Produsentansvaret for fiskeutstyr som inneholder plast er regulert gjennom plikter for produsenter og produsentansvarsselskap. Samtidig finnes det flere andre aktører som har viktige roller i praksis, selv om de ikke er direkte regulert i forskriften. Disse aktørene har ingen plikter etter avfallsforskriften kapittel 7B, men de kan ha forpliktelser etter annet regelverk eller etter avtale.

Hvem er regulert- og hvem er ikke? 

I avfallsforskriften kapittel 7B er det fastsatt plikter for:

  • produsenter
  • produsentansvarsselskap

Utvidet produsentansvar for fiskeutstyr som inneholder plast fra fiskeri, fritidsfiske og akvakultur følger av EUs direktiv om plastprodukter (EU 2019/904), og er innarbeidet i forskrift .... 

  • Avfallsforskriften kapittel 7b
  • EUs direktiv om plastprodukter (EU 2019/904)

Andre aktører har ikke egne plikter etter kapittel 7B, men kan likevel ha en viktig rolle i den praktiske gjennomføringen av ordningen.

Dette gjelder blant annet:

  • kommuner
  • havner og havnemottak
  • innsamlingssystemer i regi av bøterier mm.
  • servicestasjoner hos utstyrsprodusenter og utsalgssteder
  • avfallsselskaper
  • avfallsbesittere

Kommuner

Kommuner har ingen plikt etter avfallsforskriften kapittel 7B til å etablere separat innsamling av kassert fiskeutstyr som inneholder plast.

Kommuner kan etablere slik separat innsamling dersom de vurderer det som hensiktsmessig, for eksempel gjennom kommunale avfallsmottak. Dersom kommunen velger å etablere separat innsamling, skal produsentansvarsselskap, etter avtale, sørge for henting og videre håndtering av fiskeutstyret i tråd med produsentansvarsordningen.

Havner og mottak i havn 

Havner har allerede plikt til å etablere mottaksordninger for avfall fra skip etter forurensningsforskriften kapittel 20, som gjennomfører skipsavfallsdirektivet. Pliktene etter forurensningsforskriften gjelder uavhengig av produsentansvarsordningen i kapittel 7B.

Disse mottaksordningene kan også bidra til økt tilgjengelighet av leveringssteder for enkelte typer kassert fiskeutstyr, særlig fra yrkesfiske og fritidsfartøy. Mottak i havn kan dermed fungere som en viktig del av den samlede infrastrukturen for innsamling av kassert fiskeutstyr.

Produsentansvarsselskapet har ansvar for henting og videre behandling av kassert fiskeutstyr som er samlet inn separat ved havnemottak.
For havner og mottak i havn gjelder egne regler etter forurensningsforskriften kapittel 20. Samspillet mellom kapittel 7B og kapittel 20 er nærmere forklart her: (Lime inn lenke)

Andre innsamlings- og mottaksløsninger

Det finnes flere frivillige eller bransjebaserte løsninger som kan bidra til innsamling av kassert fiskeutstyr, for eksempel:

  • innsamlingsordninger i regi av bøterier
  • returordninger hos utstyrsprodusenter
  • mottak ved utsalgssteder eller servicestasjoner

Slike løsninger er ikke regulert i forskriften, men kan fungere som mottak for utstyr som er omfattet av produsentansvarsordningen. Dersom kassert fiskeutstyr samles inn separat gjennom slike ordninger, kan produsentansvarsselskapet inngå avtaler om henting og videre behandling.

Avfallsselskaper og eiere av avfall

Avfallsselskaper kan ha en rolle som driftspartner for mottak, transport eller behandling av kassert fiskeutstyr, basert på avtaler med produsentansvarsselskap eller kommuner.

Avfallsbesittere, som for eksempel brukere av fiskeutstyr, har ansvar for å håndtere avfall i tråd med avfallsregelverket og unngå forsøpling.

Samarbeid i praksis

I praksis forutsetter produsentansvarsordningen samarbeid mellom flere aktører. Selv om forskriften kun regulerer plikter for produsenter og produsentansvarsselskap, er samarbeid med andre aktører avgjørende for at produsentansvarsordningen skal fungere i praksis.

God dialog og tydelige avtaler mellom produsentansvarsselskap, kommuner, havner og andre aktører bidrar til:

  • bedre tilgjengelighet av innsamlingsløsninger
  • effektiv håndtering av kassert fiskeutstyr
  • redusert risiko for forsøpling