Kunstig membran

På deponier for farlig avfall og ordinært avfall skal det legges en kunstig membran. Hensikten med denne membranen er å gjøre bunnen av deponiet så tett som mulig for å få full kontrollpå sigevann fra avfallet i deponiet, slik at dette ikke trenger ned i grunnen.

Det stilles ingen direkte kravspesifikasjoner til hvordan denne kunstige membranen skal være når det gjelder type, tykkelse og så videre. 
Den skal imidlertid dimensjoneres slik at praktisk talt alt sigevannet skal kunne samles opp og ledes bort fra membranoverflaten. Membranen skal kunne motstå de fysiske, kjemiske og biologiske påvirkninger som den blir utsatt for under etablering og drift av deponiet.

Du må, som driftsansvarlig ta ansvar for

• å velge en hensiktsmessig membran
• å dokumentere membranens egenskaper

Du må også sikre at membranen er lagt på en slik måte at det vil være minst mulig risiko for at den skades under etablering og drift av deponiet. Dette skal dokumenteres overfor forurensningsmyndighetene,
for å vise at deponiet er i tråd med deponiforskriftens krav.

På deponier for inert avfall stilles det ikke krav om kunstig tetningsmembran, men det stilles krav til utlekkingsegenskapene til det avfallet som skal kunne deponeres på inert avfallsdeponi.

Geologisk barriere

Hensikten med en geologisk barriere er at eventuelt sigevann som passerer den kunstige tetningsmembranen i løpet av deponiets levetid skal holdes tilbake og forhindres fra å renne ukontrollert ut og forurense grunn, grunnvann, elver, bekker, vann eller sjø.

Det er krav om dobbel sikring med både membran og geologisk barriere for å få en tilfredsstillende kontroll på sigevannet fra deponiet.
Deponiforskriften stiller spesifikke minimumskrav til tykkelsen og tettheten på den geologiske barrieren under et deponi.

Tettheten beskrives ved hjelp av benevnelsen hydraulisk ledningsevne, K (m/s). Enheten beskriver vanngjennomstrømningen, altså permeabiliteten (ordforklaring) eller tilbakeholdelsesevnen til den geologiske barrieren. Den geologiske barrieren må ha minimum tykkelse.

Du må gjennomføre en detaljert kartlegging av grunnens egenskaper og utbredelse både horisontalt og vertikalt for å avgjøre om geologien i grunnen tilfredsstiller forskriftens krav til geologisk barriere der det skal bygges et deponi.

Deponiforskriften stiller krav til effekten av en geologisk barriere. Under- og i sidene av et deponi skal det være en geologisk barriere som er minst 0,5 meter tykk. 

Den skal ha en hydraulisk ledningsevne (permeabilitet) og en tykkelse (mektighet) som gir en beskyttelse og en tilbakeholdelseskapasitet som minst tilsvarer effekten av følgende krav:

• Deponi for farlig avfall: Hydraulisk ledningsevne K =1x10-9 m/s, og
  tykkelse minimum 5 meter
• Deponi for ordinært avfall: Hydraulisk ledningsevne K =1x10-9 m/s, og
  tykkelse minimum 1 meter
• Deponi for inert avfall: Hydraulisk ledningsevne K =1x10-7 m/s, og
  tykkelse minimum 1 meter

Kravene er minimumskrav, og det er effekten av kravene som skal oppfylles. Det betyr at kravet til geologisk barriere kan oppfylles på grunnlag av andre verdier for permeabilitet (Kverdier),forutsatt at det kompenseres tilsvarende med tykkelsen (mektigheten) på det geologiske laget. Tykkelsen kan imidlertid ikke være mindre enn 0,5 meter.

Dette betyr for eksempel at en tynn bentonittmembran (tynnere enn 0,5 m), ikke vil kunne oppfylle kravet til geologisk barriere.

Årsaken til at det stilles krav til geologisk barriere er at denne ikke vil miste sine tilbakeholdelsesegenskaper, i motsetning til en kunstig membran. Det antas at en kunstig membran vil miste sine egenskaper og gradvis brytes ned i tidsperioden mellom 100 år og 200 år etter at deponiet er etablert.

Den geologiske barrieren vil da etter hvert være den eneste
gjenværende beskyttelsen for miljøet.

Du, er ansvarlig for at den geologiske barrieren under hele deponiet oppfyller
kravene.

En geologisk barriere kan enten være naturlig eller bygges opp kunstig gjennom en supplering av grunnforholdene på stedet. En naturlig geologisk barriere finnes der grunnen på stedet oppfyller deponiforskriftens minimumskrav.

I tilfeller der den naturlige geologien ikke oppfyller forskriftens minimumskrav, må den geologiske barrieren bygges opp kunstig slik at den naturlige geologien sammen med den kunstige suppleringen oppfyller forskriftens minimumskrav.

Dette vil for eksempel være aktuelt for deponier som anlegges på fjellgrunn
som har vannførende sprekkesystemer og som dermed ikke oppfyller forskriftens krav til geologisk barriere uten videre. Det vil da være nødvendig å tette sprekker samt supplere med tette masser for å oppnå tilsvarende beskyttelse som kravene i deponiforskriften angir.

Et supplerende lag med tette masser skal som nevnt tidligere være minimum 0,5 meter tykt. Når du søker om å oprette et deponi, må du dokumentere at en slik løsning tilsammen tilsvarer forskriftens minimumskrav til
geologisk barriere.

Dreneringslag for sigevann

Over membranen skal det legges et minimum 0,5 meter tykt drenerings- og beskyttelseslag. Formålet med dreneringslaget er å sikre at sigevann blir ledet hurtig bort fra membranoverflaten til dreneringssystemet, og samtidig beskytte bunnmembranen.

Kravet gjelder for alle deponier for farlig avfall og ordinært avfall.
Dreneringslag, samt tetting i deponiets bunn- og sidekanter, gjør at eventuelle hengende sigevannslommer eller overflatevann i deponiet kan renne ut til sidene og dreneres ned i deponiet og ut sammen med resten av sigevannet.

Materialene som brukes i dreneringslaget skal

• ha gode drenerende egenskaper og skal ikke påvirkes av sigevannet
• være bestandig mot eventuell tele/frost, slik at dreneringsegenskapene
  opprettholdes
• motstå de fysiske påvirkninger som det blir utsatt for under etablering og under drift av deponiet

Deponiforskriften stiller ikke krav til rørsystem for bortdrenering av sigevann, men dette betyr ikke at det ikke skal legges rør. Dette må vurderes av driftsansvarlig. Evnen til å drenere bort sigevann fra dreneringslaget i deponiet er viktig, både på kort og lang sikt.

Dersom det benyttes andre materialer enn standard dreneringsmaterialer som pukk og grus som dreneringsmateriale i et deponi, skal materialenes egenskaper og egnethet for formålet dokumenteres.

Tabellen nedenfor viser en oppsummering av deponiforskriftens spesifiserte krav til
bunntetting og oppsamling av sigevann for de ulike deponikategoriene.

Ordinært avfall: 

• Dreneringslag >= 0,5 m
• Kunstig tetningsmemran
• Geologisk barriere, K =1x10-9 m/s
• Tykkelse geologisk barriere > 1 meter

Farlig avfall:

• Dreneringslag >= 0,5 m 
• Kunstig tetningsmemran
• Geologisk barriere, K =1x10-9 m/s
• Tykkelse geologisk barriere > 5 meter

Inert avfall

• Geologisk barriere, K =1x10-7 m/s
• Tykkelse geologisk barriere > 1 meter

Det kan lempes på kravene til dobbel bunntetting og oppsamling av sigevann, dersom

• en miljørisikovurdering tilsier at det ikke er nødvendig å samle opp og behandle sigevannet
• eller at deponiet ikke medfører noen fare for jord, grunnvann og overflatevann

En lemping på kravene til dobbel bunntetting og sigevannsoppsamling skal kun gis unntaksvis.

Det er mange praktiske forhold dere bør vurdere når dere skal prosjektere bunn- og sidetetting av et deponi. For mer detaljert beskrivelse og utregningsmetoder for geologiske barrierer, se kan dere lese veilederen