Steget er organisert slik:
Utslipp til overflatevann
Denne delen beskriver hvordan sårbarheten til overflatevann som resipient vurderes, og innvirkningen et sigevannsutslipp kan ha på resipienten.
Overflatevann inkluderer ferskvann, som innsjøer, elver og bekker, i tillegg til brakkvann og kystvann. Sårbarhet defineres her som: «En vannforekomst sin evne til å tåle og eventuelt restitueres etter aktiviteter eller endringer i miljøforholdene.»
Sårbarhetskriterier basert på vannforskriften
Vi går gjennom:
- Økologisk og kjemisk tilstand i resipient
- Resipientens sårbarhet - størrelse og vannutskifting
- Beskyttet område
- Andre påvirkninger i en resipient
Oppsummering av sårbarhetsvurdering for overflatevann som resipient.
Økologisk og kjemisk tilstand i resipient
Det er et generelt forbud i vannforskriften mot forringelse av tilstanden i en resipient. Forurensningsmyndighetene kan derfor ikke tillate utslipp av sigevann til en vannforekomst dersom det fører til forringelse av tilstanden i en resipient. Forringelse innebærer at et kvalitetselement faller en tilstandsklasse. Tilstanden må derfor kartlegges.
Informasjon om økologisk og kjemisk tilstand i overflatevann finnes i Vann-Nett . Her er det også annen relevant informasjon som for eksempel vanntype, dybde, areal, strømforhold, påvirkninger og tiltak. Mer detaljert informasjon om enkeltelementene som inngår i tilstandsvurderingen finnes i Vannmiljø. Hvis denne informasjonen ikke er tilgjengelig i Vann-Nett eller Vannmiljø, kan det være behov for å skaffe det gjennom andre kilder eller feltundersøkelser.
Om økologisk eller kjemisk tilstand i en vannforekomst er lavere enn god trenger ikke det i seg selv bety at sigevann ikke kan slippes ut i vannforekomsten, men det må gjøres en vurdering av om utslippet kan føre til forringelse av tilstanden eller medføre risiko for at miljømålene ikke nås. For å gjøre denne vurderingen må man se på hva som fører til moderat eller dårligere økologisk tilstand og kjemisk tilstand i vannforekomsten. Om det skyldes forringelse av andre kvalitetselementer enn det sigevannet påvirker, trenger ikke dette å være en hindring for at sigevannet kan slippes ut i vannforekomsten. Vannforekomsten kan være påvirket av andre utslipp enn sigevann og tilstanden kan også være følsom for andre utslipp enn et sigevannsutslipp bidrar med.
Tiltak, som for eksempel rensing, skal vurderes for utslipp til alle resipienter hvor miljømålene ikke er oppnådd, der det er fare for forringelse og der utslippet kan medføre risiko for at miljømålene ikke nås. Bidrag fra sigevannet må videre sees i sammenheng med andre kilder. Eventuelle tiltak må gjennomføres der de kan bidra til å forbedre tilstanden.
Resipientens sårbarhet - størrelse og vannutskifting
Effekten et sigevannsutslipp vil ha på resipienten, avhenger av hvor mye sigevannet blir fortynnet. Derfor må størrelse og vannutskiftning hensyntas.
Fortynning og spredning av sigevann i overflatevann som resipient, styres hovedsakelig av sigevannets egenskaper, plassering av utslippsrør, størrelsen på innsjøen, vannføringen i elva, og strømforhold i kystvann.
Faktorer som påvirker fortynning og spredning i:
Den mulige påvirkningen fra stoffene i sigevannet på overflatevann bør vurderes med en trinnvis tilnærming. I denne vurderingen benyttes gjennomsnittlige konsentrasjoner og maksimale konsentrasjoner identifisert gjennom innledende kartlegging av sigevann og/eller historiske overvåkingsdata.
Elementer som inngår i en sårbarhetsvurdering:
Dersom utfallet fra disse vurderingene indikerer at sigevannsutslippet ikke er akseptabelt skal tiltak som rensing vurderes. Rensing kan bidra til å senke både konsentrasjoner og mengder av problematiske stoffer.
Beskyttet område
Hele eller deler av en resipient kan være utpekt som beskyttet område etter ulike regelverk. Etter vannforskriften skal det føres register over slike områder i Vann-Nett.
Eksempler på beskyttede områder kan være:
- Drikkevann
- Områder der det lever akvatiske arter med økonomisk betydning
- Områder som benyttes til rekreasjonsformål, som for eksempel badestrand og sportsfiske
- Områder som er følsomme for næringsstoffer
- Områder som er utpekt til beskyttelse av habitater og arter
Det finnes oppdatert informasjon om beskyttede områder i Vann-Nett. Kommunen kan også kontaktes for mer detaljert dokumentasjon.
Dersom sigevann berører ett eller flere beskyttede områder i en resipient, bør informasjon om mulig påvirkninger hentes inn. Det kan også gjelde særlige regler for denne typen resipienter.
Andre påvirkninger i en resipient
En resipient kan være påvirket av flere utslipp. Miljømålene om god kjemisk og økologisk tilstand gjelder uavhengig av antall utslippskilder som bidrar.
Overflatevann som påvirkes av flere utslipp, vil generelt tåle mindre. Dette gjelder også for ulike typer utslipp (miljøgifter, forsuring, næringsstoffer, organisk belastning og fysiske inngrep).
Informasjon om hvilke utslipp som påvirker en resipient finnes i Vann-Nett.
En vurdering av påvirkningen fra flere utslipp kan gjøres med et forurensningsregnskap. I denne sammenhengen er mengden stoffer som tilføres viktig (kg/år).
Forurensningsregnskapet bør brukes når man vurderer tiltak. Dette kan hjelpe med å identifisere tiltak som sikrer best mulig effekt på forbedring av resipientens tilstand.
Sårbarhetskriterier basert på naturmangfoldloven
Det er viktig å ta hensyn til viktige arter og naturtyper i vann. Naturmangfoldloven (NML) fastsetter prinsipper knyttet til ivaretakelse av naturmangfoldet som skal vektlegges ved utøving av offentlig myndighet. Prinsippene gjelder blant annet når forurensningsmyndigheten fatter vedtak om tillatelse til deponi etter forurensningsloven.
Alt ferskvann og kystvann regnes som sårbart for stoffer i sigevann. Det finnes lite kunnskap om hvordan ulike stoffer i sigevannet (konsentrasjoner og mengder) kan påvirke arter og naturtyper i vannmiljøet. Dette gjelder spesielt den samlede effekten av flere stoffer.
Generelt kan følgende effekter gjelde:
- Miljøgifter kan være giftige for dyr, alger og planter.
- Næringssalter kan påvirke vannlevende planter og dyr, endre artsmangfoldet, og i verste fall utrydde arter.
- Partikler kan dekke til bunnen og skade dyr og planter, både bunnlevende og i vannmassene.
- Disse effektene kan forsterkes når de virker sammen.
Viktige arter inkluderer:
- Truede og nært truede arter i henhold til Rødlista for arter
- Arter av nasjonal forvaltingsinteresse
Utslipp (for eksempel av næringssalter) kan bidra til at enkelte fremmede arter fortrenger andre arter. Se fremmedartslista for mer informasjon.
Eksempler inkluderer:
- Lurv (kystvann)
- Vasspest (ferskvann)
Se også Naturbase for informasjon om truede arter.
Nyttige ressurser
Viktige naturtyper inkluderer:
- Truede og nær truede naturtyper i henhold til Rødlista for naturtyper.
- Utvalgte naturtyper med særskilt vern (REF)
- Naturtyper prioritert for kartlegging (REF)
- Verneområder i ferskvann og kystvann i henhold til Artsdatabankens økologiske grunnkart:
- Nasjonalparker
- Landskapsvernområder
- Naturreservater
- Biotopvernområder
- Ramsar-områder
Så også Naturbase for informasjon om naturtyper og verneområder.
Nyttige ressurser
Når det ikke finnes tilstrekkelig informasjon om arter eller naturtyper kan det være behov for å gjøre en kartlegging. Dette kan være aktuelt i forbindelse med etablering av nye deponier eller større utvidelser av eksisterende deponier. Vurderingen av om det er behov for å gjøre en kartlegging kan gjøres i dialog med forurensningsmyndigheten.
Innhentet data eller kartlegging kan avdekke om overflatevannet inneholder arter eller naturtyper som det skal tas spesielt hensyn til. I slike tilfeller må det gjøres en vurdering av effekten sigevannet kan ha på disse artene eller naturtypene.
Påslipp til offentlig avløpsnett
Påslipp av sigevann til offentlig avløpsnett kan skape problemer både på ledningsnettet, i renseanlegget og i resipienten som mottar renset avløpsvann.
Kommunale renseanlegg er ikke bygd for å kunne håndtere alle stoffer som sigevann kan inneholde. I tillegg vil påslipp av sigevann kunne øke mye i perioder med mye nedbør og gi en ekstra belastning på renseanlegget. Dette kan føre til en negativ innvirkning på både anleggets renseevne, slamkvaliteten og resipienten som renset avløpsvann slippes til.
I enkelte tilfeller kan stoffer i sigevann være helseskadelig for de som jobber på renseanlegget. Et eksempel på dette er deponigasser. Innholdet av slike gasser er imidlertid begrenset i sigevann fra aktive deponiersom følge av forbudet mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall.
Merk: Rensing kan gi reduksjon av en rekke forbindelser, men foreløpig er få renseanlegg for sigevann designet for fjerning av spesifikke miljøgifter.
For å begrense disse negative effektene kan to hovedprinsipper brukes:
- Forurensningen skal hovedsakelig stoppes ved kilden - i deponiet.
- Renseanlegget betraktes på samme måte som en sårbar resipient.
Dette betyr at sigevannsmengde og forurensing i sigevannet bør begrenses gjennom tiltak før påslipp.
Innholdet av forurensende stoffer i sigevann som føres til kommunalt renseanlegg kan reguleres gjennom kommunale tillatelser og/eller av forurensningsmyndigheten for deponiet. Videre kan regulering av påslipp bidra til å sikre at slammet fra renseanlegget kan brukes som en ressurs, samt at resipienten av avløpsvannet fra renseanlegget ikke påvirkes negativt. Gjødselvareforskriften inneholder grenseverdier for metallinnhold og noen organiske miljøgifter som gjelder for slam som skal brukes som gjødselvare.
Utslipp til grunnvann
Sigevannsutslipp til grunnvann kan skje gjennom utilsiktede lekkasjer i bunn og sidetetting av deponiet. Det kan også skje gjennom infiltrasjon av oppsamlet sigevann i terreng hvor det finnes større grus- og sandforekomster. Dette er en relativt utbredt metode for håndtering av sigevann ved eldre deponier i Norge. Infiltrasjon av oppsamlet sigevann krever normalt sett lokal rensing på forhånd.
Grunnvann skal minst ha god kjemisk og kvantitativ tilstand. For å oppnå dette skal grunnvannet beskyttes, forbedres og gjenopprettes ved behov. Videre skal balansen mellom uttak og nydannelse sikres.
Vannforskriften oppgir terskel- og vendepunktsverdier for klassifisering av kjemisk tilstand i grunnvann.
Krav til kartlegging og overvåking av grunnvann fastsettes i deponiets tillatelse etter forurensningsloven.
Vurdering av sårbarheten til en grunnvannsforekomst er komplekst og krever typisk ekspertvurderinger. For å estimere fortynning av sigevann i grunnvannet og grunnvannets strømningsretning må en rekke forhold knyttet til lokal geologi og hydrogeologi kartlegges. Dette krever hydrogeologisk fagkompetanse.
Nyttige lenker