Bedriften skal sende inn all relevant informasjon i søknaden til
forurensningsmyndigheten. Miljødirektoratet eller statsforvalteren har rett til å be om ytterligere informasjon og dokumentasjon, dersom dette anses som nødvendig for å opplyse saken. 

Forurensningsmyndigheten vil vurdere søknaden og planene, og vil kunne gi tillatelse til videre drift for de deponier som oppfyller deponiforskriftens krav etter oppgradering.

Deponiene skal drives i henhold til gjeldende tillatelse inntil ny søknad er ferdigbehandlet. Dersom dere ikke planlegger å oppgradere i samsvar med forskriften, må dere legge fram en plan for å avslutte eksisterende deponier. Forurensningsmyndigheten skal avgjøre hvor lenge vi tillater bedriften å drive videre før deponiet må avsluttes. 

Opplysninger du må sende med søknaden er:

• oversikt over naboer og berørte parter i saken som er parter i saken og berøres særlig  av etableringen. Opplysninger som må med er navn, adresse og naboeiendommenes gnr/bnr.
  
  
• beliggenhet skal merkes av på kart
  
  
• opplysninger om hvorvidt virksomheten omfattes av godkjent reguleringsplan for området
  
  
• en oversikt over hvilke offentlige planer som gjelder for området
  
  
• adkomstveier og forventet trafikkbelastning som følge av driften av deponiet
  
  
• beskrivelse av hvilke områder rundt lokaliteten som vil kunne bli belastet av ulemper fra virksomhetens drift, luktsjenanse, støy og så videre
  
  
• terrengbeskrivelse og punkter for eventuelle luktmålinger og spredningsberegninger, gjerne på kart
  
  
• forekomster av grunnvann i området med resultater fra grunnvannsundersøkelser og informasjon om grunnvannskvalitet, transportveier og magasinstørrelse
  
  
• vurdering av kjente jord- og grunnvannsforurensninger oppstrøms lokaliteten
  
  
• en vurdering av nærliggende områder som er av spesiell betydning for kulturmiljø, vegetasjon, dyre- og fugleliv, friluftsliv eller rekreasjon
  
  
• fare for oversvømmelser, innsynkning, setning, jord- eller snøras på stedet
  
  
• resultater fra gjennomførte undersøkelser av geologiske og geotekniske forhold i det aktuelle området. Undersøkelsene skal blant annet inneholde en vurdering av grunnens stabilitet og bæreevne, setningsegenskaper og grunnens egnethet som geologisk barriere.
  
  
• en beskrivelse av hydrogeologiske forhold og fare for spredning av forurenset sigevann og av lokalområdet og eventuelle lokale miljømål for dette området
  
  
• kart med beskrivelse av system for oppsamlingen av sigevann og rensing- og utledning av sigevann til lokalområdet

Lokalitetens beliggenhet

Du må oppgi lokalitetens beliggenhet med UTM-koordinater referert til EUREF89 (WG S84), det vil si blått rutenett på Statens kartverks hovedkartserie i målestokk 1:50.000 (M 711). Koordinatene skal oppgis som fulle tallkoordinater nord- og østverdi med minimum 100 meters nøyaktighet. Du må også oppgi UTM-sone.

Kart 

Du må sende med kart og kartangivelse i målestokk 1:50.000 eller 1:5000 med opplysninger om avstand mellom stedets yttergrenser og bolig- og fritidsområder, kystfarvann, elver, bekker og andre vannforekomster, og andre landbruks- eller byområder som antas å bli berørt av
virksomheten ved deponiet. Vanlige fotografier kan benyttes i tillegg til kart.

Opplysninger om forebyggende tiltak for nedbør, sigevann og forurenset vann er tiltak for å:

• kontrollere vann fra nedbør som trenger inn i deponiet
• unngå at overflatevann eller grunnvann trenger inn i deponiet
• samle opp sigevann og forurenset vann
• behandle oppsamlet sigevann og forurenset vann
• sigevannsoppsamlingssystem gjennom dimensjonering, oppbygging, plasseringer av rør og brønner, beskrivelse av muligheter for vedlikehold

Du må beskrive tiltak for å beskytte jord og vann ved å tette deponiets bunn og sider. Dere skal oppgi:

• resultater av geologisk undersøkelse
• dimensjonering av avfallsdeponiet
• barrierens oppbygging og egenskaper
• beskrivelse hvordan eventuelle kunstige geologisk barrierer eller forsterkning av eksisterende barrierer er utført

Du må gi følgende informasjon om bunnmembranen:

• dimensjonering
• oppbygging og egenskaper
• hvordan membranen er lagt
• referanser om materialer med mer

Du må beskrive konkrete tiltak som er gjennomført eller skal settes i verk for å kontrollere dannelse av deponigass og hvordan dere håndterer gassen. Beskrivelsen skal omfatte:

• forventet innhold av biologisk nedbrytbart avfall
• et estimat av gass som dannes fra deponering av avfallet
• en beskrivelse av hvordan gassen samles opp for å utnytte energien eller eventuelt fakling eller annen form for behandling

Hvis bedriften legger opp til å redusere de forebyggende tiltakene i forhold til kravene i deponiforskriften, skal det legges ved en miljørisikovurdering av bunntetting og oppsamling av sigevann ved deponiet.

Les mer om dette her

I søknaden må du beskrive tiltak for å redusere ulemper og farer fra driften av deponiet som

• lukt
• støv
• trafikk
• transport av materialer
• støy
• fugler
• skadedyr
• dannelse av aerosoler
• eksplosjon og brann.

Søknaden skal inneholde en framdriftsplan for når dere skal etablere og  gjennomføre forebyggende tiltak mot forurensning.

Den driftsansvarlige skal utarbeide en framdriftsplan som viser når eventuelle tiltak for å oppgradere deponiet skal gjennomføres og framdrift for avslutning av de delene hvor dette er aktuelt.

Avfallsforskriften har spesifisert en rekke krav til tiltak for å forebygge og redusere forurensning fra et deponi og hva de innebærer:

Hvis bedriften ønsker å søke om å få lempet på kravene om dobbelt bunntetting og oppsamling av sigevann, må dere gjøre en vurdering av miljørisikoen.

Rutiner for å motta avfall:

• kontroll på stedet
• informasjonstiltak til publikum

Overvåke eller lage miljøkontrollprogram:

• rutiner for å overvåke deponiets sigevann, overflatevann, grunnvann og deponigass
• overvåke lokalområdet, spesielt ved deponier plassert ved drikkevannskilder, sårbare områder, kysten
• plan for å bygge en oppsamlings- og behandlingsløsning for sigevann og deponigass
• registrere meteorologiske data

Sikre deponiområdet og lage beredskapsplaner ved å planlegge for å unngå:

• brann og eksplosjoner, både i deponert avfall og mellomlagret avfall
• setningsskader
• utglidninger av deponiet
• akutt forurensning fra deponiet
• eventuelle andre hendelser som virksomheten
  identifiserer

Kompetanse:

• lage planer for kurs og opplæring av ansatte

Kontroll:

• lage rutiner for kontroll og vedlikehold av anleggets utstyr
  og installasjoner

Nærmiljøtiltak: 

• rutiner for å rydde opp flygeavfall
• plan for informasjon og kontakt med nærmiljøet
• tiltak mot luktulemper, plager fra fugler og skadedyr
• tiltak for å redusere støv- og støyulemper
• beplantning

En avslutningsplan skal inneholde opplysninger om: 

• endelige kotehøyder for alle deler av deponiet
• forventet avslutningstidspunkt for de ulike delene av deponiet
• overdekking og sikring av områder hvor dere avslutter deponering 
• topptetting og eventuelle andre tiltak for å redusere nedbørsavhengig infiltrasjon
• sikring av tekniske installasjoner for sigevann og deponigass
• kontroll- og overvåkning i etterdriftsfasen
• en beskrivelse av deponiets landskapsmessige utforming ved avslutning - topografi og vegetasjon
• kostnadsdekning for avslutningstiltakene.

Ved endelig avslutning av deponiet skal det sendes melding til forurensningsmyndigheten. Dette er forankret i forurensningsloven § 20.

Forurensningsmyndigheten skal foreta en sluttinspeksjon ved deponiet før det kan anses som endelig avsluttet. Sluttinspeksjon dokumenteres av forurensningsmyndigheten. Forurensningsmyndigheten kan gi pålegg om at grunneier må sørge for tinglysning av graveforbud på eiendommen.

Etterdrift

Du som er driftsansvarlig har plikt til å sørge for vedlikehold, overvåking og kontroll av deponiet og driften av forurensningsreduserende installasjoner etter etter at deponiet er avsluttet.

Du har dette ansvaret så  lenge forurensningsmyndigheten mener det er nødvendig for å hindre forurensning. Normalt vil dette være minimum 30 år.

I søknaden skal det gjøres en vurdering av totale og årlige kostnader for etterdrift i etterdriftsperioden. I henhold til deponiforskriftens vedlegg III skal en etterdriftsplan inneholde en beskrivelse av prosedyrer for overvåkning og kontroll av:

• setninger i deponiet
• sigevannets mengde og sammensetning
• overflatevannets mengde og kvalitet oppstrøms og nedstrøms deponiet
• grunnvannets nivå og kvalitet oppstrøms og nedstrøms deponiet
• mengder og kvalitet på gass fra deponigassanlegg og driftstid per år for vifte eller blåsemaskin
• energimengde som er tatt ut og fordeling mellom energiutnyttelse og fakling

Søknaden skal også ha med en beskrivelse av planer for vedlikehold for måleutstyr og installasjoner for punktene ovenfor.

Dere må konsekvensvurdere:

• nye deponier som vil overskride grensen på 100 tonn per dag for å motta avfall
• utvidelse av et deponi, dersom utvidelsen i seg selv er mer enn 100 tonn per dag
• utvidelse av et deponi fra 30 til 140 tonn per dag

Hvis bedriften driver et anlegg for sluttbehandling av forbruks- eller produksjonsavfall og skal deponere mer enn 20.000 tonn per år, skal dere vurdere å utarbeide en konsekvensutredning

En utvidelse fra 80 til 110 tonn per dag krever ikke konsekvensutredning. Det er ikke tillatt å utvide deponiet trinnvis for å unngå konsekvensutredning. Dette er forankret i plan- og bygningsloven kap. VII-a. 

Det kan ofte være vanskelig for bedriften å angi hvor stort deponiets kapasitet er for å motta avfall per dag. Dette vil blant annet avhenge av åpningstiden ved deponiet, tilstrømming av avfall med videre.

Når du vurderer kapasitet for mottak av avfall på et deponi, kan en tilnærming være å ta utgangspunkt i mengden avfall bedriften planlegger å ta imot per år, eller mengden en utslippstillatelse tillater å ta imot per år.

Dersom du dividerer dette på antall virkedager det aktuelle deponiet driver per år, får du et anslag på dagkapasitet som kan brukes for å vurdere kravet om konsekvensutredning. 

Se kriterier for konsekvensutredninger: