Kravene gjelder alle kommuner i Norge
Fra 1. januar 2023 må alle kommuner sørge for at matavfall og hageavfall fra private husholdninger kildesorteres. I tillegg skal plastavfall fra husholdningene som kan materialgjenvinnes, kildesorteres eller utsorteres på en måte som gir minst like høy utsorteringsandel som ved kildesortering.
Det er kommunen som har ansvaret for at kravene i forskriften blir oppfylt, ikke husholdningene. Det vil si at dere må sørge for at private husholdninger har egne sorteringsløsninger for matavfall, hageavfall og plastavfall som kan materialgjenvinnes.
Ovennevnte gjelder både boliger og fritidsboliger. Dersom dere ikke har løsninger for kildesortering av avfallstypene nevnt over, må dere få på plass dette. Dersom dere vil vite mer om alternative metoder til kildesortering, kan dere finne informasjon om dette under «Sortere avfallet».
Riktig gjennomføring og overholdelse av kravene er viktig for å sikre bedre ressursutnyttelse, bedre beskyttelse av miljøet og for å redusere klimagassutslipp.
Hva skal sorteres?
Kravene til å utsortere gjelder for en rekke avfallstyper. Disse er:
- Matavfall
Dette omfatter både den delen av maten som kan spises og den delen som ikke kan spises. Eksempler på matavfall er råtne grønnsaker, skall og måltidsrester. - Hageavfall
Dette avfallet er biologisk nedbrytbart avfall og kan være greiner, gress og lignende biologisk nedbrytbart avfall som oppstår i private hager og som samles inn som en separat avfallstype. - Plastavfall som kan materialgjenvinnes
Teknologier og markeder endres raskt, og dermed også hva som kan materialgjenvinnes. Det er derfor ikke laget en uttømmende liste over plastavfall som kan materialgjenvinnes og som skal kildesorteres. Kassert plastemballasje, kasserte engangsprodukter av plast og ekspandert polystyren/isopor (EPS) er eksempler på plastavfall som normalt vil kunne materialgjenvinnes. Plastavfall er plastemballasje og annet plastavfall, inkludert plastprodukter som er grovavfall. -
Landbruksplast er plast som brukes til landbruksformål. Det kan være plast i form av folie, slik som rundballeplast, PP-sekker som brukes til gjødsel- og såkornsekker, fiberduk og solfangerfolie, hardplastemballasje og lignende materialer av plast som brukes til landbruksformål.
Kommunen som virksomhet
Kommunens plikter gjelder kun for avfall fra private husholdninger. Når kommunen håndterer avfall fra egen virksomhet, slik som fra skoler, barnehager, kantiner, kontorlokaler og så videre, har dere plikter tilsvarende de som gjelder for virksomheter som genererer husholdningslignende avfall.
Veileder om utsortering for virksomheter er under utarbeidelse.
Mål for å utsortere matavfall og plastavfall
I forskriften er det satt bindende krav til kommunen om å gradvis øke andelen mat- og plastavfall som utsorteres fra husholdninger. Fra og med 2025 skal minst 55 prosent av alt matavfall dere samler inn, være kildesortert. Utsorteringskravet øker deretter til 60 prosent i 2030 og 70 prosent i 2035.
For plastavfall som kan materialgjenvinnes skal minst 50 prosent være utsortert fra og med 2028. Utsorteringskravet øker deretter til 60 prosent i 2030 og 70 prosent i 2035.
Ettersom utsorteringskravet øker, er det viktig at dere jobber kontinuerlig med å forbedre utsorteringsandelen i husholdningene for å oppfylle kravene. Dere kan lese mer om ulike måter kommunen kan bidra til god sortering i husholdningene under steg 4 «Oppfyllelse av utsorteringskravene».
Matavfall
2023: Kildesortering
2025: 55 prosent
2030: 60 prosent
2035: 70 prosent
Plastavfall som kan materialgjenvinnes
2023: Kildesortering
2028: 50 prosent
2030: 60 prosent
2035: 70 prosent
Mulige nye krav til kildesortering og separat innsamling
Etter oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet anbefalt nye krav om utsortering av papp, papir, glass, metall og tekstilavfall. Vi foreslår i tillegg at det innføres krav om separat innsamling av utsortert avfall, og at innsamling av utsortert matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall og glass- og metallemballasjeavfall som hovedregel skal skje ved en henteordning.
Dersom forslaget blir sendt på høring, kan dere få varsel om dette ved å abonnere på høringer.