Hva er emballasje?
Emballasje er ethvert produkt som brukes til innpakking, beskyttelse, håndtering eller levering fra produsent til bruker, og til presentasjon av varer. Varer kan være råvarer og ferdigprodukter. Emballasje kan bestå av materialer av hvilken som helst art.
Materialer som ofte brukes til emballasje er plast, papp, papir, glass, metall, tre eller en blanding (komposittemballasje). Men det finnes også eksempler på emballasje som består av for eksempel porselen, keramikk, kork eller tekstil.
Definisjonen følger av avfallsforskriften § 7-3 bokstav a
Ved vurderingen av om noe er emballasje, må formålet med produktet vurderes. Hvis formålet ikke oppfyller en emballasjefunksjon, er produktet ikke emballasje.
Eksempler på vurderinger etter definisjonen i § 7-3 om emballasje
1. Et produkt som utgjør en integrert del av et produkt og som er nødvendig for å omslutte, støtte eller bevare produktet i hele dets levetid er ikke emballasje dersom alle deler er bestemt til å brukes eller forbrukes samlet.
Emballasje:
Dersom formålet med en blomsterpotte er å sørge for at en plante kan transporteres fra utsalgssted til destinasjon der planten skal tas ut av blomsterpotten og plantes ut i noe annet, regnes blomsterpotten som emballasje.
Ikke emballasje:
I kontekst der en plante selges i en blomsterpotte hvor det er tenkt at planten skal oppbevares i blomsterpotten i hele plantens levetid, regnes blomsterpotten ikke som emballasje, men som en integrert del av produktet.
Ikke emballasje:
Etuiet som en CP-plate selges i skal beskytte CD-en gjennom hele dens brukstid. Etuiet regnes derfor ikke som emballasje.
2. Et produkt som er utformet for og beregnet på å bli fylt, eller som selges fylt, skal anses som emballasje i den grad den fyller en emballasjefunksjon.
Emballasje:
Poser som selges i forbindelse med betaling av varer i en butikk, der formålet med posen er å transportere varer.
Ikke emballasje:
Poser som selges på rull, der formålet er å transportere avfall.
Emballasje:
Matbeholdere som skal brukes til å selge mat fra en restaurant, dette gjelder selv om matbeholderen selges tom fra framstilleren til restauranten. Det avgjørende er at forbruker kjøper matbeholderen fylt med mat.
Ikke emballasje:
Matbeholdere som selges til forbruker, der formålet er å oppbevare mat for privatpersoner.
3. Emballasjekomponenter og hjelpeelementer som er integrert i emballasjen, skal anses som en del av den emballasjen de er integrert i. Hjelpeelementer som er hengt direkte på eller er festet til produktet, og som fyller en emballasjefunksjon, skal anses som emballasje med mindre de utgjør en integrert del av produktet og alle deler er bestemt til å forbrukes eller disponeres samlet.
Emballasje:
Etiketter som er klistret på et produkt som er emballasje, eller som er festet til produktet.
Ikke emballasje:
Brikken som er festet til produktet og som identifiserer radiofrekvens (RFID brikke/etikett)
Emballasjedefinisjonen i avfallsforskriften kapittel 7 er hentet fra emballasjedirektivet (94/62/EC). I vedlegg 1 av direktivet er det listet opp en rekke eksempler på produkter som er emballasje og produkter som ikke er emballasje, se mer her:
Consolidated TEXT: 31994L0062 — EN — 04.07.2018
Vær oppmerksom på at emballasje-definisjonen som vil gjelde fra 12. august 2026, er noe endret og utvidet i emballasjeforordningen, blant annet blir (fylte) te-poser emballasje etter den nye definisjonen. Se artikkel 3 nr. 1 (1) for hele definisjonen av emballasje i forordningen:
Grunnleggende krav til emballasje
Det er noen grunnleggende krav til emballasjens sammenetning og mulighet for ombruk og gjenvinning. Disse kommer fra EUs emballasjedirektiv. Tilsvarende krav gjelder for alle EU/EØS-land.
Disse grunnleggende kravene finner du i avfallsforskriften kapittel 7 vedlegg I.
Emballasjeforordningen stiller en rekke nye og ytterligere krav til emballasjens sammensetning, størrelse, mulighet for materialgjenvinning og innhold av resirkulerte materialer. Flere av disse kravene blir gjeldende fra 12. august 2026 i hele EU og erstatter EUs direktiv for emballasje og emballasjeavfall.
Lenke til Emballasjeforordningen og EØS-posisjonsnotet når det er publisert
Engangsemballasje og ombruksemballasje
Begrepsavklaringer
Engangsemballasje er emballasje som ikke er ment å brukes mer enn en gang.
Ombruksemballasje er emballasje som er utformet og brakt i omsetning med den hensikt å kunne brukes flere ganger til sitt opprinnelige formål. Ombruksemballasje inngår ofte i et system der innsamling og kontroll er organisert i et lukket system for ombruk eller et pantesystem.
Ombruksemballasje anses som emballasjeavfall først når den ikke kan eller skal brukes flere ganger til sitt opprinnelige formål og blir kassert (kastet).
Emballasjeforordningen kommer med nye krav til ombruksemballasje og dens utforming, og setter målkrav for bruk av ombruksemballasje som berører alle aktører som benytter seg av transportemballasje.
Se artikkel 11, 26, 27, 29 og 30 i emballasjeforordningen for mer informasjon.
Eksempler på ombruksemballasje:
Det er mye transportemballasje som er beregnet for ombruk. Eksempler er ulike IFCO-kasser, bruskasser, paller, kontainerbur. Det utvikles stadig ny ombruksemballasje også rettet mot forbruker, slik som take-away emballasje i kantiner.
Emballasjekategorier
Emballasje har i emballasjedirektivet vært delt inn i primær-, sekundær- og tertiæremballasje, alternativt som salgs-, gruppe- og transportemballasje. Fremover vil særlig sistnevnte inndeling benyttes, ettersom dette er begrepene benyttet i emballasjeforordningen.
Merking på emballasje
Etter avfallsforskriften kapittel 7 om emballasje og emballasjeavfall, er det i dag ingen obligatoriske symboler eller merking som skal påføres emballasjen.
Frivillig merking
Det finnes en nasjonal merkeordning som er frivillig å benytte og som driftes av LOOP. Disse sorteringsmerkene benyttes av mange aktører og fungerer som en god veiledning til forbruker.
Det kommer obligatoriske krav
Det kommer nye krav til merking av emballasjen i den vedtatte forordningen om emballasje og emballasjeavfall (EU 2025/40). Se artikkel 12.
Det kommer krav til å merke hvordan forbruker skal sortere emballasjen, i tillegg til andre krav, for eksempel merking om emballasjen inneholder stoffer med bekymringsfulle egenskaper for helse og/eller miljø.
Forordningen vil gjelde fra 12. august 2026 i EU, og målet er at den også skal gjennomføres og begynne å gjelde i Norge tett på denne datoen.
Regelverk for emballasje i Norge
Avfallsforskriften kapittel 6 og 7 gir produsenter generelle plikter til utforming av emballasje og plikter knyttet til produktene dere setter på markedet når de er blitt avfall.
Utvidet produsentansvar for emballasje gjelder i hele EU/EØS. Det vil si at du som eksporterer emballasje eller emballerte produkter til andre land i EU/EØS må passe på at du følger reglene for utvidet produsentansvar i landet du eksporterer til.
Utvidet produsentansvar heter "extended producer responsibility" (EPR) på engelsk.
EU-kommisjonen har meldt at de vil komme med en veileder til avfallsrammedirektivets (2008/98/EF) bestemmelser om utvidet produsentansvar. Denne er ventet i slutten av 2026 i forbindelse med EUs meldte "Circular economy act". Som underlag til denne veilederen ba kommisjonen om en rapport, denne rapporten fra 2020 er blant annet brukt som underlag for veiledningen om nødvendige kostnader.
Nordisk regelverk
De andre nordiske landene har ikke helt likt regelverk som i Norge, selv om det grunnleggende er likt i hele EU. Se veiledning på deres nettsider:
Danmark: Emballage - Miljøstyrelsen
Sverige: Producentansvar för förpackningar
Finland: Så här tar du hand om producentansvaret - Producentansvar - ELY-keskus Packaging and packaging waste | Finnish Safety and Chemicals Agency (Tukes)