Det er nødvendig å ha nok kunnskap og god dokumentasjon om avfallet fra husholdningene. Dette både for at dere skal kunne vise at deres praksis er i tråd med forskriften, og for at dere skal ha nok informasjon om kvaliteten på kildesorteringen i husholdningene. Kunnskap om avfallsmengdene og utsorteringsandelen kan gi en viktig pekepinn på om det er behov for å endre eller styrke tiltakene for kildesortering, slik at dere klarer å oppnå utsorteringskravet for mat- og plastavfall.
Dette følger av avfallsforskriften § 10a-8 første ledd og sjette ledd.
Hva skal dokumenteres?
Kommunen er ansvarlig for å ha kunnskap om mat-, hage- og plastavfallet fra husholdninger. Dere må derfor sikre at kommunen har dokumentasjon på oppnådd utsorteringsandel og hvor mye matavfall, hageavfall og plastavfall som er sortert ut og levert til materialgjenvinning hvert år.
Dokumentasjonen om avfallet må tas vare på i minst fem år. Den skal være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra tilsynsmyndigheten.
Matavfall
Kommunen må ha dokumentasjon på mengden matavfall som er utsortert og levert til materialgjenvinning fra husholdningene.
Fra og med 2025 må dere sørge for at en bestemt andel av matavfallet er utsortert ved kildesortering. Dere må derfor ha dokumentasjon på utsorteringsandel fra og med 2025.
For å dokumentere mengden matavfall levert til materialgjenvinning fra husholdninger (teller), må dere vite hvor mye matavfall som er kildesortert og levert til materialgjenvinning. Kommunens KOSTRA-rapportering på mengde matavfall levert til materialgjenvinning fra hente- og bringeordninger er dekkende for dette.
Total innsamlet mengde matavfall (nevner) er summen av mengde matavfall levert til materialgjenvinning, pluss matavfall som er feilsortert i andre fraksjoner. Mengden som er feilsortert må kartlegges, for eksempel ved hjelp av plukkanalyser eller andre metoder som gir tilsvarende informasjon.
Det er ikke nødvendig å gjøre plukkanalyser hvert år, men så ofte at dere har nok kunnskap om andelen feilsortert matavfall. Det kan uansett være nyttig å gjennomføre plukkanalyser ved større endringer i avfallshåndteringen. Dersom deres kommune ikke har dyptgående innsikt i metodikken for plukkanalyser, bør plukkanalysene gjennomføres av en tredjepart med kompetanse på dette. Vi presiserer at det ikke er nødvendig å kartlegge feilsorteringen før 2025, men at det likevel kan være nyttig å gjøre dette tidligere for å sikre måloppnåelse i 2025.
En kommune leverer 150 000 kg kildesortert matavfall fra husholdningene til materialgjenvinning i løpet av et kalenderår. Kommunen gjennomfører plukkanalyser av andre avfallsfraksjoner og finner ut at husholdningene i tillegg har kastet omkring 25 000 kg matavfall utover det som er kildesortert. Den totale innsamlede mengden matavfall (nevneren i brøken) i kommunen er derfor 150 000 kg + 25 000 kg = 175 000 kg.
Det betyr at oppnådd utsorteringsandelen blir (150 000 kg/ 175 000 kg)*100, som er 85 prosent.
Hageavfall
Kommunen må ha dokumentasjon på mengden hageavfall som er utsortert og levert til materialgjenvinning fra husholdningene.
Plastavfall
Kommunen må ha dokumentasjon på mengden plastavfall som er utsortert og levert til materialgjenvinning fra husholdningene.
Fra og med 2028, må dere sørge for at en bestemt andel av plastavfallet er utsortert. Dere må derfor ha dokumentasjon på oppnådd utsorteringsandel fra og med 2028.
For å dokumentere mengden plastavfall levert til materialgjenvinning fra husholdninger (teller), må dere vite hvor mye plastavfall som er kildesortert og levert til materialgjenvinning. Kommunens KOSTRA-rapportering på mengde plastavfall levert til materialgjenvinning fra hente- og bringeordninger er dekkende for dette.
Totalt innsamlet mengde plastavfall som kan materialgjenvinnes fra husholdninger (nevner) er summen av mengde plastavfall levert til materialgjenvinning, pluss tilsvarende plastavfall som er feilsortert i andre fraksjoner. Mengden som er feilsortert må kartlegges for eksempel ved hjelp av plukkanalyser eller andre metoder som gir tilsvarende informasjon.
Det er ikke nødvendig å gjøre plukkanalyser hvert år, men så ofte at dere har tilstrekkelig kunnskap om andelen feilsortert plastavfall. Det kan uansett være hensiktsmessig å gjennomføre plukkanalyser ved større endringer i avfallshåndteringen. Dersom deres kommune ikke har dyptgående innsikt i metodikken for plukkanalyser, bør plukkanalysene gjennomføres av en tredjepart med kompetanse på dette. Vi presiserer at det ikke er krav om å kartlegge feilsorteringen før 2028.
Plastavfall i restavfallet som ikke kan materialgjenvinnes eller ikke er omfattet av virkeområdet til forskriften, skal ikke inngå i innsamlet mengde plastavfall som kan materialgjenvinnes.
En kommune leverer 1000 kg plastavfall til materialgjenvinning fra husholdningene i løpet av et kalenderår. Plukkanalyser fra henteordninger og fra gjenvinningsstasjonene gir et årlig estimat på 400 kg feilsortert plastavfall. Totalt innsamlet mengde plastavfall som kan materialgjenvinnes (nevneren i brøken over) er da 1000 kg + 400 kg = 1400 kg.
Det betyr at oppnådd utsorteringsandel blir (1000 kg/1400 kg) * 100, som er 71 prosent.
Slik skal avfallsmengdene dokumenteres
Mengden dere dokumenterer som viser utsorteringsgrad skal oppgis i vekt.
I dag rapporterer kommuner inn ulike data til SSB om avfall gjennom KOSTRA. I KOSTRA er det mulig å rapportere på mengden utsortert avfall og mengden avfall levert til materialgjenvinning. Dersom dere tar vare på datagrunnlaget som er utgangspunktet for rapporteringen i KOSTRA og en kopi av selve rapporteringen som er gjort til SSB, er dette tilstrekkelig for å overholde dokumentasjonsplikten. Merk at det dere skal dokumentere er avfall som er samlet inn fra husholdningene.
Hver kommune er juridisk ansvarlig for å følge opp kravene i forskriften og for måloppnåelsen i sin kommune, selv om kommunen har delegert sine renovasjonstjenester til et interkommunalt selskap (IKS).
Dersom renovasjonstjenestene er organisert gjennom et IKS, er det mulig å oppgi mengde utsortert avfall avgrenset til hver kommune, eller bruke estimater som baserer seg på en fordelingsnøkkel av avfallsmengdene samlet inn på tvers av eierkommunene.
Ved å bruke en fordelingsnøkkel vil avfallsmengden i hver kommune være et estimat, og det kan ha betydning for kommunen sin måloppnåelse. Hvis husholdningene i deres kommune har en høyere grad av utsortering enn husholdningene i en annen kommune, kan dette trekke ned utsorteringsandelen i deres kommune, mens utsorteringsandelen for nabokommunen forbedres. Dere må derfor avgjøre om dere ønsker å bruke estimatet eller om avfallsinnsamlingen må organiseres slik at det er mulig å få tall på innsamlet avfall fra hver enkelt kommune.
Matavfall og hageavfall som hjemmekomposteres av husholdningene skal ikke inngå i beregningen av mengden avfall som er blitt utsortert eller beregningen av mengden avfall som er levert til materialgjenvinning.
Kommunen har ingen plikt i avfallsforskriften til å dokumentere mengdene mat- og hageavfall som komposteres av husholdningene.
Tilsyn
For å sikre overholdelse av forskriften kan statsforvalteren føre tilsyn med at kommunen overholder pliktene sine.
Om kommunen ikke overholder kravene i avfallsforskriften har statsforvalteren mulighet til å følge dette opp, og ved brudd påpeke plikten kommunen har til å rette opp manglende eller feil gjennomføring av forskriften. I tillegg kan statsforvalteren gi pålegg til kommunen om å rette forholdet.
Det gjennomføres risikobaserte tilsyn.
Rapportering
Det er foreløpig ingen krav til rapportering om utsortering, men Miljødirektoratet kan innføre egne rapporteringskrav hvis det viser seg å være behov for det.