Slik forvaltes villreinen
Villrein lever i fjellområder i Sør-Norge og flytter seg i liten grad mellom disse områdene. Målet for forvaltningen er å ta vare på arten og dens leveområder. Nesten hele den europeiske bestanden av villrein lever i Norge.
Villrein er en såkalt ansvarsart, som vi er særlig forpliktet til å ta vare på. Denne arten forvaltes derfor på en annen måte enn de tre andre hjorteviltartene, elg, hjort og rådyr. Forvaltningen er organisert i 24 villreinområder.
Det er viktig at antall rein er tilpasset tilgangen på beite. Størrelsen på bestandene reguleres gjennom villreinjakt, som har lange tradisjoner i Norge.
Villrein trenger store leveområder og skyr menneskers aktivitet. Den største trusselen mot villrein i dag er inngrep som bygging av hytter, veier og kraftanlegg. Dette innskrenker og deler opp leveområdene.
Ivareta villreinens leveområder
Kommuner og andre myndigheter har ansvaret for å hindre skade på villreinens leveområder, gjennom bruk av plan- og bygningsloven og annet lovverk.
Alle kommuner som har villreinområder innenfor kommunegrensa eller grenser til slike områder, bør vurdere hvordan de kan ta hensyn til villreinen i sine arealplaner.
Veileder til kommunen om villrein og miljøhensyn i arealplanlegging
Regionale planer
Ti av de 24 villreinområdene har status som nasjonale villreinområder. Det er laget regionale planer for disse områdene som skal balansere bruk og vern. De skal legges til grunn for kommunens arealplanlegging.
Mer om regionale planer på Villrein.no
Kvalitetsnorm for villrein
En kvalitetsnorm for å ta vare på villreinen ble fastsatt av Klima- og miljødepartementet sommeren 2020. Kvalitetsnormen setter krav til 1) bestandsforholdene, 2) lavbeitene og 3) leveområde og menneskelig påvirkning. Hvis de fastsatte kravene ikke nås, skal tiltak settes i gang for å bedre miljøtilstanden. Normen er retningsgivende. Dette følger av naturmangfoldloven § 13
Organisering
Forvaltning av bestandene av villrein ivaretas i stor grad regionalt og lokalt.
Tilskudd
Miljødirektoratet og villreinnemdene forvalter flere tilskuddsordninger som skal bidra til en bedre forvaltning av villrein.
- Villreinfjellet som verdiskaper stimulerer til bred verdiskaping og bidrar til å gjennomføre de regionale planene for nasjonale villreinområder.
- Tilskudd til vilttiltak for å løse praktiske oppgaver, informere eller stimulere til tiltak. Organisasjoner kan søke på ordningen. Ordningen omfatter også forskning og utvikling knyttet til dokumentasjon og overvåking av naturmangfold, lokale vilttiltak og sentrale utviklingstiltak.
- Tilskudd til lokale villreintiltak. Inntektene fra fellingsavgiftene fordeles årlig av villreinnemdene til lokale tiltak etter søknad. Ta kontakt med aktuell nemnd for mer informasjon.
Statlig viltfond
Inntektene fra jegeravgiften går til Jegerregisteret, Hjorteviltregisteret, Statistisk sentralbyrå, Det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt, tilskudd til forskning og utvikling og drift av villreinnemdene.
Noen av fondsmidlene fordeles lokalt via fylkeskommune og statsforvalteren.
Overvåking
Miljødirektoratet finansierer to overvåkingsprogram for hjortevilt. De gir kunnskap om bestandene og helsetilstanden deres, så artene kan forvaltes på en best mulig måte.
Rapportering fra jakt og fallvilt danner grunnlaget for god overvåking.
Skrantesjuke på villrein
I 2016 ble det oppdaget skrantesjuke på villrein i Nordfjella villreinområde. I 2017 ble hele bestanden i Nordfjella sone 1 tatt ut, med mål om en senere gjeninnføring av en frisk villreinbestand. I 2020 ble det oppdaget skrantesjuke på villrein i Hardangervidda villreinområde.
Miljødirektoratet samarbeider med Mattilsynet om å kartlegge utbredelsen av sykdommen og forhindre spredning.