For alle avfallstypene unntatt park- og hageavfall og tekstilavfall vil det kreves separat innsamling ved henteordning.

Gjeldende målkrav for utsorteringsandel for matavfall og plastavfall videreføres. For papp- og papiravfall og for glass- og metallemballasje vil følgende målkrav for utsorteringsandel gjelde fra 2028:

• papp- og papiravfall: 80 prosent
• glass- og metallemballasje: 85 prosent

Nedenfor følger en forklaring til utvalgte bestemmelser fra endringsforskriften som påvirker kommunen. Se endringsforskriften for alle endringer.

Kommentar til § 10a - 3 n. 

Umiddelbar nærhet til eiendommen innebærer at det skal være enkelt for avfallsbesitter å gå til innsamlingspunktet med avfallet som skal kastes. Det er ikke satt en absolutt maksimalavstand fra avfallsbesitters eiendom, og avstand kan avhenge blant annet av hvor innsamlingspunktet er plassert i forhold til vanlig ferdselsrute til og fra eiendommen. 

Kommentar til § 10a - 3 o. 

Innsamling som ikke faller inn under definisjonen av henteordning er en bringeordning. Eksempler på dette er levering av (grov-)avfall til en gjenvinningsstasjon eller levering av glass- og metallemballasje i beholdere/returpunkt som er plassert på sentrale steder. Containerløsning for hytteområder vil normalt også falle inn under bringeordning.  

Kommentar til § 10a - 3 l. 

Det er kun avfall som kan forberedes til ombruk, altså løsøregjenstander eller stoffer som er kassert, noen har til hensikt å kassere eller er forpliktet til å kassere jf. forurensningsloven § 27. Et produkt som er blitt avfall kan forberedes til ombruk slik at det igjen blir et produkt. Det kan gjøres gjennom reparasjon, rengjøring, eller som minimum ved en kvalitetskontroll. 

Kommentar til § 10a - 3 k. 

Separat innsamling omfatter også ordninger der avfall av ulikt slag separeres med ulike typer poser i samme beholder, for eksempel fargede poser som sorteres i "optibag-systemer".

Felles innsamling av glass- og metallemballasje, regnes ikke som separat innsamling etter EU-regelverket. Medlemslandene kan likevel benytte unntaksmuligheter fra kravet om separat innsamling på visse vilkår. Forskriften åpner for felles innsamling av disse to avfallstypene og kommunene trenger ikke søke om unntak. 

Kommentar til § 10a - 3 g. 

Definisjonen av tekstilavfall er i utgangspunktet vid. Den omfatter for eksempel kasserte klær, gardiner, sengetøy, puter og dyner av dun eller fiber, og lignende som ikke kan brukes om igjen fordi de er ødelagte, utslitte og/eller har noen mindre flekker som ikke går bort i vask. Tekstilavfall skiller seg dermed fra tekstiler som kan brukes om igjen ("second hand"), som skal være rene, tørre, hele og brukbare. 

EU-kommisjonen har kommet med et forslag til revidert rammedirektiv om avfall der de bl.a. foreslår et utvidet produsentansvar for tekstiler. Når revidert rammedirektiv er vedtatt av EU, vil Miljødirektoratet vurdere hva det betyr for definisjon av tekstiler og skillet mellom tekstiler til ombruk og tekstilavfall.

Utsortering av tekstilavfall

Kommentar til § 10a-4 f.

Plikten til utsortering gjelder kun tekstilavfall som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes. Vi bruker begrepet "som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes" for å avgrense plikten slik at den ikke gjelder for alle fraksjoner av tekstilavfall. Vi bruker heretter ordet tekstilavfall om det som omfattes av plikten. Kommunen skal legge til rette for utsortering av fraksjoner av tekstilavfall hvor det eksisterer nedstrømsløsninger for forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning. I disse fraksjonene vil det alltid være noe avfall som ikke er egnet for forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning. 

Teknologier og markeder endres raskt, og dermed også hva som kan forberedes til ombruk og materialgjenvinnes. Kravene i forskriften følger denne utviklingen ved at det er det tekstilavfallet som til enhver tid kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes, som skal utsorteres.

Eksempler på tekstilavfall der dagens teknologiske løsninger for materialgjenvinning ikke er gode nok er sko, belter, vesker og madrasser. Hvis noen kommuner ønsker å tilrettelegge for reparasjon av sko, belter og vesker, kan de samles inn sammen med tekstilavfallet. Dersom innbyggerne vurderer disse produktene som hele, relativt rene, tørre og brukbare, kan de leveres til ombruk. De som er ødelagte, skitne og/eller våte kan sorteres som restavfall.

Kommunens veiledning til innbyggerne er viktig. Det er innbyggerne som vurderer tilstanden til tekstilene når de kvitter seg med dem, og kildesorterer.

Tekstilene kan kildesorteres i tre strømmer:

1. Ombruk: Hele, rene, tørre og brukbare tekstiler som ikke er avfall. De kan for eksempel leveres i innsamlingstårn til ideelle aktører.  
2. Tekstilavfall: Ødelagte eller utslitte og tørre tekstiler som evt. har noen mindre flekker som ikke går bort i vask. 
3. Restavfall: Fuktige, mugne og/eller tilgrisede tekstiler, med f.eks. maling eller olje.

Kommunenes nye plikt til utsortering og separat innsamling av tekstilavfall gjelder kun punkt 2. En mulig veiledning som kan kommuniseres til innbyggerne finnes under, men det er viktig å tilpasse veiledningen og kommunikasjonen til innbyggerne til den måten kommunen velger å samle inn tekstilavfallet på.

+ Tekstilavfall - eksempel på informasjon til innbyggerne

– Lukk

Ombruk har størst positiv klima- og miljøeffekt siden tekstilene da varer lengst mulig og behovet for å ta ut mer naturressurser til nye tekstiler og foredle disse ressursene til tekstiler blir redusert. Flere kommuner har derfor valgt å samarbeide med ideelle aktører som samler inn tekstiler til ombruk. 

Tekstiler som er blitt avfall kan gjenvinnes ved at de forberedes til ombruk, slik at de kan brukes om igjen. Eventuelt kan de materialgjenvinnes til nye tekstiler eller tekstilbaserte produkter. Dette kan erstatte uttak av nye ressurser, noe som er positivt for klima og miljø.

Grunnen til at ødelagte, fuktige mugne og/eller tekstiler som er tilgrisede med for eksempel maling eller olje skal gå i restavfallet, er at de ikke kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes, og de kan forringe kvaliteten til tekstilavfallet som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes. Derfor er det viktig at kommunen etterstreber at kildesorteringsløsningen for tekstilavfall utformes og plasseres slik at tekstilavfallet forblir tørt og rent - også når luftfuktighet i løpet av høst- og vintersesongen tas i betraktning.  

Produsentansvar for tekstiler forslått

EU-kommisjonen har foreslått krav om produsentansvar for tekstiler i det reviderte rammedirektivet om avfall. Forslaget innebærer at de som setter et tekstilprodukt på markedet, skal betale et vederlag som blant annet skal dekke nødvendige kostnader for separat innsamling med påfølgende avfallsbehandling av tekstilene. I forslaget har kommisjonen inkludert sko og vesker, belter mm. Regelverket er ennå ikke forhandlet ferdig i EU, men det kan bety at hvilke tekstilprodukter som omfattes av vår forskrift om utsortering og separat innsamling av tekstilavfall vil kunne endres. Miljødirektoratet vil vurdere dette nærmere når endelig regelverk er vedtatt i EU.

Lukk

Kommentar til § 10a-4, andre ledd

Dette innebærer at mengden som forberedes til ombruk og materialgjenvinnes av de gitte materialene som sorteres ut etter innsamling må være på nivå med de beste kommunene som praktiserer kildesortering og som er sammenlignbare med tanke på befolkningsstørrelse etc. Et eksempel på alternativ sortering er sentralsortering, som i dag er innført eller under innføring enkelte steder i landet. Det kan også være andre teknologiske løsninger som sikrer tilstrekkelig god utsortering. 

Kommentar til § 10a-4, fjerde ledd

Denne unntaksmuligheten er ment å brukes kun i særlige tilfeller, og det legges ikke opp til en generell søknadsordning. 

Miljødirektoratet kan ved forskrift eller enkeltvedtak (etter søknad) gjøre unntak fra kravene til utsorteringsandel, som gjelder kommunene. Det åpnes også for å delegere myndigheten til statsforvalteren. Denne unntaksmuligheten kan være nødvendig for et fåtall kommuner, som for eksempel har store transportavstander og derfor transporterer avfall av ulik type (for eksempel utsortert i fargede poser) i samme kammer i bilene, og der det ikke er mulig å oppnå tilstrekkelig nivå på utsorteringen ved optimalisering av løsningene. Det kan også være andre faktorer som gjør at det er ekstra krevende å nå målet som er satt. Miljødirektoratet vil kun gi unntak i særskilte tilfeller, og forutsetter at kommunen kan begrunne behovet godt og dokumentere at måloppnåelse ikke er hensiktsmessig sett opp mot miljømessige eller kostnadsmessige konsekvenser. I tilfelle unntak må kommunen selv foreslå realistiske mål. 

Kommentar til § 10a-5 tredje ledd

Dette kan gjelde for eksempel i sentrale byområder hvor det er vanskelig å få plassert beholdere for glass- og metallemballasje på enkelte eiendommer, eller vanskelig å komme til med renovasjonsbiler i trange, eller svært trafikkerte gater. Glass- og metallemballasje skal likevel hentes så nær eiendommene som praktisk mulig, og innsamlingspunktene som benyttes i dag må suppleres med flere. Det vil kunne vurderes om hele soner skal unntas fra henteordning, siden det kan være lite hensiktsmessig å hente kun på få eiendommer inne i en sone hvor de fleste eiendommer må ha bringeordning. Intensjonen er at flest mulig husstander skal ha tilgang på en henteordning, uten urimelige kostnader og ulemper.

Kommentar til § 10a-6 

For tekstilavfall: Kommunen skal sørge for at tekstilavfall som er utsortert og separat innsamlet leveres til forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning. Kommunene leverer det utsorterte og separat innsamlede tekstilavfallet til en ekstern aktør/sorteringsanlegg som sorterer ut tekstilavfall som er egnet til henholdsvis forberedelse til ombruk og/eller materialgjenvinning. Slik sortering kan inkludere finsortering etter fibertype. 

Kommentar til § 10a-8, femte ledd

Kommuner og andre virksomheter som setter ut avfallsbeholdere på offentlig område slik som i parker, gater og busstopp, genererer husholdningslignende avfall. Det er imidlertid store utfordringer med å sikre god kvalitet på utsortert avfall som kasseres i slike avfallsbeholdere, og kostnadene kan bli uforholdsmessig store. Det er derfor gjort unntak fra plikten til kildesortering for avfall som kasseres i avfallsbeholdere som er plassert på offentlige steder der folk er på farten og har fri tilgang til avfallsbeholderne, slik som i parker og gater.

Unntaket gjelder ikke for avfall som kasseres i avfallsbeholdere som er satt opp av en virksomhet ment for avfall som genereres hos virksomheten. Eksempler på dette er avfallsbeholdere satt opp av restauranter, kantiner, kiosker og festivalarrangører, samt avfallsbeholdere som er plassert inne på kjøpesentre og kollektivknutepunkter hvor det drives virksomhet som genererer husholdningslignende avfall. Plikten til kildesortering vil gjelde de avfallstyper som omfattes av forskriften, men for plastavfall og tekstilavfall gjelder plikten kun for slikt avfall som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes, se nærmere forklaring under 10a-4 Plikt til utsortering av avfall.  

For kollektivtransport vil kravet om kildesortering avhenge av transportmåte. Vi anser busser som unntatt fra kravet fordi det ikke selges vesentlige mengder varer der, og fordi engangskopper med mer har liten verdi i materialgjenvinningsstrømmen. For fly vil det heller ikke være krav om kildesortering. For tog vil restaurant/kiosk ha krav om kildesortering av avfallstyper som virksomheten genererer, for eksempel mat og plast. Om de selger aviser, bør de ha sorteringsløsning for papir. Resten av togsettet vil ikke ha krav om kildesortering.