Kostnadene produsent skal dekke er begrenset til de nødvendige kostnadene ved å separat innsamle, transportere, materialgjenvinne eller på annet vis behandle avfall fra den emballasje den setter på det norske markedet i henhold til kravene i forskriften. Dette står i avfallsforskriften § 7-8. 

At kostnadene skal være nødvendige innebærer at den kompensasjonen produsenten betaler til kommuner og næringsaktører/andre innsamlere for den jobben de gjør med separat innsamling og påfølgende håndtering av emballasjeavfallet, ikke skal overstige de kostnadene som er nødvendige for å gjøre dette på en kostnadseffektiv måte. 

Produsentene må dekke kostnadene som er nødvendig uavhengig av avfallets kvalitet.

Kravet til kostnadsdekning innebærer at produsent skal dekke kostnadene til håndtering av avfall fra emballasjen den setter på markedet. Av praktiske hensyn må beregningen av kostnadene baseres på hva det koster å håndtere den typen emballasje produsent setter på markedet, fremfor å være knyttet til den konkrete emballasjen. Hvis produsent for eksempel setter melkekartonger på markedet, kan kostnadene beregnes basert på emballasjekartong.  

Kravet til kostnadsdekning er begrenset til den mengden produsent har satt på markedet. Det innebærer at en produsent som setter 1 tonn emballasje på markedet, ikke skal dekke kostnader for separat innsamling og videre håndtering av mer enn 1 tonn emballasjeavfall.  

Kostnadsdekningen begrenses ikke av innsamlingsplikten 

Kravet til kostnadsdekning i avfallsforskriften § 7-8 er uavhengig av kravet i § 7-9 bokstav a om å sørge for separat innsamling av en mengde som er tilstrekkelig til å nå materialgjenvinningsmålene. Dette innebærer at produsenten i eksempelet ovenfor skal dekke kostnader til håndtering av alt emballasjeavfall inntil 1 tonn, selv om den bare trenger å sørge for innsamling av 800 kg for å oppfylle plikten til separat innsamling i § 7-9 bokstav a.   

Kravet til kostnadsdekning gjelder ikke for emballasjeavfall fra privat importert emballasje eller emballerte produkter, se mer i faktaboks under.

Endringene trådte i kraft 1. juli 2025. Det vil si at kontrakter om kostnadsdekning skal vise til at de nødvendige kostnadene dekkes fra 1. juli 2025. Dersom produsentene ikke dekker de nødvendige kostnadene til separat innsamling og etterfølgende håndtering fra 1. juli 2025, er de i brudd med forskriften.

Separat innsamling kan utføres ved henteordning og/eller bringeordning. For flere emballasjematerialer som inngår i husholdningsavfallet, er det krav om separat innsamling ved henteordning. Kommunene har anledning til å benytte en bringeordning i visse tilfeller, blant annet i tettbebygde strøk for innsamling av glass- og metallemballasje. Dette står i avfallsforskriften kapittel 10a. 

For plast- og metallemballasje, kan separat innsamling erstattes av annen sortering. Dette er kun et alternativ til kildesortering der annen sortering gir minst like høy utsorteringsandel og andel som materialgjenvinnes som ved kildesortering. 

Per i dag vil annen sortering si ettersortering av restavfallet i sentralsorteringsanlegg, der plast- og metallemballasje sorteres ut etter at disse er samlet inn sammen med restavfallet. Når produsent skal dekke de nødvendige kostnadene for separat innsamling, vil det også gjelde nødvendige kostnader ved sentralsortering i de kommunene der denne løsningen er valgt. 

Det kan være ulike innsamlingsløsninger for boliger, fritidseiendommer og næringsaktører. 

For emballasjeavfall fra husholdningene vil valg av løsning for separat innsamling følge av avfallsforskriften kapittel 10a. Som nevnt over vil dette i de fleste tilfeller være en henteordning, og det følger derfor at produsent skal dekke de nødvendige kostnader kommunen har til å separat samle inn emballasjeavfall ved en henteordning. 

For næringsavfall stilles det ingen krav til konkret innsamlingsløsning, og produsentene kan, gjennom produsentansvarsselskapene, fritt velge en hente- eller en bringeordning. I tilfeller der en bringeordning benyttes kan avfallsbesitter ha kostnader med å få fraktet emballasjeavfallet til innsamlingspunktet, men skal ikke ha kostnader ved mottaket av emballasjeavfallet ved et innsamlingspunkt. 

Veiledning om separat innsamling 

Aktører som separat samler inn og håndterer emballasjeavfall har kostnader som skal dekkes av produsent. Plikten til å dekke kostnader er begrenset til de nødvendige kostnadene, som ikke er det samme som de totale utgiftene en aktør har til å samle inn og håndtere emballasjeavfall.

Ulike geografiske betingelser

Nødvendige kostnader for separat innsamling og håndtering av emballasjeavfall fra husholdningene vil variere fra kommune til kommune, på grunn av variasjon i blant annet avstander, befolkningstetthet, type løsning og aktørenes effektivitet. I tillegg vil kostnadene kunne variere over tid på grunn av for eksempel sesongvariasjoner, endringer i prisene på energi, råvarer og transporttjenester.

Dette er faktorer som skal tas hensyn til i beregningen av de nødvendige kostnadene. Det skal derfor ikke benyttes et gjennomsnitt for hele landet ved beregning av kompensasjonene med mindre partene er enig om dette.

Kostnadsdekningen skal ikke overstige de kostnadene som er nødvendige for å gjøre dette på en kostnadseffektiv måte. 

Krav til dokumentasjon

For at myndighetene skal kunne kontrollere og føre tilsyn med at produsentene oppfyller sine plikter til kostnadsdekning, skal produsentansvarselskapene ha kunnskap og dokumentasjon om hvordan plikten til kostnadsdekning i avfallsforskriften § 7-8 oppfylles. Det vil si at produsentansvarsselskapene må dokumentere det som ligger til grunn for kostnadsdekningen. Dette står i avfallsforskriften § 7-16. 

Dokumentasjonene skal foreligge i minst 5 år, og være tilgjengelig ved kontroll eller når myndighetene fører tilsyn. 

Noe emballasjeavfall kan være ettertraktet som råvare til nye materialer og derfor ha positiv verdi. Dette skal tas hensyn til ved beregning av de nødvendige kostnadene. Inntekter fra salg av emballasjeavfall, materialgjenvunnet råvare eller andre inntekter relatert til emballasjeandelen i avfallet skal tas med i beregningen av de nødvendige kostnadene til separat innsamling og etterfølgende transport og behandling.

Produsent skal ikke dekke alle kostnader som en kommune, et interkommunalt selskap (IKS) eller en annen aktør har når de samler inn emballasjeavfall fra husholdninger.

Eksempler på når produsent skal dekke en forholdsmessig andel av de nødvendige kostnadene:

• emballasjeavfall blir samlet inn sammen med lignende avfall av lignende materialtype, men som ikke er emballasje (for eksempel papiremballasje og aviser)
• innsamling og mellomlagring skjer med samme kjøretøy og personell som annet avfall (for eksempel når avfallsfraksjoner som rest- og matavfall samles inn samtidig på samme innsamlingsrute)
• plast- og metallemballasjeavfall samles inn og sorteres på annen måte enn kildesortering (sentralsortering) som gir minst like høy utsorteringsandel og andel emballasjeavfall som forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes som ved kildesortering. 

Denne forholdsmessige andelen skal reflektere mengden emballasjeavfall som er separat innsamlet og transportert. Det er kommunene som må dekke kostnadene for å skaffe informasjon om fordelingen. Dette kan være kartlagt i forbindelse med en avfallsanalyse av relevant avfallsfraksjon eller basere seg på kontraktene som er inngått mellom kommunene og renovatør/innsamler for den aktuelle innsamlingen.

De nødvendige kostnadene er knyttet til flere kostnadselementer. Under er det listet
kostnadselementer som skal med i beregningen av de nødvendige kostnadene som produsent skal dekke.

Denne listen er ikke uttømmende, men gir en indikasjon på hvilke elementer som skal inkluderes.

Listen kan være relevant som veiledning også ved separat innsamling og videre transport og behandling av emballasjeavfall fra næring. 

Produsent skal kun dekke de nødvendige kostnader for emballasjeavfall som tilsvarer den mengde emballasje de setter på markedet som er separat innsamlet. 

Det er bare de nødvendige kostnadene kommunene får dekket av produsentansvarsselskapene. De øvrige kostnadene må kommunene dekke gjennom avfallsgebyret basert på selvkostprinsippet.

Under følger kostnadselementer som ikke skal med i beregningen av de nødvendige kostnadene, og derfor må dekkes av kommunene gjennom gebyrene. Det samme gjelder for private aktører som samler inn næringsavfall, det er de nødvendige kostnadene som skal dekkes.