Det er nødvendig å ha nok kunnskap og god dokumentasjon om avfallet fra husholdningene, både for at dere skal kunne vise at deres praksis er i tråd med forskriften, og for at dere skal ha nok informasjon om kvaliteten på kildesorteringen i husholdningene. Kunnskap om avfallsmengdene og utsorteringsandelen kan gi en viktig pekepinn på om det er behov for å endre eller styrke tiltakene for kildesortering, slik at dere klarer å oppnå utsorteringskravene for de ulike avfallstypene.
Kravet til kunnskap og dokumentasjon følger av avfallsforskriften § 10a-7.
Hva skal dokumenteres?
Kommunen er ansvarlig for å ha kunnskap om de ulike avfallstypene fra husholdninger. Fra og med 2023 skal kommunene dokumentere årlig mengde matavfall, plastavfall og park- og hageavfall som ble utsortert og levert til materialgjenvinning. Fra og med 2025 skal kommunene dokumentere årlig mengde av alle avfallstypene nevnt i forskriften som er utsortert ved kildesortering, separat innsamlet og levert til forberedelse til ombruk og materialgjenvinning.
Kommunen må også ha dokumentasjon på oppnådd utsorteringsandel for matavfall fra og med 2025, og for plastavfall, papp- og papir, og glass- og metallemballasje fra og med 2028.
Dokumentasjonen om avfallet må tas vare på i minst fem år. Den skal være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra tilsynsmyndigheten.
| 2025 | 2028 | 2030 | 2035 | |
| Matavfall | 55% | 60% | 70% | |
| Plast | 50% | 60% | 70% | |
| Papp- og papir | 80% | 85% | ||
| Glass- og metallemballasje | 85% | 90% |
Matavfall, plastavfall, papp- og papir, og glass- og metallemballasje
Formel for beregning av utsorteringsandel:
For å dokumentere utsorteringsandelen for de ulike avfallstypene må dere vite hvor mye avfall som er kildesortert og levert til forberedelse til ombruk og materialgjenvinning (teller), og total innsamlet mengde avfall (nevner), per avfallstype.
Kommunens KOSTRA-rapportering på mengde avfall levert til materialgjenvinning og ombruk fra hente- og bringeordninger er dekkende for telleren.
Nevneren er summen av mengde avfall levert til forberedelse til ombruk og materialgjenvinning, pluss avfall som er feilsortert i andre fraksjoner. Mengden som er feilsortert må kartlegges, for eksempel ved hjelp av plukkanalyser eller andre metoder som gir tilsvarende informasjon. Merk at plastavfall i restavfallet som ikke kan materialgjenvinnes, eller ikke er omfattet av utsorteringskravet, ikke skal inngå i total innsamlet mengde plastavfall som kan materialgjenvinnes (nevneren).
Det er ikke nødvendig å gjøre plukkanalyser hvert år, men så ofte at dere har nok kunnskap om andelen feilsortert avfall. Det kan uansett være nyttig å gjennomføre plukkanalyser ved større endringer i avfallshåndteringen. Dersom deres kommune ikke har dyptgående innsikt i metodikken for plukkanalyser, bør plukkanalysene gjennomføres av en tredjepart med kompetanse på dette. Vi presiserer at det ikke er nødvendig å kartlegge feilsorteringen av andre avfallstyper enn matavfall før 2028, men at det likevel kan være nyttig å gjøre dette tidligere for å sikre måloppnåelse i 2028.
Matavfall:
En kommune leverer 150 000 kg kildesortert matavfall fra husholdningene til materialgjenvinning i løpet av et kalenderår. Kommunen gjennomfører plukkanalyser av andre avfallsfraksjoner og finner ut at husholdningene i tillegg har kastet omkring 25 000 kg matavfall utover det som er kildesortert. Den totale innsamlede mengden matavfall (nevneren i brøken) i kommunen er derfor 150 000 kg + 25 000 kg = 175 000 kg.
Det betyr at oppnådd utsorteringsandelen blir (150 000 kg/ 175 000 kg) *100, som er 85 prosent.
Plastavfall:
En kommune leverer 1000 kg plastavfall til materialgjenvinning fra husholdningene i løpet av et kalenderår. Plukkanalyser fra henteordninger og fra gjenvinningsstasjonene gir et årlig estimat på 400 kg feilsortert plastavfall. Totalt innsamlet mengde plastavfall som kan materialgjenvinnes (nevneren i brøken over) er da 1000 kg + 400 kg = 1400 kg.
Det betyr at oppnådd utsorteringsandel blir (1000 kg/1400 kg) * 100, som er 71 prosent.
Hageavfall
Kommunen må ha dokumentasjon på mengden hageavfall som er utsortert, separat innsamlet og levert til materialgjenvinning fra husholdningene.
Tekstilavfall
Kommunen må ha dokumentasjon på mengden tekstilavfall som er utsortert ved kildesortering separat innsamlet og levert til materialgjenvinning og forberedelse til ombruk. I praksis vil dette si mengden tekstiler som er levert til et sorteringsanlegg. Kommunen må få informasjon fra sorteringsanlegget om hvor stor andel av tekstilene de sender til sortering, som er blitt levert videre til forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning.
Plastavfall og metallemballasjeavfall som er utsortert på annen måte enn ved kildesortering
Kommuner som benytter annen sortering enn kildesortering for plast- og metallemballasjeavfall må dokumentere årlig mengde som er utsortert ved annen sortering og levert til forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning. De må også dokumentere at metoden for annen sortering gir minst like høy utsorteringsandel, og andel avfall som forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes, som ved kildesortering. Mengden som forberedes til ombruk og materialgjenvinnes av de gitte materialene som sorteres ut må minimum være på nivå med de beste kommunene som praktiserer kildesortering og som er sammenlignbare med tanke på befolkningsstørrelse etc.
Slik skal avfallsmengdene dokumenteres
Mengden dere dokumenterer som viser utsorteringsgrad skal oppgis i vekt.
I dag rapporterer kommuner inn ulike data til SSB om avfall gjennom KOSTRA. I KOSTRA er det mulig å rapportere på mengden utsortert avfall og mengden avfall levert til materialgjenvinning og til ombruk. Dersom dere tar vare på datagrunnlaget som er utgangspunktet for rapporteringen i KOSTRA og en kopi av selve rapporteringen som er gjort til SSB, er dette tilstrekkelig for å overholde dokumentasjonsplikten. Merk at dere skal dokumentere avfall som er samlet inn fra husholdningene, både via henteordninger og bringeordninger. Eventuelt mottatt næringsavfall skal ikke regnes med.
Hver kommune er juridisk ansvarlig for å følge opp kravene i forskriften og for måloppnåelsen i sin kommune, selv om kommunen har delegert sine renovasjonstjenester til et interkommunalt selskap (IKS).
Dersom renovasjonstjenestene er organisert gjennom et IKS, er det mulig å oppgi mengde utsortert avfall avgrenset til hver kommune, eller bruke estimater som baserer seg på en fordelingsnøkkel av avfallsmengdene samlet inn på tvers av eierkommunene.
Ved å bruke en fordelingsnøkkel vil avfallsmengden og utsorteringsandelen i hver kommune være et estimat, og det kan ha betydning for kommunen sin måloppnåelse. Hvis husholdningene i deres kommune har en høyere grad av utsortering enn husholdningene i en annen kommune, kan dette trekke ned utsorteringsandelen i deres kommune, mens utsorteringsandelen for nabokommunen forbedres. Dere må derfor avgjøre om dere ønsker å bruke estimatet eller om avfallsinnsamlingen må organiseres slik at det er mulig å få tall på innsamlet avfall fra hver enkelt kommune.
Matavfall og hageavfall som hjemmekomposteres av husholdningene kan inngå i beregningen av mengden avfall som er blitt utsortert, hvis kommunen har tilfredsstillende data.
Tilsyn
For å sikre overholdelse av forskriften kan statsforvalteren føre statlig tilsyn med at kommunen overholder pliktene sine. Hjemmelen for dette er forurensningsloven § 48 a jf. avfallsforskriften § 10a-16. For tilsyn gjelder bestemmelsene i kommuneloven kapittel 30.
Om kommunen ikke overholder kravene i avfallsforskriften, har statsforvalteren mulighet til å følge dette opp, og ved brudd påpeke plikten kommunen har til å rette opp manglende eller feil gjennomføring av forskriften. I tillegg kan statsforvalteren gi pålegg til kommunen om å rette forholdet.
Det gjennomføres risikobaserte tilsyn.
Rapportering
Det er foreløpig bare dokumentasjonskrav som beskrevet ovenfor, og ingen krav til rapportering. Miljødirektoratet kan imidlertid innføre rapporteringskrav hvis det viser seg å være behov for det.