Kravene gjelder alle kommuner i Norge
Fra 1. januar 2023 må alle kommuner sørge for at matavfall og hageavfall fra private husholdninger kildesorteres. I tillegg skal plastavfall fra husholdningene som kan materialgjenvinnes kildesorteres, eller utsorteres på en måte som gir minst like høy utsorteringsandel som ved kildesortering.
Når det gjelder plastavfall bruker vi begrepet "som kan materialgjenvinnes" for å avgrense plikten slik at den ikke gjelder for alle fraksjoner av plastavfall (videre omtalt som plastavfall). Kommunen skal legge til rette for utsortering av fraksjoner av plastavfall hvor det eksisterer nedstrømsløsninger for materialgjenvinning. I disse fraksjonene vil det alltid være noe avfall som ikke er egnet for materialgjenvinning. Nedenfor er en mer utfyllende eksempelliste over fraksjoner av plastavfall som kommunene bør legge til rette for utsortering av i dag.
Kommunen må sørge for at private husholdninger har tilgjengelige sorteringsløsninger for matavfall, hageavfall og plastavfall. Både hente- og bringeordninger vil oppfylle dette kravet.
Ovennevnte gjelder både boliger og fritidsboliger. Dersom dere ikke har løsninger for kildesortering av avfallstypene nevnt over, må dere få på plass dette. Dersom dere vil vite mer om alternative metoder til kildesortering, kan dere finne informasjon om dette under «Sortere avfallet».
Riktig gjennomføring og overholdelse av kravene er viktig for å sikre bedre ressursutnyttelse, bedre beskyttelse av miljøet og for å redusere klimagassutslipp.
Hva skal sorteres?
Kravene til å utsortere gjelder for en rekke avfallstyper. Disse er:
- Matavfall
Dette omfatter både den delen av maten som kan spises og den delen som ikke kan spises. Eksempler på matavfall er råtne grønnsaker, skall og måltidsrester. - Park- og hageavfall
Dette avfallet er biologisk nedbrytbart avfall og kan være greiner, gress og lignende biologisk nedbrytbart avfall som oppstår i parker og hager, og som samles inn som en separat avfallstype. - Plastavfall
Teknologier og markeder endres raskt, og dermed også hvilke fraksjoner av plastavfall som kommunene skal legge til rette for utsortering av. Følgende fraksjoner skal som et minimum utsorteres: plastemballasje, folie, plastgjenstander som engangsprodukter, og "hardplast" som bøtter og plaststoler. Ekspandert polystyren/isopor (EPS) er også et eksempel på plastavfall som kommunene normalt skal kunne legge til rette for utsortering av i dag.
- Landbruksplastavfall
Landbruksplast er plast som brukes til landbruksformål. Det kan være plast i form av folie, slik som rundballeplast, PP-sekker som brukes til gjødsel- og såkornsekker, fiberduk og solfangerfolie, hardplastemballasje og lignende materialer av plast.
Dette gjelder blant annet:
- Bionedbrytbar plast og komposterbar plast fordi disse materialene kan ødelegge for materialgjenvinning av vanlig plast.
- Plastavfall som inneholder prioriterte miljøgifter eller stoffer av tilsvarende bekymring fordi det reduserer kvaliteten på materialgjenvunnet råvare.
- Sanitærprodukter herunder bleier og bind, vedsekker, tauverk og presenninger og lignende der dagens teknologiske løsninger for materialgjenvinning ikke er gode nok.
Plastavfall fra følgende avfallstyper er ikke omfattet av kravet i forskriften.
- EE-avfall som er omfattet av avfallsforskriften kapittel 1
- kasserte fritidsbåter som er omfattet av avfallsforskriften kapittel 2
- kasserte batterier som er omfattet av avfallsforskriften kapittel 3
- kasserte kjøretøy som er omfattet av avfallsforskriften kapittel 4
- kasserte dekk som er omfattet av avfallsforskriften kapittel 5
- drikkevaremballasje som inngår i panteordning
- farlig avfall som er omfattet av avfallsforskriften kapittel 11
- bygge- og riveavfall og tekstilavfall.
Kommunen som virksomhet
Kommunens plikter gjelder kun for avfall fra private husholdninger. Når kommunen håndterer avfall fra egen virksomhet, slik som fra skoler, barnehager, kantiner, kontorlokaler og så videre, har dere plikter tilsvarende de som gjelder for virksomheter som genererer husholdningslignende avfall.
Det er laget en egen veileder om virksomhetenes plikt til utsortering og materialgjenvinning av avfall.
Mål for å utsortere matavfall og plastavfall
I forskriften er det satt bindende krav til kommunen om å gradvis øke andelen mat- og plastavfall som utsorteres fra husholdninger. Fra og med 2025 skal minst 55 prosent av alt matavfall dere samler inn, være kildesortert. Utsorteringskravet øker deretter til 60 prosent i 2030 og 70 prosent i 2035.
For plastavfall som kan materialgjenvinnes skal minst 50 prosent være utsortert fra og med 2028. Utsorteringskravet øker deretter til 60 prosent i 2030 og 70 prosent i 2035.
Ettersom utsorteringskravet øker, er det viktig at dere jobber kontinuerlig med å forbedre utsorteringsandelen i husholdningene for å oppfylle kravene. Dere kan lese mer om ulike måter kommunen kan bidra til god sortering i husholdningene under steg 4 «Oppfyllelse av utsorteringskravene».
Matavfall
2023: Kildesortering
2025: 55 prosent
2030: 60 prosent
2035: 70 prosent
Plastavfall som kan materialgjenvinnes
2023: Kildesortering
2028: 50 prosent
2030: 60 prosent
2035: 70 prosent
Mulige nye krav til kildesortering og separat innsamling
Etter oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet anbefalt nye krav om utsortering av papp, papir, glass, metall og tekstilavfall. Vi foreslår i tillegg at det innføres krav om separat innsamling av utsortert avfall, og at innsamling av utsortert matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall og glass- og metallemballasjeavfall som hovedregel skal skje ved en henteordning.
Forslaget er nå på høring. Høringsfrist er 15. oktober 2023.