Utsortering
Utsortering er et samlebegrep for aktiviteter der én eller flere typer avfall sorteres ut for videre behandling.
Utsortering kan være kildesortering, som vil si at sorteringen av avfallet gjøres der avfallet oppstår. Ved kildesortering må en type avfall skilles fra en annen type avfall. For eksempel, må hageavfall skilles fra matavfall når det kastes. Når en husholdning lager mat hjemme og kaster matavfallet i en egen avfallsbeholder under vasken, er dette kildesortering.
En annen form for utsortering er sentralsortering. Når avfall sentralsorteres, blir avfallet først samlet inn sammen og deretter skilt fra hverandre i et sorteringsanlegg for avfall. Sentralsortering skjer for eksempel når plastavfall kastes sammen med restavfallet i en husholdning, og deretter separeres på et sentralsorteringsanlegg.
Oppsamlingsløsninger
Kommunen kan selv avgjøre hvilken løsning dere vil ha for oppsamling av avfallet. Enkelte kommuner bruker gjennomsiktige poser/sekker eller et fargesystem på posene som de ulike avfallstypene skal sorteres etter. Andre kommuner bruker egne avfallsdunker for de ulike avfallstypene. Valg av oppsamlingsløsning avhenger blant annet av hva som er optimal løsning for å nå krav om utsorteringsandel, krav fra avfallsinnsamleren og teknologien ved avfallsbehandlingsanlegget.
Matavfall, hageavfall og plastavfall fra husholdningene må kildesorteres, og kan enten samles inn gjennom en henteordning eller gjennom en bringeordning. Merk at det kan komme endrede krav til leveringsløsning.
Sortering- og leveringsløsningene i kommunen må vurderes i lys av hva som er nødvendig for at kommunen deres skal oppnå målene for utsortering.
I enkelte kommuner er det tillatt å bruke en avfallskvern for sortering av matavfall i husholdningene. Avfallskvernen kan være koblet til sluket i kjøkkenvasken og lede til en egen tank eller oppsamler. Med en slik løsning vil matavfallet bli kildesortert. Kommunen må sørge for at innholdet i en slik tank leveres til materialgjenvinning for at dere skal oppfylle pliktene i forskriften.
Det finnes også avfallskverner for matavfall som er koblet direkte til avløpsrøret. En slik løsning vil ikke være i tråd med kravet om å kildesortere matavfallet og levere det utsorterte avfallet til materialgjenvinning.
Materialgjenvinning
Etter at avfallet er sortert, må det leveres til materialgjenvinning. Det betyr at kommunen er ansvarlig for at avfallet kommer helt frem til et behandlingsanlegg som kan materialgjenvinne avfallet.
Miljødirektoratet er kjent med at det i enkelte områder er få eller ingen behandlingsanlegg som tar imot mat-, hage- eller plastavfall til materialgjenvinning. Dette kan gjøre det vanskelig for kommunen å få levert det utsorterte avfallet til materialgjenvinning lokalt. Dere må likevel finne et behandlingsanlegg som kan ta imot og materialgjenvinne avfallet, selv om avstandene noen steder kan bli lange. Flere avfallsaktører er nå i gang med å omstille seg til et endret marked, og vi forventer at det på sikt vil bli flere muligheter enn det er per i dag.
Hva menes med materialgjenvinning?
Avfall som materialgjenvinnes blir råvarer i produksjon av nye stoffer eller produkter. Mat- og hageavfall som komposteres og blir til jordforbedringsprodukter eller plastavfall som brukes som råstoff i ny plastemballasje, er eksempler på materialgjenvinning. Matavfall som blir til biogass er også materialgjenvinning, så lenge også bioresten brukes. Å bruke avfall til å lage energi eller materialer som skal brukes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinning.
Tilpasninger og unntak
Det er ikke mulig å søke om å utsette gjennomføring eller oppfyllelse av kravene i forskriften.
Matavfall og hageavfall
Matavfall og hageavfall fra husholdninger kan ikke sorteres ut ved andre metoder enn kildesortering.
Av praktiske hensyn bør ikke drikkevarer sorteres sammen med det utsorterte matavfallet.
Hjemmekompostering av mat- og hageavfall
Dersom en husholdning kildesorterer eget matavfall og hageavfall, og komposterer dette hjemme, behøver ikke kommunen å levere utsortert mat- og hageavfall til materialgjenvinning.
Hjemmekompostering av mat- og hageavfall må skje på en miljømessig forsvarlig måte og ikke føre til forsøpling. Det er stadig økt bruk av bionedbrytbare produkter. Disse produktene, slik som bionedbrytbar emballasje, poser og liknende, kan være vanskelige å bryte ned under norske forhold og vi anbefaler derfor ikke at disse brukes i hjemmekompostering.
Det kan i tillegg være lurt å informere husholdninger som hjemmekomposterer mat- og hageavfall om Mattilsynets veileder for dette.
Plastavfall
Kildesortering av plastavfall kan erstattes av annen sortering dersom metoden gir minst like høy utsorteringsandel som ved kildesortering. Et eksempel på alternativ sortering er sentralsortering. Det kan også være andre teknologiske løsninger som sikrer tilstrekkelig god utsortering av plastavfallet.