Det er mange måter å organisere selvkosttjenester på:
- i kommunal regi som en eller flere virksomhetsdeler («etat»)
- i kommunal regi som et kommunalt foretak (KF)
- som interkommunalt selskap (IKS) eller annet interkommunalt samarbeid
- som et aksjeselskap (AS) eller flere aksjeselskap i konsernstruktur
- med tilknyttede selskaper for en avgrenset del av tjenestene
- kombinasjoner av det ovenstående
Selvkostprinsippet gjelder uavhengig av hvordan tjenesten er organisert, selv om dette kan medføre enkelte praktiske utfordringer. Dersom avfallstjenesten er organisert gjennom andre juridiske selskap eller samarbeidsformer, kjøpes etter åpent anbud i markedet eller gjennom selskap hvor kommunen ikke har eierskap, skal disse kostnadene inngå som en del av kommunens selvkost. Kommunen må sikre at enhetene leverer tilstrekkelig informasjon til å kunne omarbeide og utarbeide et selvkostregnskap som er grunnlaget for fastsettelse av avfallsgebyr. Det er kommunens ansvar å sikre at det utarbeides et selvkostregnskap i tråd med regelverket, og det er kommunen selv som formelt fastsetter avfallsgebyret.
Organiseringen av tjenestene og den regnskapstekniske tilnærmingen vil ikke frita kommunen for ansvar, verken for utføringen av tjenestene, fastsettelse av avfallsgebyr eller ansvaret for selvkostfondet, uavhengig av om disse utføres av og legges i separate juridiske enheter med begrenset ansvar.
Organisering i kommunal regi (etat/KF) eller interkommunalt selskap (IKS)
I et interkommunalt selskap kan det i selskapsavtalen vedtas at selskapets regnskap skal kunne følge de kommunale regnskapsprinsippene (jf. IKS-lovens § 27 om Selskapets regnskap). Dersom dette ikke er vedtatt må IKS-et følge regnskapsloven. Nettokostnadene skal fordeles per kommune etter bruk av tjenesten til IKS-et og ikke basert på eierbrøk. For eksempel skal investeringer som gjøres av et IKS som kommer kun innbyggerne i en eller noen kommune/-r til gode, dekkes over avfallsgebyret til den/disse kommunen/-e. Det er ikke anledning til å dekke disse investeringene over avfallsgebyret til de kommunene i IKS-et som ikke drar nytte av investeringen.
I tillegg til kommunens andel av IKS-ets nettokostnader, skal de respektive kommunenes egne kostnader inkluderes i gebyrgrunnlaget. Dette innebærer at kommunens egne innbyggere kan måtte betale et annet gebyr enn innbyggerne i nabokommunen, selv om kommunene samarbeider i et felles IKS.
Organisering som selvstendig juridisk enhet eller konsern (AS, eller lignende)
Ved organisering av de lovpålagte aktivitetene i en separat juridisk enhet, eksempelvis et aksjeselskap eller konsern, må regnskapet, utarbeidet etter regnskapslovens prinsipper, omarbeides i tråd med selvkostprinsippet. Aksjelovens krav til forsvarlig egenkapital (jf. aksjeloven § 3-5) og selskapets behov for finansiering, kombinert med selvkostprinsippets begrensninger i forhold til hva det er anledning til å ta betalt for, vil kunne medføre likviditetsmessige utfordringer. Denne typen problemstillinger må løses i samsvar med kommunens rolle som eier, for eksempel via aksjekapital eller annen kapitaltilførsel til selskapet.
Et avfallsbehandlingsanlegg har en levetid på 20 år, og er i sin helhet lånefinansiert, mens nedbetalingstiden for lånet er 10 år. Dersom anlegget kostet 100 millioner, er årlig nedbetaling (eks. renter) på lånet 10 millioner (100 mill / 10 år - serielån), mens økonomisk kostnad (avskriving) i henhold til vurderingen av levetiden (100 mill/20år) er 5 millioner. Dette innebærer at de første 10 årene vil selskapet ha nedbetalt hele det opprinnelige lånet på 100 millioner, men har kun kunnet belaste regnskapet med 50 millioner (10 år * 5 millioner avskriving). Forskjellen betyr at ved utgangen av år 10 må virksomheten ha egenfinansiert differansen på 50 millioner som deretter nedbetales over årene 11-20.
I de tilfeller det etableres konsernstrukturer, kan dette medføre behov for å summere opp (konsolidere) hele eller deler av flere selskap. Denne type organisering vil stille betydelige krav til en organisatorisk og regnskapsmessig organisering for å kunne adressere kravene i loven og forskriften, og skatteplikten på den kommersielle delen.
Når det gjelder fordeling av kostnader forbundet med lovpålagt håndtering av husholdningsavfall mellom eierkommunene, skal dette skje slik som beskrevet i avsnittet over, Organisering i kommunal regi (etat/KF) eller interkommunalt selskap (IKS).