

• Tiltrekk fuglene til den nye hekkeplassen ved å bruke gamle reir, krykkjelyd og plastmåker på reir («dummies»).
• Hvis du ønsker krykkja bort fra flere hus i området, må du etter beste evne sikre at det ikke er andre alternative hekkeplasser på bygninger i nærheten. Etter at de har etablert seg, kan du gradvis flytte installasjonen hvis ønskelig.
• I tettbygde strøk foretrekker krykkja at det er åpent rundt hekkeplassen.

Hvilke fugleavvisende tiltak som fungerer, avhenger av om krykkja allerede har hekket på bygget eller ikke:

Forebygge reirbygging der krykkja ikke har hekket tidligere

Disse tiltakene kan ha effekt hvis krykkja ikke har hekket på bygget tidligere:

• fire-gel som reflekterer lys, og som fuglene vil unngå fordi de oppfatter det som ild. Ulike erfaringer tilsier likevel at dette er noe de fleste arter venner seg til
• strømkabler kan ha effekt, men krever ettersyn. De taper effekt hvis de er tilgriset
• glatte tak hvor reirene ikke sitter fast
• rovfugldrager, gitt at disse flyttes regelmessig. Krykkja venner seg til skremsler, men de kan fungere en kort stund

Forebygge at krykkjene etablerer seg på samme sted som i fjor

Disse tiltakene kan ha effekt for å unngå at krykkja etablerer seg på samme sted som i fjor:

• netting med maks maskevidde på 3 cm på fasade eller vinduer
  • Du må dekke alle aktuelle avsatser ned til 2 m over bakken.
  • Tiltaket krever vedlikehold for å unngå at skadet eller opprevet nett fanger fugler.
  • Armerte stive nett er sikrere enn løs not og annen netting som brukes til sikring av frukt og bær. Ved restaurering og oppsetting av nye bygg, kan kommunen kreve glatte tak der reirene ikke får feste.
• tråder på typiske sitteplasser, på gesimser, fasade, vindusbrett og takutstikk der fuglene ofte bygger reir og sitter for å observere og følge med
• tråder på taket og eventuelt fasader med rundt 20 cm mellomrom og 30 cm opp fra taket før hekking
  • Vent med oppspenning av tråder til taket er fritt for snø.
  • Vær forsiktig med bruk av nett som fuglene kan sette seg fast i.
  • Følg med etter oppsetting om trådene fungerer, og om det er behov for ekstra tetting på steder hvor krykkja kommer seg under.
• skråbord på utstikk

Fra februar og fram til reirbygging

I perioden fra krykkjene er kommet i land og fram til de bygger reir, kan du prøve å hindre reirbygging.

Fuglene må kontinuerlig overvåkes frem til reirbygging, og det må settes av tid og ressurser i kommunen til å treffe nødvendige tiltak for å hindre tilgang til problematiske bygg og områder.  

Her er noen tiltak du kan prøve:

• Skråbord på avsatser er det enkleste og tryggeste tiltaket for å hindre de å bygge reir.
• Vandrende tau/vaier som med hjelp av en elektrisk motor via ett trinsesystem fører ett tau/vaier frem og tilbake over taket.
• Netting med maks maskevidde på 3 cm på fasade eller vinduer.
  • Du må dekke alle aktuelle avsatser ned til 2 m over bakken.
  • Tiltaket krever vedlikehold for å unngå at skadet eller opprevet nett fanger fugler.
  • Armerte stive nett er sikrere enn løs not og annen netting som brukes til sikring av frukt og bær. Ved restaurering og oppsetting av nye bygg, kan kommunen kreve glatte tak der reirene ikke får feste.

Under hekkeperioden

Når reir er under bygging eller påbygging, må krykkjene få ro til å gjennomføre hekking.

I hekkeperioden er unødig skade og lidelse på fuglene og deres reir forbudt. Det samme er unødig jaging og annen forstyrrelse.

Hvis alle tiltak er utprøvd, og krykkjenes tilstedeværelse allikevel medfører allmenn helse- og sikkerhetsrisiko eller andre skader på offentlige interesser av vesentlig betydning, skal Miljødirektoratet kontaktes for vurdering.