Praksisen innebærer at søknader om import av uorganisk farlig avfall til sluttbehandling fra land utenfor Norden som hovedregel vii få avslag. Innenfor Norden er det større åpning for a få samtykke til a importere uorganisk farlig avfall til sluttbehandling som følge av det etablerte samarbeidet i Norden om sluttbehandlingsløsninger for farlig avfall. Miljødirektoratet vi i slike saker ha tett dialog med myndighetene i de andre nordiske landene.

Norge har plikt til å ha tilstrekkelig behandlingskapasitet

Gjennom Baselkonvensjonen og EUs rammedirektiv om avfall (2008/98) har Norge plikt til å ha tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet for farlig avfall som skal sluttbehandles. Det er begrenset restkapasitet på deponier for farlig avfall i Norge. Norske myndigheter må overholde kravet om nasjonal behandlingskapasitet, blant annet ved å sørge for at etablert kapasitet utnyttes på best mulig måte. Efta Surveillance Authority (ESA) påpekte dette i brev til KLD 12 juni 2019. På bakgrunn av dette praktiserer Miljødirektoratet en strengere linje på import av uorganisk farlig avfall til sluttbehandling.

Mottakerlandet kan avslå søknader

Grensekryssforordningen (EC 1013/2006) artikkel 11 åpner opp for at mottakerlandet kan avslå søknader om import av avfall til sluttbehandling, såkalte D-operasjoner (Baselkonvensjonens annex IV), blant annet på grunnlag av nærhetsprinsippet og tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet.