Basiskarakterisere avfallet
Når du basiskarakteriserer avfallet må du beskrive:
- hvordan avfallet er sammensatt
- hvordan det er oppstått, det vil si kilde og råvarer
- hvordan det ser ut
- og om eventuelt utlekkingspotensiale
Hvilken type kategori avfallet hører til, avgjør hvilket deponi du kan levere det til. Avfallet skal klassifiseres etter en av de tre kategoriene:
- Farlig avfall - kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr
- Ordinært avfall - organisk og uorganisk blandet avfall som ikke er farlig, eksplosivt, radioaktiv eller smittefarlig avfall
- Inert avfall - avfall som ikke gjennomgår betydelig fysisk, kjemisk eller biologisk omdanning
Hva slags avfallsdeponi skal du velge?
Nå du har fastsatt hva slags avfall du har, må du velge det avfallsdeponiet som passer ditt avfall. Under finner du kriteriene for de ulike avfallsdeponiene.
Deponikategori 1 - deponi for farlig avfall
Farlig avfall er avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen med forbruksavfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr.
På deponi for farlig avfall tillater forurensningsmyndighetene kun farlig avfall og avfall som oppfyller kriteriene for deponering av farlig avfall. Det vil si at ordinært avfall og inert avfall ikke kan deponeres på deponi for farlig avfall.
Avfall som deponeres ved deponier for farlig avfall kan i utgangspunktet ikke
overskride de grenseverdier for utlekkingspotensial og organisk innhold.
Kan forurensningsmyndighetene tillate høyere verdier?
Forurensningsmyndigheten kan bestemme at et deponi for farlig avfall kan
ta imot avfall med inntil tre ganger høyere utlekkingspotensial eller
innhold av farlig stoff enn angitt for enkeltstående avfallsleveranser. Dette gjelder likevel ikke for
- utlekking av løst organisk karbon (DOC)
- innhold av totalt organisk karbon (TOC) i ordinært avfall og ikke-reaktivt farlig avfall som deponeres sammen
- pH for ordinært avfall og ikke-reaktivt farlig avfall som deponeres sammen
- glødetap for avfall som leveres til deponier for farlig avfall
Det må først gjennomføres en miljørisikovurdering som viser
at høyere grenseverdier ikke medfører noen økt risiko for menneskers helse eller miljøet.
Hvilke grenseverdier gjelder for organisk materiale?
I tillegg til grenseverdiene for utlekkingspotensial, kan farlig
avfall bare overskride en av følgende grenseverdier:
- 10 prosent glødetap
- 6 prosent totalt organisk karbon (TOC).
Dersom grenseverdien for TOC ikke oppnås, kan forurensningsmyndigheten tillate en høyere grenseverdi. Dette forutsetter at grenseverdien på 1000 mg/kg overholdes for DOC ved L/S = 10 l/kg, enten ved materialets egen pH eller ved en pH-verdi på mellom 7,5 og 8,0.
Hva må du gjøre om avfallet ikke tilfredsstiller kriteriene?
Dersom farlig avfall inneholder stoffer eller har utlekkingsegenskaper som
overskrider grenseverdiene, må avfallet behandles så det kommer under
grenseverdiene eller håndteres på annen måte, for eksempel sendes til forbrenning.
Avfall som deponeres ved deponier for farlig avfall kan i utgangspunktet ikke
overskride de grenseverdier for utlekkingspotensial og organisk innhold som er gitt i vedlegg II i avfallsforskriften.
Kan forurensningsmyndighetene tillate høyere verdier?
For enkeltstående avfallsleveranser kan forurensningsmyndigheten bestemme at et deponi for farlig avfall kan
motta avfall med inntil tre ganger høyere utlekkingspotensial eller innhold av farlig stoff enn angitt.
Dette gjelder likevel ikke for
- utlekking av løst organisk karbon (DOC)
- innhold av totalt organisk karbon (TOC) i ordinært avfall og ikke-reaktivt farlig avfall som deponeres sammen
- pH for ordinært avfall og ikke-reaktivt farlig avfall som deponeres sammen
- glødetap for avfall som leveres til deponier for farlig avfall.
Myndighetene kan tillatte høyere utlekkingspotensial enn angitt, hvis dere har gjennomført en miljørisikovurdering som viser at høyere grenseverdier ikke medfører noen økt risiko for menneskers helse eller
miljøet.
Finn ut mer om grenseverdier og utlekkingspotensial her.
Deponikategori 2 - deponi for ordinært avfall
Ordinært avfall defineres som organisk og uorganisk blandet avfall som ikke er farlig avfall.
Deponi for ordinært avfall kan ta i mot følgende avfallstyper:
- Avfall som ikke er klassifisert som farlig.
- Stabilt, ikke reaktivt farlig avfall som oppfyller kriteriene i vedlegg II, dersom det er gitt tillatelse til det. Dette avfallet skal ikke deponeres sammen med biologisk nedbrytbart avfall. Tillatelsen til deponiet kan begrense hvilke typer ikke reaktivt farlig avfall som kan deponeres på det aktuelle deponi.
Alt avfall skal basiskarakteriseres før deponering, også ordinært avfall. Hovedkriteriet for å ta imot ordinært avfall på deponi for ordinært avfall er at det ikke skal inneholde farlig avfall.
Det er i utgangspunktet ikke krav til å teste utlekkingspotensialet på ordinært avfall som skal deponeres på ordinært avfallsdeponi. Det betyr at det til nå ikke er fastsatt noen grenseverdier for slikt avfall.
Som avfallsprodusent, må du likevel teste avfallet hvis det er mistanke om at avfallet inneholder farlig avfall. I praksis betyr dette at du må forsikre deg om at ordinært avfall ikke inneholder farlig avfall før du leverer det fra deg.
For kommunene, som regnes som avfallsprodusent for innsamlet husholdningsavfall, vil dette medføre økt behov for gode ordninger for særskilt innsamling av farlig avfall fra husholdningene. (dette bør vel tas ut i egen veileder for kommunene)
Spesielle kriterier for å ta imot gipsavfall og asbestavfall
Gipsavfall skal deponeres i celler hvor det ikke tas imot biologisk nedbrytbart avfall. Avfall i deponicelle for gipsavfall skal ikke overskride grenseverdi på 5 prosent for totalt organisk karbon (TOC).
Asbestavfall er farlig avfall, men kan tas imot ved deponier for ordinært avfall. Du som er deponiansvarlig skal sørge at følgende krav til deponicellen oppfylles:
- Deponicellen er forbeholdt byggematerialer som inneholder asbest og annet asbestavfall som er egnet for deponiet.
- Asbestavfall skal dekkes til med hensiktsmessig materiale daglig og før hver komprimeringsoperasjon. Dersom avfallet ikke er emballert skal det overrisles regelmessig.
- Det endelige toppdekket på deponiet eller cellen skal være egnet til å hindre spredning av fibre.
- Dere skal ikke utføre noe arbeid på deponiet eller cellen som kan føre til utslipp av fibre, for eksempel boringer.
- Det skal foreligge et kart over deponiets eller cellens beliggenhet. Kartet skal oppbevares etter at deponiet er avsluttet.
- Dere skal treffes hensiktsmessige tiltak for å begrense mulig bruk av området etter at deponiet er avsluttet og unngå at mennesker kommer i kontakt med avfallet.
Se vedlegg 2.3
Kategori 3 inert avfall
- ikke løses opp, kan brenne eller på annen måte reagere fysisk eller kjemisk
- ikke er biologisk nedbrytbart og ikke skader andre stoffer det kommer i kontakt med på en måte som kan medføre forurensning av miljøet eller være til skade for menneskers helse
Deponi for inert avfall, kan ta i mot
- inert avfall som er som ikke gjennomgår noen fysisk kjemisk eller biologisk omdanning av betydning eller har egenskaper som medfører fare for kvaliteten i overflatevann eller grunnvann
- lett forurensede masser som oppfyller kriteriene i vedlegg II til avfallsforskriftens kapittel 9
Lett forurensede masser som tas imot ved deponier for inert avfall kan ikke overskride de grenseverdier for utlekkingspotensial som er gitt i vedlegg II.
Inert avfall som ikke trengs å testes for utlekkingspotensial er hovedsakelig usammensatte avfallsstrømmer som glass, betong, murstein og lignende som stammer fra en og samme kilde.
Farlig avfall kan ikke tas i mot om kriteriene i vedlegg II oppfylles.
Ved mistanke om forurensninger skal avfallet testes og resultatene
sammenholdes med kriteriene i vedlegg II.
Hvilke grenseverdier gjelder for organisk materiale?
I tillegg til grenseverdiene for utlekkingspotensial, kan lett forurensede masser som skal deponeres på deponi for inert avfall ikke overskride følgende grenseverdier for totalinnhold av organiske parametere:
- 3 prosent Totalt organisk
karbon (TOC)
3 (*) - 6 mg/kg Benzen, toluen, etylbenzen og xylener (BTEX)
- 1 mg/kg Polyklorerte bifenyler (7 kongenerer av PCB)
- 500 mg/kg Mineralolje (C10 til C40)
- 20 mg/kg Polyaromatiske hydrokarboner (Σ PAH 16)
- 2 mg/kg Benso(a)pyren