Bruke tvangsmulkt?
Som et pressmiddel for å få den ansvarlige til å gjennomføre pålagte tiltak, kan kommunen bruke tvangsmulkt. Poenget med bruk av tvangsmulkt er at varsel og vedtak om tvangsmulkt skal føre til at den ansvarlige gjennomfører pålegg om å rydde opp og at tvangsmulkten dermed ikke skal påløpe. Kommunen kan vedta tvangsmulkt med hjemmel i forurensningsloven § 73.
For at kommunen skal kunne bruke tvangsmulkt, må det være klart hva den ansvarlige skal gjøre.
I et vedtak om tvangsmulkt skal det settes en sum. Den kan være et engangsbeløp eller løpende mulkt. Tvangsmulkten bør være så stor at det vil lønne seg for den ansvarlige å rydde opp fremfor å betale mulkten. For å holde oversikt og lettere følge opp den ansvarlige, er det ofte bedre med en engangsmulkt enn løpende mulkt.
Tvangsmulkten tilfaller Staten. Det er skatteetaten ved Statens innkrevingssentral som krever inn påløpt tvangsmulkt.
Et vedtak om tvangsmulkt må alltid inneholde en frist som gjør det mulig for den ansvarlige å rydde opp innen utløpet av fristen. Fristen settes på bakgrunn av;
- hvor alvorlig forsøplingen er
- omfanget av oppryddingen som kreves årstider
- tele
- tørre veier
- praktiske muligheter for gjennomføringen.
Send et forhåndsvarsel om tvangsmulkt
Vedtak om tvangsmulkt må forhåndsvarsles, se forvaltningsloven § 16.
I varselet må kommunen oppgi fristen for å rydde opp, størrelsen på tvangsmulkten og om det er engangsmulkt eller løpende mulkt. Det skal også gis en frist, for eksempel to uker, for den ansvarlige til å kommentere varselet.
Normalt forhåndsvarsler kommunen tvangsmulkten etter at dere har fått vite at den ansvarlige ikke har ryddet opp. Da sender kommunen et forhåndsvarsel hvor det settes en ny frist for å rydde opp, og at kommunen vil fatte vedtak om tvangsmulkt dersom det ikke er ryddet innen fristen.
Det kan være grunn til å varsle tidligere hvis dere mener det er sannsynlig at den ansvarlige ikke vil gjennomføre pålegget om å rydde opp. Da varsles tvangsmulkten samtidig med, eller i samme vedtak som, selve pålegget.
Vedtak om tvangsmulkt
Når fristen som er satt i varselet om tvangsmulkt er passert og det ikke er rydde opp i henhold til pålegget, kan kommunen fatte vedtak om tvangsmulkt. Det settes da en ny frist for opprydding, som skal være så lang at det er mulig å gjennomføre opprydding og dermed unngå tvangsmulkten. Vedtaket må inneholde hvor stor tvangsmulkten er og om det er engangsmulkt eller løpende mulkt. Vedtaket skal begrunnes og det skal opplyses om klageadgang.
Dersom den ansvarlige ikke sørger for opprydding innen den fristen som er fastsatt i vedtaket om tvangsmulkt, anses tvangsmulkten for å være påløpt. Kravet kan da sendes til Statens innkrevingssentral for innkreving. Du finner mer informasjon om tvangsmulkt her:
Kommunen kan velge å rydde selv
Kommunen kan beslutte å rydde opp i forsøplingen selv og kreve at den ansvarlige dekker utgiftene med hjemmel i forurensningsloven § 74 og § 76.
Kommunen har anledning til å gripe inn og rydde opp selv dersom
- den ansvarlige ikke etterkommer pålegg etter forurensningsloven § 7 fjerde ledd eller § 37 første eller annet ledd
- saken haster, og et pålegg vil forsinke gjennomføringen
- det er uvisst hvem den ansvarlige er.
I saker der den ansvarlige ikke etterkommer pålegg bør dere vurdere å fatte vedtak om tvangsmulkt etter § 73 før dere setter i gang opprydding på eiers regning, se punktet om tvangsmulkt over.
Kommunen kan overlate selve oppryddingen til andre, for eksempel et privat firma. Om nødvendig kan kommunen iverksette tiltak med bistand fra politiet. Når kommunen har iverksatt opprydding av avfall på vegne av den ansvarlige skal avfallet leveres til lovlig mottak som næringsavfall.
Hvis kommunen beslutter umiddelbar gjennomføring etter § 74, har kommunen rett til å bruke og skade eiendom hvis dette er nødvendig, og å kreve refusjon av utlegg.
Hvis det er nødvendig, kan kommunen bruke og skade den ansvarliges eiendom eller løsøre ved at dere rydder opp i forsøplingen selv. Denne retten gjelder også andre deler av eiendommen enn der avfallskilden er. Dette er gitt i forurensingsloven § 74 tredje ledd.
Som et ledd i tiltak mot ulovlig forsøpling kan kommunen også bruke eller skade en uskyldig tredjeparts eiendom eller løsøre, se forurensningsloven § 75 første ledd.
Gevinsten ved å gripe inn overfor en tredjepart må være vesentlig større enn skaden og ulempen. Det skal gis full erstatning, og derfor er ikke eierens rene økonomiske interesser relevant for om inngrepet skal gjennomføres eller ikke. Fordelen av tiltaket må i stedet veies mot ikke-materielle skader og ulemper som eieren påføres.
Staten garanterer for alle utgifter som blir påført en uskyldig tredjepart som følge av oppryddingen, se forurensningsloven § 75 tredje ledd.
Hvis kommunen har gjennomført oppryddingen selv, kan kommunen kreve refusjon for utgifter fra den ansvarlige, se forurensningsloven § 76.
Refusjonen kan omfatte en eventuell erstatning til en uskyldig tredjepart for bruk og skade av eiendom som beskrevet i forrige punkt.
Dersom den ansvarlige ikke betaler refusjonskravet kan dette kreves inn i henhold til ordinære regler om innkreving av pengekrav, inkludert tvangsinndrivelse og utleggspant i fast eiendom.
Det er imidlertid ikke sikkert at kommunen får tilbake sine kostnader, dersom det ikke er midler å hente hos den ansvarlige. Risikoen for ikke å få dekket kostnadene bør kommunen vurdere når det tas beslutning om at kommunen skal gjennomføre tiltak på vegne av den ansvarlige.
Kommunen kan få inntekter i forbindelse med opprydding for den ansvarlige, for eksempel vrakpant for bilvrak eller kasserte fritidsbåter, eller ved salg av skrapmetall. Siden kommunen har et krav mot den eller de ansvarlige, kan slike inntekter motregnes mot kommunens krav etter alminnelige ulovfestede motregningsregler. Dersom inntekten er høyere enn kommunens utgifter, skal overskytende inntekter tilfalle den eller de ansvarlige.
Hvis noen andre enn kommunen har hatt utgifter i forbindelse med oppryddingen, kan kommunen pålegge den som har brutt forsøplingsforbudet, om å dekke dette, se forurensningsloven § 37 første ledd.
Vanligvis vil et slikt refusjonskrav komme fra en grunneier som selv har ryddet opp, eller fra det offentlige. Hvem som helst som har hatt utgifter til opprydding, kan imidlertid kreve refusjon etter § 37.
Eierløst avfall
I flere tilfeller finner ikke kommunen ut hvem som kan regnes som ansvarlig for forsøplingen. I slike tilfeller kan kommunen rydde opp eller fjerne forsøplingen, og ta kostnadene for oppryddingen selv.
Dette vil ofte være tilfelle ved villfyllinger på kommunal grunn. Ulovlige avfallsplasser er beskrevet i steg 1 i veilederen, der det står om viktigheten av å rydde opp i slik forsøpling tidlig for å minimere omfanget.
Det er viktig å huske på at kommunen har plikt til å rydde forsøpling på sterkt besøkte steder etter forurensningsloven § 35 andre ledd.
Andre alternativer til opprydding
Biloppsamlere med tillatelse kan i mange tilfeller hjelpe til med opprydding av oppstillingsplasser eller lagerplasser for kasserte kjøretøy. Kostnaden for arbeidet vil variere, men bilvrak har en verdi og kan være med på å finansiere oppryddingen. Når kommunen skal inngå en avtale med en biloppsamler eller skraphandler, bør dere vurdere momentene under.
Bør kommunen vurdere å anmelde saken til politiet?
l alvorlige tilfeller og ved gjentatte overtredelser bør kommunen vurdere å anmelde forsøplingen til politiet. Hjemlene for straff er gitt i forurensningsloven § 78 og § 79.
Det betyr at den ansvarlige kan bli ilagt en bot, eller i særlig alvorlige tilfeller idømt fengselsstraff, for overtredelse av plikten til å unngå forurensing eller forbudet mot
forsøpling (§ 7 eller § 28).
En anmeldelse må inneholde
- dokumentasjon, blant annet fotografier
- en utfyllende beskrivelse av det forholdet som blir anmeldt
- beskrivelse av de miljømessige konsekvensene
- hvem kommunen mener er ansvarlige for overtredelsen. Både enkeltpersoner, selskaper og offentlige organer kan holdes ansvarlige.
Samtidig som det pågår en etterforskning må kommunen følge opp saken med forvaltningsrettslige tiltak slik at forsøplingen ryddes opp og/eller forurensningen opphører.
Se Miljødirektoratets informasjon og veiledning om hvordan anmelde miljøkriminalitet: