Bygg: Smarte og ressurseffektive bygg sparer miljøet

Ressurspanelet anbefaler blant annet å satse på

• kompakte bygg med redusert gulvareal per innbygger
• ressurseffektive bygg med lang levetid
• standarder i byggeforskrifter om bruk av lavutslippsmaterialer og tiltak mot materialsvinn
• å erstatte sement og stål i bygg med trevirke - avhenger av en bærekraftig skogforvaltning

Framover bør vi restaurere eksisterende bygg og gjenbruke bygningsmaterialer fremfor å bygge nytt.   

Ifølge FNs ressurspanel kan denne typen tiltak bidra til å redusere bruk av bygningsmaterialer med 25 prosent, energibehov med 30 prosent og klimagassutslipp med 50 prosent innen 2060.  

Transport: Samordnet areal- og transportplanlegging gir ressurseffektive og miljøvennlige samfunn  

Transportsektorens ressursbehov avhenger av hvor mye vi reiser og hvilke transportmidler vi reiser med. Beslutninger om lokalisering av næringsbygg, boliger og infrastruktur påvirker energibruk og utslipp fra transport i lang tid framover.

Ifølge FNs ressurspanel kan samordnet areal- og transportplanlegging bidra til å redusere behovet for transport. Tilrettelegging for kollektivtransport, sykkel og gange fremfor bil, kan i tillegg redusere behovet for ressurser i transportsektoren betydelig.

Elektrifisering av kjøretøy vil redusere klimagassutslipp, men også øke behovet for uttak av ressurser som f.eks. mineraler og metaller. 

Sammenlignet med dagens trender, kan denne typen tiltak bidra til å kutte klimagassutslipp med 60 prosent, og redusere etterspørsel etter materialer og energi med 50 prosent, innen 2060. 

Mat: Produksjon og forbruk av mat må bli mer bærekraftig  

Ifølge FNs ressurspanel må verdens produksjon og forbruk av mat bli mer bærekraftig for å unngå skade på økosystemer. Produksjon og forbruk av mat påvirker 50 prosent av naturmangfoldet negativt og kvaliteten og tilgangen på 60 prosent av vannforekomstene. Produksjon og forbruk av mat bidrar også med ca 20 prosent av klimagassutslippene.  

FNs ressurspanel foreslår tiltak som kostholdsendringer, mat med mindre miljøfotavtrykk – for eksempel mindre forbruk av kjøtt - og redusert matsvinn og matavfall. Samtidig er det nødvendig å ta vare på matjord som egner seg til bærekraftig matproduksjon. Denne typen tiltak kan redusere arealet som trengs for matproduksjon med inntil fem prosent, sammenlignet med 2020-nivå. Samtidig kan det sikre nok mat for alle.  

Det er flere positive synergieffekter mellom tiltak som gir effekter både på helse og miljø. For eksempel er mindre forbruk av kjøtt bra for både klima og folks helse. 

Energi: En ressurseffektiv energisektor gir også bærekraft innen transport, bygg og mat 

Fossilt drivstoff utgjorde nær halvparten av den globale handelen med materialer i 2020. Samtidig har avhengigheten av kullenergi til å bearbeide materialer økt, særlig til bygg og kjemikalier. Det er behov for å produsere energi og materialer uten fossile brensler for å redusere klimagassutslipp og helseeffekter av forurensning.  

Av utfordringer på energiområdet, nevner rapporten  

• stor etterspørsel etter materialer i overgangen til fornybar energi, 
• utfordringer med å lagre elektrisitet, for eksempel fra sol- og vindkraft 
• konkurranse om bruk av biomasse

En overgang til en mer ressurseffektiv energisektor, med tiltak for å kutte klimagasser, vil også bidra mye til bærekraftig transport, bygg og mat. 

Rike land forbruker mest - ressursperspektivet bør inn i globale miljøavtaler

Ifølge rapporten bruker de rike landene seks ganger mer ressurser per innbygger enn fattige land. Rike land bidrar ti ganger mer til global oppvarming per innbygger enn fattige land.  Fattige land blir også hardere rammet av forurensning, klimaendringer og tap av naturmangfold enn de rike landene.

Store endringer krever politisk vilje, men det er mulig å snu utviklingen  

Ifølge FNs ressurspanel er det mulig å omstille til et mer bærekraftig og ressurseffektivt samfunn, men det trengs flere virkemidler og økt politisk vilje. Det er behov for tydelige politiske føringer for  

• å fase ut miljøskadelige aktiviteter
• fremskynde innovasjon
• styre adferd og produksjon i miljøvennlig retning

Økonomiske virkemidler
Økonomiske insentiver må rettes mot bærekraftig ressursbruk, blant annet ved å fjerne miljøskadelige subsidier. Handelsavtaler kan også brukes til å fremme bærekraftig ressursbruk. Skatte- og avgiftssystemet kan bidra til å endre forbruket i bærekraftig retning. 

Enklere å ta bærekraftige valg
Det må bli enklere for forbrukerne å ta bærekraftige valg. Tilrettelegging må til for å skape sirkulære, ressurseffektive løsninger og forretningsmodeller. Dette vil også bidra til å få sosial aksept på de områdene det er nødvendig å omstille i bærekraftig retning.

Integrere ressurser i multilaterale miljøavtaler -  internasjonalt ressursbyrå
Det haster med å iverksette tiltak for å institusjonalisere styringen av ressursforvaltningen. Ressurspanelet anbefaler å integrere ressursperspektivet i større grad i multilaterale miljøavtaler og foreslår å opprette et internasjonalt ressursbyrå.  

Kunnskap fra FNs ressurspanelet, FNs klimapanel og Det internasjonale naturpanelet må ses på som en sterk oppfordring fra det vitenskapelige samfunn om at det haster med handling. Ressurspanelets rapport viser at det er mulig å endre våre systemer for mat, bygg, transport og energi. Det forutsetter at ledere på tvers av sektorer, inkludert myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn, må handle nå.    

Ressurspanelet har 40 av de fremste forskerne innen samfunnsfag og naturfag fra mange land.

Ressurspanelet skal

• styrke samspillet mellom forskning og forvaltning for å fremme god ressursforvaltning, ressurseffektivitet og sirkulær økonomi
• sammenstille vitenskapelige rapporter om hvordan ressurser kan utnyttes mer effektivt
• gi faglige, uavhengige vurderinger som er relevante for forvaltning og beslutningstakere.

Kunnskapen ressurspanelet produserer skal belyse miljømessige virkninger av ressursbruk gjennom hele livssyklusen.

Ressurspanelets rapporter leverer et viktig kunnskapsgrunnlag for norske myndigheter, blant annet i arbeidet med å følge opp internasjonale mljøavtaler og FNs bærekraftsmål. Rapportene brukes av både EU og FN, og ressurspanelet har en bred forankring i flere utviklingsland.

Ressurspanelets styringskomité 

Norge var aktiv i opprettelsen av panelet i 2007 sammen med EU. Norge er ett av 29 land i ressurspanelets styringskomité i tillegg til internasjonale institusjoner, som EU-kommisjonen og FNs miljøprogram. Sistnevnte er også sekretariat for panelet.