Sjekk om mottakerlandet kan ta i mot avfallet
Det er ditt ansvar som eksportør å sørge for at eksporten av grønnlistet avfall er i tråd med kravene og regelverket som gjelder i mottakerlandet.
Noen land kan ha ulike krav til kontrollprosedyre for grønnlistet avfall. Dette betyr at en avfallstype som ville blitt klassifisert som grønnlistet i Norge likevel må ha samtykke til eksport av alle involverte myndigheter dersom mottakerlandet krever dette.
Vi anbefaler at du tar kontakt med myndighetene i mottakerlandet for å avgjøre hvilken dokumentasjon som er tilfredsstillende for å bevise innhold av forurensning i avfallet.
Grønnlistet plastavfall: særskilte regler for eksport
Det er ulike krav til grønnlistet plastavfall, avhengig av om plastavfallet skal eksporteres internt i EU eller ut av EU. EU3011 og B3011 er avfallskoder som skal brukes ved eksport av grønnlistet plastavfall henholdsvis internt og ut av EU.
Krav til B3011 og EU3011
Du må kunne dokumentere at forsendelsen er i tråd med kravene til grønnlistet plastavfall når det kommer til innhold og innblanding av andre typer avfall og urenheter. Med urenheter menes for eksempel stein, sand, gress, jord og matrester. Med andre typer avfall menes for eksempel papir, trevirke, metall eller annet plastavfall utover de som blir nevnt i avfallskodene.
I begge avfallskodene B3011 og EU3011, blir det henvist til internasjonale og nasjonale referansepunkt når det kommer til hvordan vi skal forstå renhetskravet til denne type forsendelser. Disse skal være tilnærmet fritt for forurensing og andre typer avfall.
For avfallskode B3011 er kravet maks 2% innhold av urenheter og annet avfall (målt i tørrvekt). For avfallskode EU3011 er kravet maks 6% innhold av urenheter og annet avfall. Merk at noen EU-land opererer med strengere krav. Du må derfor alltid gjøre deg kjent med hva som er gjeldende for mottakerlandet du vil eksportere plastavfallet til.
Når du skal eksportere B3011 og EU3011 kan du eksportere tre ulike kategorier av plast:
Kategoriene kan ikke blandes med hverandre i en forsendelse intern i EU eller ut av EU. Internt i EU er det lov å blande ulike polymerer, herdet harpikser eller kondensprodukt eller bestemte fluorerte polymerer.
Ved eksport ut av EU, kan du kun blande tre bestemte polymere i en forsendelse tilhørende kategorien ikke-halogenert polymer. Disse er polymerne PET, PE og PP. Disse er kun lov å eksportere dersom du kan dokumentere at polymerne blir sortert fra hverandre før endelig gjenvinning i mottakerland.
Du kan lese mer om eksport av grønnlistet plastavfall innad i EU og utenfor OECD i Correspondents' Guidelines No. 12.
Merk at det er strengere krav til eksport av grønnlistet plastavfall til land utenfor EU.
Eksport til land utenfor OECD
Vær oppmerksom på at enkelte grønnlistede avfallstyper kan være forbudt eller ha strengere kontrollprosedyrer i mottakerland utenfor OECD. Du må derfor finne ut hvilke regler som gjelder for det aktuelle landet som du skal sende avfallet til. Denne oversikten finner du i forordning 1418/2007.
Hvis du har spørsmål om grønnlistet avfall i mottakerland, kan du søke på oversikten over kontaktpersoner i de ulike landene her:
Plikte til å sørge for forsvarlig avfallsbehandling
I henhold til artikkel 49-1 i grensekryssforordningen har eksportør (og avfallsprodusent) en selvstendig plikt til å ta alle nødvendige steg for å sikre at avfallet de eksporterer blir håndtert uten å skade helse og miljø, fra forsendelsen starter til endelig behandling.
Miljødirektoratet har også en plikt i henhold til artikkel 49-2 i grensekryssforordningen til å sikre at avfall eksportert fra Norge blir håndtert på en forsvarlig måte i mottakerland. På bakgrunn av dette kan Miljødirektoratet be om dokumentasjon fra eksportøren for å sikre at avfallet får en forsvarlig behandling.
Eksempel på dokumentasjon som viser at avfallet blir forsvarlig handtert kan være:
- Gyldig og verifisert behandlingstillatelse til mottaksanlegg. I enkelte tilfeller vil det være nødvendig med en verifisering av tillatelsen av mottakerlandets myndigheter.
- Beskrivelse av anleggets lokalitet (GPS-koordinater), hva som skjer på mottaksanlegg, valg av teknologi, nedstrømsløsninger og hvordan de ivaretar miljø og helse som følge av aktiviteten deres.
- Bevis på revisjon av anlegg