Villrein er vurdert til nær truet
I dag finnes det omtrent 20 000 villrein i Norge. Arten lever i fjellområder i Sør-Norge.
Opprinnelig fantes det villrein i hele landet, men mye har endret seg i løpet av de siste hundre årene. I nord ble det en gradvis overgang til tamreindrift og de siste villreinflokkene der forsvant på 1800-tallet. Villreinflokkene i Sør-Norge holdt på å bli utryddet på grunn av overhøsting omkring samme tid.
Utbygging og menneskelig aktivitet har ført til en oppsplitting av arealene villreinen kan bruke. Villreinen som tidligere kunne forflytte seg ganske fritt innenfor fire store sammenhengende fjellområder i Sør-Norge, bruker i dag 24 mer eller mindre adskilte områder. Presset på leveområdene har økt gjennom hele 1900-tallet og pågår fortsatt. Sykdom og klimaendringer er også del av utfordringsbildet i dag.
Nesten hele den europeiske bestanden av villrein lever i Norge, noe som gjør den til en ansvarsart, som vi er særlig forpliktet til å ta vare på. Villreinen er vurdert som nær truet i den norske rødlista for arter 2021.
Sterkt påvirket av menneskelig aktivitet
Villrein trenger store leveområder og skyr menneskers aktivitet. Den største trusselen mot villrein i dag er inngrep som bygging av hytter, veier og kraftanlegg. Dette innskrenker og deler opp leveområdene og begrenser reinens naturlige levemåte og vandringer. Små bestander på mindre, adskilte områder er mer sårbare for påvirkninger som for eksempel snøskred. Andre trusler er klimaendringene, utfordringer knytt til beitenæringen slik som overføring av sjukdom og parasitter, og mye ferdsel i fjellet.
Menneskelig aktivitet kan føre til at villreinen blir forstyrret og ikke får beite i fred. Dette kan påvirke villreinens helse, gjennom mindre mulighet til å bygge opp kroppsreserver i form av fett, som er viktig for overlevelse gjennom vinteren, og for at simlene skal kunne bære fram kalver.
Det finnes en rekke muligheter for å begrense eller regulere konflikter mellom villrein og menneskelig ferdsel. Her er noen eksempler:
- tilpasse sti- og løypelegging
- stenge turisthytter deler av året
- planlegge utbygging av hytter, reiselivsbedrifter og turløyper ut fra kunnskap om villreinens trekkveier og sårbare områder
- informasjon og atferdsrettede tiltak
- sertifisere naturbaserte reiselivsoperatører
- stopp- og parkeringsforbud på veistrekninger som er naturlige utgangspunkter for ferdsel inn i sårbare villreinområder
Slik forvaltes villreinen
Villrein er en ansvarsart, som vi er særlig forpliktet til å ta vare på. Målet for forvaltningen er å ta vare på arten og dens leveområder.
At det er behov for en innskjerping av forvaltningen for å oppnå dette ble slått fast da villreinen fikk en egen stortingsmelding i 2024 (Meld. St. 18 – Ein forbetra tilstand for villrein).
Størrelsen på bestandene reguleres hovedsakelig gjennom villreinjakt, som har lange tradisjoner i Norge. Et formål med jakt er å opprettholde god balanse mellom antall dyr og beitetilgang, og unngå overbeiting. Fordi villreinen lever i flokk er jaktforvaltningen litt annerledes organisert enn for de tre andre hjorteviltartene elg, hjort og rådyr. Jaktuttaket kan også påvirke kjønnsbalanse, aldersbalanse, produktivitet og genetikk.
De store utfordringene i forvaltningen er å stanse tapet av villreinens leveområder, og redusere forstyrrelser. Det er tyngre å reversere tapet, men noen steder kan restaurering bidra til at gamle trekkpassasjer eller arealer som er tapt kan tas i bruk igjen. Når villreinen kan bruke store sammenhengende områder gir det grunnlag for friske og robuste villreinbestander.
Arealforvaltningen skal generelt ta hensyn til villreinens behov for leveområder. Vern er i tillegg et virkemiddel som bidrar til å sikre arealer for villreinen.
Kommuner og andre myndigheter har ansvaret for å hindre skade på villreinens leveområder, gjennom bruk av plan- og bygningsloven og annet lovverk.
Alle kommuner som har villreinområder innenfor kommunegrensa eller grenser til slike områder, bør vurdere hvordan de kan ta hensyn til villreinen i sine arealplaner.
Ti av de 24 villreinområdene har status som nasjonale villreinområder. Det er laget regionale planer for disse områdene som skal balansere bruk og vern. De skal legges til grunn for kommunens arealplanlegging.
Planene skal fastsette en langsiktig arealforvaltning der villreinens behov skal sees i sammenheng med andre brukerinteresser i fjellområdene.
Fylkeskommunene har i felleskap med kommunene laget regionale planer for villreinområdene Snøhetta og Knutshø, Rondane og Sølnkletten, Forollhogna, Reinheimen-Breheimen, Hardangervidda, Nordfjella, Setesdals Austhei og Setesdal-Ryfylke.
Planene er godkjent av Klima- og miljødepartementet.
24 villreinområder
Forvaltningen er organisert i 24 villreinområder. Ti av disse er definert som nasjonale villreinområder. Villreinen forflytter seg i svært liten grad mellom disse områdene.
Kvalitetsnorm for villrein
Kvalitetsnormen for villrein er et trafikklyssystem som sier hvor god tilstanden for villreinen i hvert enkelt villreinområde er, og hvor det bør settes inn forvaltningstiltak.
Kvalitetsnormen setter krav til:
- bestandsforholdene,
- lavbeitene
- leveområde og menneskelig påvirkning.
Hvis de fastsatte kravene ikke nås, skal tiltak settes i gang for å bedre miljøtilstanden. Normen er retningsgivende. Dette følger av naturmangfoldloven § 13.
Klima- og miljødepartementet skal utarbeide en plan for hvordan kvaliteten tilstanden likevel kan bedres i villreinområder med dårlig tilstand, i samråd med andre berørte myndigheter.
Målet er at alle villreinområder skal ha middels tilstand eller bedre. På lengre sikt er målet at de ti nasjonale villreinområdene skal ha god tilstand.
Overvåking
Miljødirektoratet finansierer datainnsamling og analyser for å oppdatere klassifiseringen etter kvalitetsnormen for villrein hvert fjerde år. Vi har i tillegg to overvåkingsprogram for hjortevilt som villrein er del av. Overvåkingen gir kunnskap om bestandene og helsetilstanden deres, så artene kan forvaltes på en best mulig måte. Rapportering fra jakt og fallvilt danner grunnlaget for god overvåking.
Miljødirektoratets rolle
Miljødirektoratet har det sentrale forvaltningsansvaret for villrein. Vi oppnevner villreinnemndene og legger rammene for villreinjakt gjennom forskrifter og veiledere. Vi kartlegger også kunnskapsbehov, finansierer forskning og overvåkning og gir faglige råd om forvaltning av villrein og villreinens leveområder. Vi har også veiledning for kommuner, statsforvaltere og andre i spørsmål knyttet til arealforvaltning og konsekvensutredning.
Miljødirektoratets feltapparat Statens naturoppsyn foretar rutinemessig kontroll av villreinjegere. Hovedformålet er å bedre jaktutøvelsen og forebygge straffbare handlinger.
Det vil bli endringer fra 1. januar 2025 når ansvaret for høstbart vilt overføres til Landsbruksdirektoratet. For villrein er det snakk om oppgaver innenfor bestandsforvaltningen der det overordnede ansvaret ligger til LMD, men ansvarsdelingen er ikke endelig avklart.
Kommunens ansvar
Kommunen må ta hensyn til villreinområder og grenser mot slike områder i sin arealplanlegging, veiledningsoppgaver knyttet til næring og i øvrig relevant kommunal myndighetsutøvelse.
Andre myndigheter
Fordi arealbruk og aktiviteter i og inntil villreinområdene angår så mange av oss, er det mange ulike “spor” å følge for å få ned belastningen, og mange som kan bidra. Villreinhensyn skal inngå i beslutninger hos alle sektormyndigheter, for eksempel.
Forvaltning av bestandene av villrein ivaretas i stor grad regionalt og lokalt. Under følger de myndighetene som enten har spesielle oppgaver knyttet til villreinforvaltningen, eller styrer de mest sentrale forvaltningsverktøyene.
Skrantesjuke på villrein
I 2016 ble det oppdaget skrantesjuke på villrein i Nordfjella villreinområde. I 2017 ble hele bestanden i Nordfjella sone 1 tatt ut, med mål om en senere gjeninnføring av en frisk villreinbestand. I 2020 ble det oppdaget skrantesjuke på villrein i Hardangervidda villreinområde.
Miljødirektoratet samarbeider med Mattilsynet om å kartlegge utbredelsen av sykdommen og forhindre spredning.