I henhold til både God Kommunal RegnskapsSkikk (GKRS) og God RegnskapsSkikk (GRS) vil uforutsette hendelser måtte håndteres i henhold til regnskapsprinsippene og eventuell nedskriving av eiendelen dersom den ikke kan repareres.

Uforutsette store hendelser kan for eksempel være driftshavari av driftsmidler eller lignende.

Det anbefales at denne type enkeltstående, men store, svingninger i kostnadsnivået dekkes over tid (3-5 år) i selvkostfondet, dersom det er rimelig at dette dekkes av husholdningene.

Det forutsettes at virksomheten driver aktsomt, ivaretar forvaltning, drift og vedlikehold av eiendeler og anleggsmidler på en normalt god måte. 

Virksomheten bør inneha normalt gode forsikringsavtaler og –vilkår, samt at drifts- og garantiavtaler fra leverandører bør følge normale markedsmessige vilkår.

Kostnadene forbundet med kommunens avfallshåndtering etter forurensningsloven § 35 andre ledd, herunder opprydding av «herreløst» avfall på offentlig sted, kan ikke dekkes gjennom avfallsgebyr. Dette følger av forurensningsloven § 34 tredje ledd.

Utgifter forbundet med opprydning av forsøpling anses som en del av kostnadene knyttet til drift av veier, friarealer og andre offentlige plasser. Disse utgiftene skal derfor dekkes som en ordinær post i det kommunale budsjett. 

Se veileder for å følge opp forsøplingssaker og ulovlig lagring av brukte gjenstander.

Etter avfallsforskriften § 11-10 skal kommunen sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall i kommunen.

Plikten er begrenset til mottak av inntil 1000 kg farlig avfall totalt pr. år pr. avfallsbesitter. Kommunen kan ta imot mer enn dette, men mottak av mer enn 1500 kg farlig avfall per år fra den enkelte avfallsbesitter krever tillatelse fra Fylkesmannen, jf. avfallsforskriften § 11-7 bokstav e. Formålet med det kommunale ansvaret er å sikre at det i hver kommune finnes et tilbud for levering av farlig avfall.

Kommunenes kostnader knyttet til etablering og drift av mottaksordninger for farlig avfall fra husholdninger, herunder videresending og sluttbehandling av mottatt avfall, skal dekkes gjennom avfallsgebyr til husholdningene.

Kommunens kostnader knyttet til mottaksordning for farlig avfall fra næringslivet, er ikke relatert til plikten til å håndtere husholdningsavfall, og må dermed finansieres på andre måter enn igjennom avfallsgebyr til husholdningene.

Kommunen er ansvarlig for avslutning og etterdrift av deponier som er eid av kommunen, interkommunalt avfallsselskap hvor kommunen er medlem, eller organisert som et kommunalt foretak.

Avfallsforskriften § 9-10 andre ledd stiller krav om at samtlige kostnader til anlegg og drift av et deponi, herunder også anslåtte kostnader til avslutning og etterdrift i en periode på minst 30 år og kostnader til sikkerhet for oppfyllelse av forpliktelsene etter § 9-10 første ledd, skal dekkes ved den prisen som den driftsansvarlige krever for deponering av avfall på deponiet.

Kommunens kostnader i denne forbindelse er kostnader forbundet med avfallssektoren (forurensningsloven § 34) og skal dermed dekkes over avfallsgebyret. Dette gjelder også for utgifter knyttet til å hindre miljøproblemer  fra eldre avfallsdeponering, så fremt det er innenfor rammene for selvkostprinsippet, som beskrevet under punkt 4 i veilederen.

Det kan for eksempel være fjerning av forurensede masser, tildekking av strandsonen, tildekking av deponi, avskjæring av overflatevann, utbedring av utslippsledninger og opprydding som er knyttet til tidligere avfallshåndtering.

Forurensningsloven bygger på prinsippet om at «forurenser betaler», dvs. at dagens forbrukere av renovasjonstjenesten også skal betale for det framtidige oppryddingsarbeidet som er knyttet til innsamlet avfall. Kalkylemessig skal denne forpliktelsen klassifiseres som en avsetning til etterdriftsfond (bundet fond). Det må presiseres at begrepet "avfallssektoren" i forurensningsloven § 34 bare omfatter kommunal avfallshåndtering, jf. forurensningsloven § 30. Utgifter til tiltak i forbindelse med private avfallsfyllinger og sedimenter eller forurenset grunn for øvrig kan ikke dekkes gjennom kommunale avfallsgebyrer.

For avslutning og etterdrift av deponier som har mottatt husholdningsavfall eller avfall som tidligere var omfattet av definisjonen «forbruksavfall», skal de beregnede kostnadene til dette dekkes av avsatt etterdriftsfond.

Der det ikke er etablert slike fond i driftsfasen, som for eksempel deponier nedlagt før 2002, skal kostnadene til dette tas med ved fastsettelse av dagens avfallsgebyr. Dette forutsetter at kostnadene regnes som «kostnader forbundet med avfallssektoren» etter forurensningsloven § 34.

Dette omfatter kostnader som skal dekke utgifter til tiltak som ekstra tildekking, oppsamling og håndtering av sigevann og deponigass, for å redusere miljøbelastningene fra tidligere avfallshåndtering.

I henhold til selvkostprinsippet er det også en grense for hvor gammel avfallshåndtering kan være for å kunne finansieres over dagens avfallsgebyr. Selvkostprinsippet bygger på at dagens brukere av tjenester skal betale det dagens tjenester koster.

Miljødirektoratet har tidligere vurdert at avfallshåndtering som ligger 50 og 80 år tilbake ikke er naturlig å ta med ved fastsettelse av dagens avfallsgebyr.  

Der det er etablert kombinerte deponier for både husholdnings- og næringsavfall kan bare den forholdsmessige andel av avslutnings- og etterdriftskostnadene som gjelder husholdningsavfall (eller avfall som tidligere var omfattet av definisjonen «forbruksavfall») dekkes gjennom avfallsgebyret. Disse avgrensningene gjelder både utgifter til dagens avfallsbehandling og utgifter knyttet til nedlagte avfallsdeponier. Kostnadene ved den andelen som må tilskrives næringsavfall kan ikke dekkes gjennom kommunale avfallsgebyr for husholdningsavfall.

Utgangspunktet er at forurenser skal betale. Dersom ikke den ansvarlige for forurensningen kan identifiseres, kan imidlertid grunneieren holdes ansvarlig etter forurensningsloven § 7 første ledd.

Innskutt kapital i selskapet (aksjekapital, overkursfond og eventuelt annen innskutt egenkapital) skal ikke avskrives. Grunnen til det er at kapitalen forventes tilbakebetalt ved opphør eller eventuelt salg av selskapet og dermed ikke forringes.

Selvkost og bruk av selvkostfond tilsier at tap eller gevinst i selskapet vil utlignes over tid, og dette medfører at innskutt kapital forblir intakt. I selskap som også driver næringsvirksomhet må det kunne skilles mellom tap i næring og tap i den lovpålagte delen, da det ikke er anledning til å benytte selvkostfond til dekning av tap i næring.

Egenkapitalen benyttes sammen med eventuell lånekapital til å anskaffe varige driftsmidler. Driftsmiddelet er grunnlaget for beregningen av rentekostnaden uavhengig av finansieringsform (lån og eller egenkapital). Det skal derfor heller ikke beregnes særskilt rentekostnad på innskutt kapital da dette allerede vil inngå i driftsmidlene.

Forurensningsloven § 34 siste ledd bestemmer at ved inndrivelse av avfallsgebyr gjelder lov om eigendomsskatt til kommunane (eigendomsskattelova) §§ 26 og 27 tilsvarende. I § 27 heter det at eiendomsskatt (og tilsvarende for avfallsgebyr) kan innkreves av kommunekassereren etter reglene for innkreving av skatt.

Skattebetalingsloven §§ 33 og 36 gir kommunekassereren adgang til å beslutte lønnstrekk og i visse tilfeller til å holde utleggsforretning. Dette er en særregulering av myndighet som normalt er tillagt namsretten og namsmannen. Kommunekassererens namsmyndighet i slike saker kan ikke delegeres til et privat inkassobyrå.

Kommunen kan imidlertid bruke private inkassobyrå ved innkreving av gebyr på vegne av kommunen. Dersom dette ikke fører frem og det blir aktuelt med tvangsinnkreving, vil man enten måtte sende saken tilbake til kommunekassereren eller fremme saken for de ordinære namsmyndighetene.