Aktører som separat samler inn og håndterer emballasjeavfall har kostnader som skal dekkes av produsent. Plikten til å dekke kostnader er begrenset til de nødvendige kostnadene, som ikke er det samme som de totale utgiftene en aktør har til å samle inn og håndtere avfall.

Ulike geografiske betingelser

Nødvendige kostnader for separat innsamling og håndtering av emballasjeavfall fra husholdningene vil variere fra kommune til kommune, på grunn av variasjon i blant annet avstander, befolkningstetthet, type løsning og aktørenes effektivitet. I tillegg vil kostnadene kunne variere over tid på grunn av for eksempel sesongvariasjoner, endringer i prisene på energi, råvarer og transporttjenester.

Dette er faktorer som skal tas hensyn til i beregningen av de nødvendige kostnadene. Det skal derfor ikke benyttes et gjennomsnitt for hele landet ved beregning av kompensasjonene med mindre partene er enig om dette.

Krav til dokumentasjon

Kravet til dokumentasjon tilfaller produsentansvarsselskapet slik det står i avfallsforskriften § 7-16. Produsentansvarsselskap skal ha kunnskap og dokumentasjon om hvordan plikten til kostnadsdekning i § 7-8, jf. § 7-12, oppfylles.

Separat innsamling kan utføres ved henteordning og/eller bringeordning. For flere emballasjematerialer som inngår i husholdningsavfallet, vil separat innsamling gjerne utføres ved en henteordning, mens det for eksempel er vanlig at glass- og metallemballasje blir innsamlet ved en bringeordning i tettbebygde strøk.

For plast- og metallemballasje, kan separat innsamling erstattes av annen sortering. Per i dag vil det si ettersortering av restavfallet i sentralsorteringsanlegg, der plast- og metallemballasje sorteres ut etter at disse er samlet inn sammen med restavfallet. Når produsent skal betale for separat innsamling, vil det også gjelde nødvendige kostnader ved sentralsortering/ettersortering.

Det kan være ulike innsamlingsløsninger for boliger, fritidseiendommer og næringsaktører.

Avfallsbesitter (privatperson og næringsliv) skal ikke ha kostnader ved å bli kvitt emballasjeavfall som samles inn separat. Det vil si at ved en henteordning skal avfallsbesitteren ikke måtte betale for at emballasjen blir hentet, og ved en bringeordning skal avfallsbesitteren ikke betale for at avfallet mottas ved et innsamlingspunkt.

Dette begrenser seg til emballasjeavfall som er omfattet av utvidet produsentansvar i Norge.

Veiledning om separat innsamling 

Noe emballasjeavfall kan være ettertraktet som råvare til nye materialer og derfor ha positiv verdi. Dette skal ta hensyn til ved beregning av de nødvendige kostnadene. Inntekter fra salg av emballasjeavfall, materialgjenvunnet råvare eller andre inntekter fra avfallet skal tas med i beregningen av de nødvendige kostnadene til separat innsamling og etterfølgende transport og behandling.

Se avfallsforskriften § 7-8 andre ledd.

Produsent skal ikke dekke alle kostnader som en kommune, et interkommunalt selskap (IKS) eller en annen aktør har når de samler inn husholdningsavfall.

Produsent skal dekke en forholdsmessig andel av de nødvendige kostnadene når:

• emballasjeavfall blir samlet inn sammen med lignende avfall av lignende materialtype, men som ikke er emballasje (for eksempel papiremballasje og aviser)
• innsamling og mellomlagring skjer med samme kjøretøy og personell som annet avfall (for eksempel når avfallsfraksjoner som rest- og matavfall samles inn samtidig på samme innsamlingsrute)
• plast- og metallemballasjeavfall samles inn og sorteres på annen måte enn kildesortering (sentralsortering av restavfall) som gir minst like høy utsorteringsandel og andel avfall som forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes som ved kildesortering. 

Denne forholdsmessige andelen skal reflektere mengden emballasje som er separat innsamlet og transportert, målt i tonn. Kostnadene for å fremskaffe informasjon om fordelingen ved en slik innsamling tilfaller kommunene. Dette kan være kartlagt i forbindelse med en avfallsanalyse av relevant avfallsfraksjon eller basere seg på kontraktene som er inngått mellom kommunene og renovatør/innsamler for den aktuelle innsamlingen.

De nødvendige kostnadene er knyttet til flere kostnadselementer. Under er det listet kostnadselementer som skal med i beregningen av de nødvendige kostnadene som produsent skal dekke.

Denne listen er ikke uttømmende, men gir en indikasjon på hvilke elementer som SKAL inkluderes. 

Kommunene har et særlig ansvar for å etablere effektive løsninger for utsortering, slik at målene for utsortering og materialgjenvinning kan nås. 

Dersom mengden emballasjeavfall som utsorteres ikke er tilstrekkelig for å nå materialgjenvinningsmålene i forskriften (se steg 2), skal produsent også dekke kostnader for håndtering av emballasjeavfall utover det som er separat innsamlet. 

Et eksempel er metallemballasje som er materialgjenvunnet fra bunnaske. Slikt emballasjeavfall er ikke blitt separat innsamlet, men produsent kan likevel ha kostnader i forbindelse med håndtering av dette emballasjeavfallet dersom det er nødvendig for å nå materialgjenvinningsmålet for metall.

Produsent skal kun dekke de nødvendige kostnader for emballasjeavfall som tilsvarer den mengde emballasje de setter på markedet som er separat innsamlet. 

Det er bare de nødvendige kostnadene kommunene får dekket av produsentansvarsselskapene. De øvrige kostnadene må kommunene dekke gjennom avfallsgebyret basert på selvkostprinsippet.

Under følger kostnadselementer som ikke skal med i beregningen av de nødvendige kostnadene, og derfor må dekkes av kommunene gjennom gebyrene. Det samme gjelder for private aktører som samler inn næringsavfall, det er de nødvendige kostnadene som skal dekkes.