I 2020/21 gjennomføres et tverrsektorielt prosjekt som ser på mulige tiltak og virkemidler for å få til en bedre håndtering av ikke-forurensede overskuddsmasser av jord og stein. 11 direktorater og etater har fått i oppdrag av sine departement om å bidra i prosjektet innenfor sine fagfelt.

Informasjon fra prosjektet vil legges ut på denne siden.

Målet med prosjektet

Målet med prosjektet er å sikre en forsvarlig og mer ressurseffektiv håndtering av jord- og steinmasser som ivaretar miljø-, klima- og arealhensyn.

Ved å gjenbruke overskuddsmasser kan vi begrense uttaket av nye masser, beslaglegge færre nye arealer, redusere klimagassutslipp og forurensning – i tråd med prinsippene i en sirkulær økonomi.

Avgrensninger

Prosjektet skal legge vekt på tiltak og virkemidler som staten kan påvirke, enten som ansvarlig for lover og forskrifter, eller som bestiller av infrastrukturprosjekter som genererer store mengder overskuddsmasser.

Prosjektet skal ikke ta for seg forurenset jord- og steinmasser eller andre avfallsfraksjoner.

Organisering og deltakere

Prosjektet er organisert i en prosjektgruppe med et prosjektstyre. Prosjektgruppen består av representanter fra de 11 ulike etatene. Gruppen skal utarbeide en omforent anbefaling om tiltak og virkemidler for bedre håndtering av overskuddsmasser.

Prosjektstyret består av avdelingsdirektører eller tilsvarende lederroller fra de berørte etatene, og skal sørge for godkjenning, koordinering og forankring av arbeidet til prosjektgruppen.

Miljødirektoratet leder prosjektet og skal koordinere arbeidet i prosjektgruppen.

Det er også etablert en referansegruppe for prosjektet bestående av andre berørte myndigheter, bransjeaktører og forskningsinstitusjoner. Dette skal sikre at prosjektgruppen ikke overser vesentlig informasjon, behov eller mulige tiltak og virkemidler som ligger utenfor ansvarsområdet til etatene i prosjektgruppen.

Deltakere i prosjektgruppa:

  • Miljødirektoratet (prosjektleder)
  • Direktoratet for mineralforvaltning
  • Statens vegvesen
  • Nye veier
  • Bane NOR
  • Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
  • Kystverket
  • Landbruks-direktoratet
  • Statsforvalteren i Oslo og Viken
  • Bærum kommune
  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) 

Deltakere i referansegruppa:

  • AF gruppen
  • Avinor
  • Direktoratet for byggkvalitet
  • Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
  • earthresQue SFI prosjekt
  • Eidsvoll kommune
  • Energi Norge
  • Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg
  • Forsvarsbygg
  • Franzefoss AS
  • Karmøy kommune
  • Kristiansand kommune
  • Maskinentreprenørenes Forbund
  • Mattilsynet
  • NCC
  • Norges Geologiske Undersøkelse
  • Norges Geotekniske Institutt
  • Norsk institutt for bioøkonomi
  • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU
  • Oslo Havn
  • Oslo kommune
  • Riksantikvaren
  • Rogaland fylkeskommune
  • Sintef
  • Skanska
  • Statistisk sentralbyrå
  • Statsbygg
  • Statsforvalteren i Rogaland
  • Statsforvalteren i Vestland
  • Tromsø kommune
  • Trondheim kommune
  • Ullensaker kommune
  • Vestland fylkeskommune
  • Viken fylkeskommune
  • Øksnes kommune

Prosess og framdriftsplan

Arbeidet er delt inn i tre trinn.

  • I første trinn skal prosjektgruppen og styret etablere et felles kunnskapsgrunnlag og en felles forståelse av dagens situasjon om massehåndtering.
  • I andre trinn skal gruppene bruke resultatet fra trinn en til å identifisere potensiale for forbedring og til å bli enige om målene for det videre arbeidet.
  • I tredje trinn skal gruppene foreslå hvilke tiltak og virkemidler som bør utarbeides for å få til en forsvarlig og mer ressurseffektiv massehåndtering.

Resultatene fra prosjektet skal sammenstilles i en rapport som oversendes departementene. Fristen for å ferdigstille dette arbeidet er 1. september 2021.

Etter prosjektet vil de ulike departementene ta stilling til anbefalingene, og vurdere hvilke tiltak og virkemidler de vil gå videre med.