Verdens naturressurser er under økt press. Det er derfor avgjørende for klimaet, naturen og miljøet at vi bruker ressursene langt mer effektivt, slik at vi reduserer behovet for å ta ut nye ressurser. 

I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og brukes om igjen. Når vi ikke kan bruke produktene om igjen i sin opprinnelige form, kan vi materialgjenvinne avfallet og bruke det som råvarer inn i ny produksjon. Ved å bruke produkter og avfall om igjen, utnytter vi de samme ressursene flere ganger og minst mulig går tapt.

Vi jobber for å sikre at mer av avfallet går til ombruk eller materialgjenvinning, slik at ressursene utnyttes bedre. Dette gir positive effekter for miljø og klima, og sikrer en bærekraftig økonomi gjennom nye grønne arbeidsplasser og forretningsmodeller. Samtidig er det viktig at materialgjenvinning ikke gir ukontrollert spredning av miljøgifter til nye produkter.

Tidligere handlet mye av arbeidet rundt avfall og miljø om å sikre at avfallet ble samlet inn og håndtert, slik at avfallet ikke kom på avveie og forurenset miljøet. Der har vi i dag kommet langt, og arbeidet handler nå også i større grad om å ta håndt om ressursene i avfallet på en god måte. 

Retursystemet for drikkevareemballasje, og returordningene for EE-avfall, emballasje, biler og dekk, batterier og PCB-vinduer bidrar til forsvarlig behandling og høy materialgjenvinning.

I tillegg til produsentansvarsordninger er det ordninger for blant annet bruk av betongavfall til nyttige formål. Bruk av betongavfall kan redusere behovet for å bruke andre lignende materialer. Alle som vil bruke betongavfall, må søke om tillatelse dersom bruken kan være skjemmende for omgivelsene eller gi skade eller ulemper for miljøet.

Miljødirektoratet er forurensningsmyndighet i de fleste slike saker.

Gjennom biologisk behandling tar vi vare på ressursene i biologisk nedbrytbart avfall.

Kompost kan brukes i jordprodukter til hage- eller parkanlegg. Bioresten kan brukes som gjødsel eller til jordforbedring i landbruket. Slik blir næringsstoffer og organisk materiale gjenvunnet. Behandling av organisk avfall i biogassanlegg gir i tillegg biogass, som kan utnyttes til varme, elektrisitet eller bearbeides til drivstoff.

Deponering av matavfall og annet våtorganisk avfall er forbudt, fordi det gir utslipp av klimagassen metan, utslipp av næringssalt gjennom sigevann, luktproblemer og problemer med rotter og fugler.

At organisk avfall som er lett å bryte ned håndteres i biogass- eller komposteringsanlegg, i stedet for å bli deponert, bidrar til å redusere klimagassutslippene. Nedbrytning av avfall som ble deponert før dette ble forbudt, gir også noe metangass, som kan samles opp og utnyttes som energikilde.

Biologisk behandling kan føre til luktulemper for omgivelsene og forurensende avrenning. Miljødirektoratet jobber for at det skal settes krav for å redusere ulempene ved biologisk behandling, samtidig som vi sikrer at ressursene i avfallet utnyttes.

Det er statsforvalteren som er forurensningsmyndighet for de biologiske behandlingsanleggene, med unntak av noen biogassanlegg som følges opp av Miljødirektoratet.

Ved kontrollert forbrenning av avfall blir miljøfarlige stoffer i avfallet ødelagt, samtidig som det produseres varmeenergi. Avfallsforbrenningsanlegg er derfor ofte koblet til fjernvarmeanlegg som forsyner bygninger og bydeler med varmt vann til oppvarming og varmt tappevann.

Anlegg som forbrenner avfall må ha tillatelse etter avfallsforskriften kapittel 10 om forbrenning av avfall. Forskiften stiller strenge krav til hva man kan brenne og hvilke utslipp som er tillatt.

Miljødirektoratet er forurensningsmyndighet for avfallsforbrenningsanlegg.

Ved deponering av avfall kan utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer fortsette i mange år etter at avfallet er deponert. Miljødirektoratet arbeider for at deponering av avfall skjer kontrollert og forsvarlig, slik at skader på mennesker og miljø forhindres. Den som skal drive deponi for avfall, må ha tillatelse etter avfallsforskriften kap 9 om deponering av avfall.

Statsforvalteren er forurensningsmyndighet for deponier, bortsett fra bedriftsinterne deponier der Miljødirektoratet har gitt en samlet tillatelse til forurensning til hele virksomheten. Miljødirektoratet er forurensningsmyndighet for deponier for farlig avfall.