Med jord- og steinmasser menes her naturlige mineralske masser bestående av nedbrutt berggrunn og knust fjell, slik som leire, silt, sand, grus, pukk og annen stein. I tillegg menes slike mineralske masser som også inneholder omdannet organisk materiale, slik som matjord, myrjord og liknende.
Dette ekskluderer tilvirkede mineralske materialer, slik som betong og asfalt, samt sedimenter og muddermasser fra ferskvannbunn og sjøbunn. Blandede fraksjoner der jord- og steinmasser er iblandet for eksempel bygg- og rivningsavfall, slik som knust asfalt og betong, malingsflak og liknende, inngår heller ikke.
På disse sidene omtaler vi:
- Ikke-forurenset jord, inkludert jord som inneholder fremmede arter
- De fleste steinmasser, inkludert sprengstein
Når ansees jord- og steinmasser som forurenset?
Jord ansees som forurenset når konsentrasjonen av helse– eller miljøfarlige stoffer overskrider normverdiene for forurenset grunn, og dette ikke skyldes høye naturlige bakgrunnsnivåer i området der massene hentes ut. Dette følger av definisjonen i forurensningsforskriften § 2-3 bokstav a. Normverdiene er gitt i vedlegg I til forskriften. Eventuelt innhold av andre helse- eller miljøfarlige forbindelser, som det ikke er utarbeidet normverdier for, må også vurderes.
Jord- og steinmasser med opphav i syredannende bergarter, f.eks. alunskifer, anses alltid som forurenset dersom ikke annet blir dokumentert.
Steinmasser kan ha forurensning bundet til overflaten, enten ved at steinen er tilsølt eller ved at det sitter finstoff utenpå steinene som forurensningen er bundet til. Potensialet for forurensning må vurderes i det enkelte tilfellet. I noen tilfeller kan utlekkingstester, som kolonne- og ristetester, være aktuelt for å vurdere om steinen må anses som forurenset eller ikke.
Disponering kan likevel føre til forurensning
Disponering av jord- og steinmasser kan føre til skade eller ulempe for miljøet, selv om massene ikke anses å være forurenset. Tilførsel av masser til vann eller i grunnen som kan være til skade eller ulempe for miljøet, vil være forurensning, slik dette begrepet er definert i forurensningsloven § 6. Da kan tiltaket være avhengig av en tillatelse etter forurensningsloven § 11 (se også steg 5, "Behov for tillatelse etter forurensningsloven").
Særlig om sprengstein
Sprengstein kan inneholde rester av både plast, sprøytebetong og sprengstoff. Selv om spreng-stein normalt ikke ansees som forurenset, vil enkelte fraksjoner likevel utgjøre unntak.
Eksempler kan være bunnrenskmasser og boreslam fra tunneldriving, og andre fraksjoner som er tilsølt med olje fra anleggsmaskiner eller inne-holder større mengder sprøytebetong. Flere viktige hensyn som må tas ved mellomlagring og sluttdisponering av sprengstein er omtalt i steg 5, "Behov for tillatelse etter forurensningsloven".