Materialgjenvinning og forberedelse til ombruk
Etter at avfallet er utsortert og separat innsamlet, må det leveres til materialgjenvinning eller forberedelse til ombruk. Det betyr at kommunen er ansvarlig for at avfallet kommer helt frem til et behandlingsanlegg som kan materialgjenvinne avfallet eller sørge for at avfallet gjennomgår en kvalitetssjekk, rens eller reparasjon, slik at avfallet kan brukes om igjen til samme formål.
Miljødirektoratet er kjent med at det i enkelte områder er få eller ingen behandlingsanlegg som tar imot avfall til materialgjenvinning. Dette kan gjøre det vanskelig for kommunen å få levert det utsorterte avfallet til materialgjenvinning lokalt. Dere må likevel finne et behandlingsanlegg som kan ta imot og materialgjenvinne avfallet, selv om avstandene noen steder kan bli lange. Flere avfallsaktører er nå i gang med å omstille seg til et endret marked, og vi forventer at det på sikt vil bli flere muligheter enn det er per i dag.
Hva menes med materialgjenvinning?
Avfall som materialgjenvinnes blir råvarer i produksjon av nye stoffer eller produkter. Mat- og hageavfall som komposteres og blir til jordforbedringsprodukter eller plastavfall som brukes som råstoff i ny plastemballasje, er eksempler på materialgjenvinning. Matavfall som blir til biogass er også materialgjenvinning, så lenge også bioresten brukes. Å bruke avfall til å lage energi eller materialer som skal brukes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinning.
Hva menes med forberedelse til ombruk?
Forberedelse til ombruk er definert som gjenvinning i form av kontroll, rengjøring eller reparasjon, der produkter eller komponenter som er blitt til avfall forberedes slik at de kan ombrukes uten annen forbehandling.
Det er kun avfall som kan forberedes til ombruk, altså løsøregjenstander eller stoffer som er kassert, noen har til hensikt å kassere eller er forpliktet til å kassere jf. forurensningsloven § 27. Et produkt som er blitt avfall kan forberedes til ombruk slik at det igjen blir et produkt. Det kan gjøres gjennom reparasjon, rengjøring, eller som minimum ved en kvalitetskontroll.
Særskilt om behandling av tekstilavfall
Kommunen skal sørge for at tekstilavfall som er utsortert og separat innsamlet leveres til forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning. Kommunene leverer det utsorterte og separat innsamlede tekstilavfallet til en ekstern aktør/sorteringsanlegg som sorterer ut tekstilavfall som er egnet til henholdsvis forberedelse til ombruk og/eller materialgjenvinning. Slik sortering kan inkludere finsortering etter fibertype.
Foreløpig finnes det begrensede muligheter for materialgjenvinning av tekstil i Europa. Dette kan føre til at det er vanskelig for kommunene å levere tekstilavfallet til materialgjenvinning. Plikten gjelder imidlertid å enten levere til forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning. Plukkanalyser viser at en vesentlig andel av tekstilavfallet er egnet for forberedelse til ombruk. I tilfeller der det ikke er mulig å levere tekstilavfallet til materialgjenvinning, må kommunene sørge for å sortere avfallet slik at det som kan forberedes til ombruk leveres til dette.
Alt utsortert avfall skal i utgangspunktet sendes til forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning. For noe avfall gir imidlertid annet regelverk særskilt krav til behandling. Park- og hageavfall kan inneholde svartelistede arter som i henhold til forskrift om fremmede organismer må sendes til behandling som sikrer at levende planter eller frø ikke spres. Her vurderer Miljødirektoratet at de særskilte kravene til behandling går foran kravene i avfallsforskriften kapittel 10a. For andre tilfeller bes kommunene ta kontakt med oss for nærmere veiledning.