Avfall kan eksporteres dersom det ikke finnes behandlingsløsning i et land, det er mangel på behandlingskapasitet eller på grunn av økonomiske årsaker.
Mye av avfallet i Norge eksporteres gjennom avfallsmeglere. I dag er det ca. 100 eksportører av meldepliktig avfall i Norge. Hvert år sender norske eksportører mer enn 60 000 forsendelser med meldepliktig avfall til behandling i utlandet.
Mest eksport til andre nordiske land
Mesteparten av avfallet som oppstår i Norge, behandles her hjemme. I dag har Norge flere forbrenningsanlegg som til sammen kan behandle ca. to millioner tonn restavfall. Resten av restavfallet eksporteres til Sverige.
I underkant av 70 prosent av alt avfallet vi eksporterer går til Sverige. Danmark kommer på andreplass.
Mengden importert avfall er mer enn fordoblet siden 2013. Vi importerer mest avfall fra Danmark, Sverige, Storbritannia og Irland. Dette er blant annet forurensede masser som skal deponeres, flyveaske og restavfall.
Mengdene som eksporteres og importeres varierer fra år til år, og avhenger blant annet av:
- avgifter og prisnivå på behandling av avfallet
- lokalisering av spesialiserte gjenvinningsanlegg/deponier
- behandlingskapasitet i ulike regioner/land
Bedre ressursutnyttelse, men økt transportbehov
Det internasjonale avfallsmarkedet er i stadig endring. Mer import og eksport av avfall skaper mer konkurranse og nye behandlingsmuligheter. Det gjør at ressursene i avfallet kan utnyttes stadig bedre.
Siden Norge er et lite land er det i mange tilfeller ikke lønnsomt å bygge egne norske behandlingsanlegg.
Norske anlegg har ikke tilstrekkelig forbrenningskapasitet for alt restavfallet som oppstår. Mye restavfall eksporteres derfor til Sverige, der mer av energien i avfallet utnyttes som fjernvarme.
Ulovlig handel og manglende håndtering
Et avfallsmottak får betalt for å ta imot avfall, ofte før avfallet er behandlet. Det kan derfor være attraktivt for useriøse aktører å ta snarveier i behandlingen av avfallet, eller å sende avfallet videre ut av Europa for å spare penger.
Ulovlig eksport av avfall, spesielt til land som ikke har gode nok behandlingsløsninger eller regelverk, kan skade natur, miljø og helse i andre verdensdeler. I enkelte tilfeller er disse effektene svært alvorlige, som for EE-avfall.
Myndighetene i Norge og EU samarbeider med tollvesen og politi om å føre tilsyn med eksport av avfall. Strafferammene varierer i de ulike EU-landene. Illegal eksport av avfall kan føre til fengselsstraff.
Miljødirektoratets rolle
I Norge er det Miljødirektoratet som gir samtykke til import og eksport av avfall.
Veiledning
Import eller eksport av avfall krever tillatelse fra myndighetene i eksportør- og importørland. Utsortert avfall for materialgjenvinning (såkalt grønnlistet avfall) trenger ikke tillatelse.
Internasjonal regulering og kontroll
Import og eksport av avfall er underlagt flere internasjonale avtaler. Den mest overordnede er Baselkonvensjonen, som er en FN-konvensjon.
Baselkonvensjonen
Baselkonvensjonen er gjennomført i EUs lovverk gjennom EUs forordning 1013/2006. Forordningen regulerer transport av alle typer avfall som eksporteres og importeres. I Norge er den tatt inn i kapittel 13 i avfallsforskriften.
Baselkonvensjonen skal beskytte mennesker og miljø mot negative effekter fra farlig avfall. Den regulerer først og fremst eksport og import av farlig avfall, men land som har sluttet seg til konvensjonen, forplikter seg også til å sluttbehandle og håndtere farlig avfall på en miljømessig forsvarlig måte.
Et av konvensjonens hovedmål er at eksport og import av farlig avfall skal minimeres og at avfall skal håndteres forsvarlig. I 2019 ble det vedtatt å skjerpe kontrollen med den internasjonale handelen med plastavfall, som et ledd i arbeidet med å nå dette målet.
Utviklingsland vil nå lettere kunne stanse store mengder avfall som har liten eller ingen materialgjenvinningsverdi, og som de heller ikke klarer å behandle forsvarlig.