Plastforsøpling i havet er et av vår tids største miljøproblem. Kildene til marin forsøpling er mange, og det er viktig at alle bidrar for å redusere tilførselen av nytt avfall til miljøet. Her får du informasjon om marin forsøpling, hvordan den enkelte virksomhet kan bidra og hvordan myndighetene jobber.
På verdensbasis er det anslått at 8-12 millioner tonn plastavfall havner i havet hvert år. Selv om vi har begrenset kunnskap om nøyaktig hvor mye avfall som befinner seg i norske havområder, er det ingen tvil om at marin forsøpling er et omfattende miljøproblem også i Norge.
Plast havner i havet når avfall og gjenstander mistes ved et uhell, eller fordi det har blitt dumpet på land eller i havet. Forsøpling på land, for eksempel avfall fra overfylte søppelkasser, kan fraktes ut i havet med vind, elver, regn og overvann. Det meste av den marine forsøplingen på verdensbasis kommer fra landbaserte kilder.
Det er estimert at plast utgjør om lag 80 prosent av all marin forsøpling. Plastforsøpling har et større skadepotensiale enn papp, papir, tre, metall og andre materialer. De fleste plastmolekylene vil bestå i flere tiår og trolig i århundrer. Derfor er plastforsøpling et større problem enn annet avfall som raskere brytes ned.
Det er anslått at den største andelen av plastavfallet synker og blir liggende på havbunnen. Deler av avfallet kan bli ført med strømmer ned til dype kløfter, hvor det kan samles opp og blir liggende i hundrevis av år.
Plasten i havet er både et globalt og lokalt miljøproblem, som må løses gjennom internasjonale, nasjonale og lokale tiltak.
Kildene til marin forsøpling er mange, og det er derfor viktig at alle tar ansvar. Den tilgjengelige kunnskapen vi har tyder på at forbrukerrelatert avfall og avfall fra fiskeri- og havbruksnæringen utgjør de største kildene til marin forsøpling. Analyser av strandavfall viser også at industri, bygg- og anleggsvirksomhet, landbruk og vei- og jernbanesektoren er kilder til marin forsøpling.
Marin forsøpling er en trussel mot dyreliv langs kysten og i havet. Det er påvist at dyr påføres betydelig fysiske skader ved at det får i seg plast eller vikler seg inn i den. Et stort antall fugler, fisk og dyr skades eller dør hvert år som følge av marin forsøpling. Det er også dokumentert at fremmede arter kan spres med avfallet. Marin forsøpling er også en trussel mot sjømatressursene og menneskers bruk av kyst- og havområdene.
Hvilke krav har jeg etter regelverket?
Gjennom forurensningsloven og tilhørende forskrifter er det ulike bestemmelser som din virksomhet kan være omfattet av.
Det er viktig at alle virksomheter gjør seg kjent med regelverket og eventuelle vilkår gitt i utslippstillatelsen sin og sørger for å operere i tråd med disse.
Særlig viktig i denne sammenhengen er regelverket om forsøpling og håndtering av næringsavfall. Marin forsøpling og utslipp av mikroplast kan også føre til forurensning.
- Det er forbudt å tømme eller etterlate avfall slik at det kan "virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet" (forurensningsloven § 28). Forbudet gjelder også under oppbevaring og transport. Ansvarlig forurenser skal sørge for nødvendig opprydding.
- Næringsavfall skal som hovedregel leveres til et lovlig avfallsanlegg eller gjennomgå gjenvinning (§ 32). Unntak krever samtykke fra Miljødirektoratet.
- Alle har en plikt til å unngå forurensning (forurensningsloven § 7). Det er forbudt å oppbevare, ha eller gjøre noe som kan medføre forurensning. Dette gjelder aktive handlinger som kan føre til direkte forurensning, men også det å la være å stoppe et utslipp. Har forurensningen inntrådt skal du sørge for at det iverksettes tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den.
Hva kan den enkelte virksomhet gjøre?
Eksempler på tiltak kan være:
- Oppbevar materiell og avfall slik at det ikke er fare for at det kan ende i miljøet ved for eksempel sterk vind, flom eller overvann.
- Plastavfall, og produkter som brukes i plastproduksjon (for eksempel isopor, glasopor), bør lagres i tette containere eller innendørs.
- Bruk for eksempel nett over containere for å hindre at avfall blåser av gårde.
- Ha rutiner for å lukke dører ved sterk vind.
- Sørg for at containere/avfallsbeholdere ikke blir overfylt.
- Ha rutiner og gjennomfør regelmessig kontroll og rydding på egne og nærliggende områder.
- Påse at biofilmbærere fra avløpsrenseanlegg ikke havner i miljøet.
- Gjennomfør risikovurderinger med hensyn på forsøpling og utslipp av plast og mikroplast. Iverksett eventuelt risikoreduserende tiltak.
- Reduser bruken av unødvendig plast og se på muligheter for å øke bruken av ombrukbar emballasje. Mindre unødvendig bruk av plast kan i neste rekke gi mindre sannsynlighet for tap.
Myndighetenes arbeid med marin forsøpling
Miljødirektoratet utreder ulike tiltak for å redusere marin forsøpling og utslipp av mikroplast. Vi har også ansvar for å forvalte og veilede i bruk av forurensingsregelverket.
Tilsyn
Miljømyndighetene, Miljødirektoratet og statsforvalteren, gjennomfører tilsyn med virksomheter i Norge for å kontrollere at regelverket følges og for å informere virksomhetene om hvilke regler som gjelder.