Forurensningsloven § 34 annet ledd fastsetter at «Kommunen bør fastsette differensierte gebyrer, der dette vil kunne bidra til avfallsreduksjon og økt gjenvinning».

I kommuner som har ordninger med et fast årlig gebyr for håndtering av husholdningsavfallet, opplever husholdningene ingen endring i sine kostnader når de reduserer sine avfallsmengder eller kildesorterer bedre. Siden kostnadene ved avfallshåndtering i kommunen skal dekkes fullt ut, vil differensiering innebære at lave avfallsgebyrer for enkelte avfallstjenester må oppveies av tilsvarende høye gebyrer for andre avfallstjenester. Dette kan stimulere til endret adferd, f.eks. økt oppslutning om materialgjenvinningsordninger og lavere avfallsproduksjon.

Det er hovedsakelig to forhold som kan tilsi differensiering av avfallsgebyr:

• Det oppfordres til å differensiere avfallsgebyr for å motivere til avfallsreduksjon og gjenvinning.
• Det er anledning til å differensiere gebyr der dette er begrunnet i reelle kostnadsforskjeller knyttet til betjening av den enkelte abonnent eller gruppe av abonnenter (men ikke dersom det er på grunn av ulik henteavstand).

Valg av metode for differensiering av avfallsgebyr må foretas ut fra lokale forhold og lokale målsetninger. Noen praktiske standardløsninger kan likevel skisseres.

Differensiering av avfallsgebyr vil i praksis, med dagens vanligste oppsamlings- og innsamlingssystemer, innebære fastsettelse av gebyr slik at prisen på tjenestene blir avhengig av henholdsvis:

• avfallstype (sorterte fraksjoner, restavfall)
• avfallsvolum (hentefrekvens, størrelse på avfallsbeholder, vekt)
• avfallsløsning (gjenvinningsordninger som tas i bruk).

Ved de vanligste renovasjonsløsninger i dag, kan gebyr differensieres med bakgrunn i:

• omfang av kildesorteringsordninger (hente mange fraksjoner hos abonnentene eller hente få fraksjoner hos abonnentene og ha et utbygd nettverk av returpunkter og gjenvinningsstasjoner)
• tømmefrekvens (redusert, standard, hyppig)
• varierende avfallsmengde (basert på beholdervolum eller reell vekt)
• samarbeid mellom abonnenter (deling av utstyr)
• hjemmekompostering eller annen disponering i husstanden

I Tabell 1, Tabell 2 og Tabell 3 oppsummeres noen typiske løsninger for å innføre gebyrdifferensiering, der det tas utgangspunkt i de vanligste renovasjonsordningene i dag. I fremtiden kan det bli etablert nye metoder for oppsamling, innsamling, sortering og behandling som gir andre muligheter for å differensiere gebyr.

Det er klare begrensninger på hvilke kriterier som kan gi gebyrreduksjon. Det er f.eks. ikke er anledning til å differensiere gebyr på sosialt grunnlag. Det er heller ikke tillatt å differensiere på bakgrunn av hvor i kommunen avfallsbesitteren bor, som vil si at besparelse på grunn av ulik kjøreavstand ikke kan gi grunnlag for lavere gebyrer.

I det følgende gir vi eksempler om områder det er mulig å gi differensiere gebyret:

Avfallets egenskaper/beskaffenhet

Dersom det foreligger spesielle egenskaper ved avfallsfraksjoner som medfører ulike behandlingskostnader, kan prisene for mottak og behandling differensieres, jf. forurensningsloven § 30 andre ledd andre punkt. Et eksempel på dette kan være mottak av impregnert trevirke sammenlignet med ubehandlet trevirke.

Sosiale hensyn

I utgangspunktet er det ikke anledning til å frita eller sette ned avfallsgebyret ut ifra sosiale hensyn, som f.eks. ulik inntekt. Det er imidlertid en viss adgang for kommunen til å sette ned eller frita for avfallsgebyr etter en individuell vurdering i helt spesielle tilfeller:

«det unntaksvis fortsatt bør være adgang til å frita enkeltpersoner fra plikten til å betale avfallsgebyr der den enkelte ut i fra spesielle sosiale hensyn har behov for fritak. For at slikt fritak skal være lovlig, må det som hittil skje en individuell vurdering. Fritak kan ikke gis på generell basis for større grupper.» (Ot.prp. nr. 66 (1992-93) s. 21).

Det presiseres at dette er en mulighet som bør benyttes med varsomhet.