Oppsamling av sigevann handler om å hindre utilsiktede lekkasjer gjennom tetteløsninger og dreneringsløsninger for å samle opp sigevannet som dannes.

Bunn- og sidetetting forhindrer sigevannslekkasje til jordmassene rundt deponiet. Dette er typisk tette, naturlige masser, som leire, og et kunstig tettelag i form av en membran. Dreneringslag over tettelagene transporterer bort og samler opp sigevannet som dannes. Dreneringslag består ofte av pukk og grus.

Eldre deponier har ofte ingen bunn- og sidetetting og mangelfull oppsamling av sigevann. I slike tilfeller kan det være behov for å forbedre oppsamlingen, for eksempel ved å etablere drensgrøfter rundt deponiet.

God oppsamling sikrer at utslipp kan overvåkes og at rensetiltak kan iverksettes for å tilfredsstille miljømål.

Renseløsninger velges med bakgrunn i innholdet i sigevannet og krav til renseeffekt som sikrer at miljømål for resipienten tilfredsstilles.

Rensekrav avhenger av innholdet i sigevannet. Ved overflatevann eller grunnvann som resipient, er tilstanden styrende for hvilke type og grad av rensing som er nødvendig. Ved påslipp av sigevann til kommunalt renseanlegg før utslipp til resipient, gjelder i tillegg krav for påslippet.  I tillegg spiller størrelse og geografisk plassering av deponiet også en rolle.

Forurensningsmyndigheten for deponiet fastsetter eventuelle utslippsgrenser i tillatelsen etter forurensningsloven for sigevannsutslippet basert på informasjon og vurderinger framlagt av den driftsansvarlige for deponiet.

Utslippsgrenser kan omfatte både utslippskonsentrasjoner og/eller grense for samlet utslipp per år.

Rensemetoder

Rensemetoder for sigevann kan deles inn i tre hovedkategorier: 

Rensing av sigevann må anses som tiltak for å redusere utslipp og hindre forringelse av resipientens tilstand. Derfor er det viktig å velge renseløsning med utgangspunkt i hvilken effekt som er nødvendig for å oppnå miljømål. 

Merk at renseeffekt kan variere mye avhengig av stedsspesifikke forhold. Den driftsansvarlige bør derfor gjøre en stedsspesifikk vurdering med påfølgende testing før valg av rensemetoder. 

Typiske renseeffekter

Ettersom rensemetodene enkeltvis sjelden gir tilstrekkelig effekt, benyttes ofte en kombinasjon av to eller flere metoder. 

Datagrunnlaget som finnes for rensing av miljøgifter er mangelfullt, men renseteknologien er i stadig utvikling. Den driftsansvarlige må derfor gjøre en stedsspesifikk vurdering av de mest egnede metodene for rensing av aktuelle miljøgifter.

Mange miljøgifter vil binde seg til partikler i sigevannet, og metoder som fjerner suspendert stoff vil dermed også fjerne mange miljøgifter. Lokale renseløsninger for miljøgifter fører typisk til en oppkonsentrering av miljøgifter i slam, sediment, filter eller retentat. Rensing av miljøgifter vil derfor medføre behov for at den driftsansvarlige håndterer disse fraksjonene på en sikker måte.

Dersom slammet skal håndteres av deponiet selv må slammet basiskarakteriseres og håndteres på samme måte som annet avfall deponiet tar imot. Deponiet må ha tillatelse til å deponere denne typen avfall. Dersom deponiet ikke kan håndtere dette avfallet selv må det leveres til godkjent mottak for håndtering av slikt avfall.

Hva som er riktig valg renseløsninger for et spesifikt deponi, avhenger ikke bare av renseeffekt, men også en rekke praktiske forhold. Blant annet:

• hvilken fase deponiet er i
• tilgjengelige arealer
• krav til kompetanse for drift
• kostnader for både investering og drift.

Under gir vi en oversikt over praktiske forhold for de mest brukte renseløsningene.

Praktiske forhold knyttet til: 

Sigevann kan typisk ha lavt BOF/KOF, mye ammonium og en blanding av miljøskadelige forbindelser, hvor mange er prioriterte stoffer. Endringer i kjemisk sammensetning over tid og en svært variabel hydraulisk belastning er også vanlig for sigevann. Disse elementene er også betydelige utfordringer for rensing i kommunale renseanlegg. 

Dersom det er behov skal sigevann renses lokalt før påslipp til kommunalt renseanlegg, slikt at kommunalt renseanlegg kan håndtere sigevannet.

Dagens praksis er at mange større deponier har lokal rensing av sigevannet før det ledes til avløpsnettet. Dette inkluderer typisk utjevningsbasseng, lufting og sedimentering. En slik rensing utjevner vannmengder som påvirkes av nedbør og reduserer mengden stoffer som forbruker oksygen (BOF og KOF). Denne typen rensing fjerner imidlertid ikke alle miljøgiftene. Rensetiltak for spesifikke miljøgifter kan derfor forventes å bli mer utbredt.

Sigevann bør renses før infiltrasjon til grunnen for å beskytte grunnvann og for å sikre at infiltrasjonsflaten ikke tettes igjen. 

Det kan være nødvendig å fjerne suspendert stoff, organisk stoff, ammonium, nitrogen og miljøgifter fra sigevann før infiltrasjon for å beskytte grunnen og grunnvannsforekomsten.

Infiltrasjon i grunnen skjer vanligvis i permeable sand- og grusforekomster. For å sikre at denne filterflaten ikke tettes igjen, er det viktig å fjerne partikler fra sigevannet i rensingen.

Lufting vil kunne redusere risiko for tetting gjennom begroing/biologisk vekst. Lufting og sedimentering vil videre bidra til å fjerne miljøgifter. Det kan imidlertid være nødvendig med annen teknologi i tillegg for å få betydelig renseeffekt ved forhøyede konsentrasjoner av miljøgifter. 

Dersom den driftsansvarlige ønsker å benytte infiltrasjon med påfølgende utslipp til grunnvann, bør eksperter med hydrogeologisk fagkompetanse benyttes i vurderingen.