Forskriften omtaler betong og tegl fra riveprosjekter som kan brukes til anleggsarbeid dersom det kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt.

Anleggsarbeider kan bl.a. være etablering av veier, parkeringsplasser, støyvoller, eller rehabilitering av terreng etter gravearbeider.

At det skal komme til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt innebærer at betong og tegl kan erstatte pukk e.l. i anleggsarbeider som skal gjennomføres uansett. Betong eller tegl må være egnet for formålet, og mengden som benyttes må stå i forhold til behovet for masser.

Dersom betong eller tegl inneholder myke fuger, armeringsjern eller plast, må dette fjernes før betongen/teglet gjenvinnes.

Sprøytebetong, betongslam og produksjonsavfall fra betongfabrikker er ikke omfattet av avfallsforskriften kap. 14A. Dersom man ønsker å gjenvinne dette må man forholde seg til bestemmelsene om gjenvinning i forurensningsloven § 32. Dette gjelder også hvis man ønsker å bruke andre avfallsfraksjoner.

Å bruke betongslam og produksjonsavfall fra betongfabrikker til ny produksjon av betong vil gi en høyere grad av materialgjenvinning enn å gjenvinne dette som erstatning for pukk etc. i anleggsarbeider.

Miljøfarlige stoffer i betong og tegl skal være kartlagt i nødvendig utstrekning før bygget rives dersom det skal gjenvinnes.

Med ordlyden i nødvendig utstrekning mener vi at en aktør med miljøteknisk kompetanse må foreta en vurdering av hvilke stoffer det skal analyseres for i det konkrete tilfelle.

I tabellen i avfallsforskriften § 14A-4 bokstav a lister vi opp grenseverdier for en rekke stoffer. Det vil ikke alltid være nødvendig å analysere for alle stoffene, men det krever en konkret og faglig vurdering som konkluderer med at det ikke er nødvendig. For eksempel vil det ikke alltid være nødvendig å analysere for PAH og oljeforbindelser, men det vil alltid være nødvendig å analysere for tungmetaller. For at betongen skal kunne gjenvinnes uten tillatelse kan ingen enkeltprøver overstige grenseverdiene i tabellen.

Betong og tegl skal heller ikke være tilsølt med andre miljøfarlige stoffer som kan føre til forurensning av miljøet eller skade på helse, enn det som er nevnt i tabellen. Dette krever at aktøren som utfører kartleggingen må gjøre en konkret faglig vurdering av hvilke tilleggsanalyser som er nødvendig.

Kartleggingen skal være utført av en aktør med miljøteknisk kompetanse. Dette betyr at aktøren må ha god faglig kunnskap om hva slags prøver som skal tas og hvordan tilstrekkelig prøvetaking skal utføres. Kompetansen kan være tilegnet gjennom utdanning, kurs e.l.

Innhold av miljøgifter i betongen, og eventuelle malingslag, skal kartlegges før bygget rives. Dette for at betongen skal kunne gjenvinnes.

Hva som menes med "tilstrekkelig prøvetaking" vil variere og det må alltid gjøres en konkret vurdering av bygget som skal rives. Generelt kan man si at hver enkelt prøve ikke må representere mer betong eller tegl, enn hva analysen av den prøven vil gi svar på. For eksempel må prøvene være representative for ulike byggetrinn. 

Man må også ta tilstrekkelig antall prøver for å fange variasjoner som naturlig forekommer i betong og tegl, ellers risikerer man å få et resultat som kan være høyere eller lavere enn den reelle verdien i betongen eller teglet. Dette er ofte vanskelige avgjørelser, og derfor trengs det aktører med kompetanse på dette som gjennomfører kartleggingen.

Analysene av betongen skal gjennomføres med standardiserte tester av et akkreditert laboratorium. Når det gjelder analysemetode for Cr(VI) anbefaler Miljødirektoratet ISO 15192.