Mer emballasjeavfall – stabil andel materialgjenvinning
I 2021 ble det generert nesten en million tonn emballasjeavfall i Norge. Mengden emballasjeavfall sank, mens andelen som materialgjenvinnes har holdt seg på rundt 50 prosent de siste årene.
Det meste av emballasjeavfallet gjenvinnes
Graden av materialgjenvinning påvirkes av krav fra myndighetene, i tillegg til pris og tilgjengelig kapasitet i markedet. Emballasjeavfall som ikke materialgjenvinnes, blir i hovedsak sendt til forbrenning med energiutnyttelse. Dette regnes også som gjenvinning.
- Plast: Det er store miljø- og klimagevinster ved å materialgjenvinne plastemballasje. I 2021 ble ca. 28 prosent av plastemballasjen fra norske husholdninger og næringsliv materialgjenvunnet.
- Glass: Glass som materialgjenvinnes brukes blant annet til å produsere nye produkter av glass, glassopor, isolasjon, byggeblokker og glassbetong. I 2021 oppsto det om lag 101 000 tonn glassemballasje i Norge, og ca. 83 prosent av dette ble samlet inn og materialgjenvunnet. Det er en egen miljøavgift på drikkevareemballasje av glass. Jo høyere innsamling returselskapene klarer, desto lavere avgift får produsentene.
- Metall: Det meste av metallet som gjenvinnes i Norge kommer fra bilvrak, men mye metallemballasje samles også inn. I 2021 ble det samlet inn ca. 28 000 tonn metallemballasje gjennom returselskapene. Rundt 92 prosent ble materialgjenvunnet.
- Papir: Emballasje og trykksaker utgjør hoveddelen av papiravfallet i Norge. Om lag 79 prosent av papir- og kartongemballasjen som samles inn går til materialgjenvinning, mens resten i hovedsak går til forbrenning med energiutnyttelse.
Materialgjenvinning gir miljøgevinst
Når emballasjeavfall materialgjenvinnes betyr det at avfallet brukes til å lage nye produkter, og dermed erstatter bruk av nye råvarer.
Materialgjenvinning gir reduserte klimagassutslipp, redusert energi- og vannforbruk og andre positive miljøeffekter. Miljøgevinsten er særlig stor for plastemballasje og metallemballasje.
Omsmelting av metallemballasje gir både mindre utslipp av klimagasser og krever mindre energi, enn framstilling av nytt metallråstoff.
Returordninger for emballasje
Norsk regelverk for emballasjeavfall er i stor grad en implementering av EUs direktiv om emballasje og emballasjeavfall.
Regulering av drikkevareemballasje
Det meste av emballasjen til drikkevarer er regulert gjennom avfallsforskriftens kapittel 6 og avgifter (miljøavgift og grunnavgift).
Miljøavgiften skal forhindre forsøpling og stimulere til gjenvinning. Jo høyere innsamling av drikkevareemballasje de godkjente returselskapene klarer, desto lavere miljøavgift får produsentene. Miljødirektoratets årlige vedtak om returandel for returselskapene ligger til grunn for reduksjon av miljøavgiften.
Grafen under viser Miljødirektoratets vedtak om returandel for perioden 1. juli 2021–30. juni 2022.
Regulering av annen emballasje
Annen emballasje reguleres gjennom kapittel 7 om emballasjeavfall. Kapittel 7 erstatter de tidligere avtalene mellom myndighetene og bransjen (emballasjeavtalene), og trådte i kraft 1. september 2017.
Seks returselskaper er godkjent av Miljødirektoratet, og organiserer innsamlingen og materialgjenvinningen av avfallet.
Bransjen skal arbeide for avfallsforebygging
I henhold til avfallsforskriften kapittel 7 skal bransjen arbeide for å forebygge mengden emballasjeavfall. Dette skal bidra til å redusere avfallsmengdene i Norge.
- Materialgjenvinning er enhver form for gjenvinning der avfallsmaterialer brukes til fremstilling av stoffer eller løsøregjenstander som ikke er avfall.
- For eksempel kan plastflasker brukes til å produsere nye plastflasker, eller andre typer plastemballasje.
- Bruk av avfall til fremstilling av energi eller materialer som skal brukes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinning.