Ansvar for helse og sikkerhet

Målet er å gjennomføre strandrydding på en forsvarlig måte uten skader på ryddere. Risikoen for skader er avhengig av hvor man rydder, hvordan terrenget er, værforhold, hva slags type avfall man finner og hvem som deltar i ryddingen. 

Arbeidsmiljøloven stiller krav til at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig, og at det ved planlegging og utforming av arbeidet skal legges vekt på å forebygge skader og sykdommer.

Etter en helhetsvurdering kan frivillige også anses som arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven. Derfor vil en aksjonseier ha ansvar for å forebygge ulykker under ryddeaksjoner. Aksjonseieren skal sikre at ryddeaktiviteten blir planlagt, organisert og utført i samsvar med kravene i arbeidsmiljøloven.

Aksjonseier har ansvar for å: 

  • forebygge ulykker
  • planlegge arbeidsoperasjoner, vurdere risiko og gjennomføre tiltak
  • vurdere behov for, og gjennomføre nødvendig opplæring
  • vurdere om arbeidstiden er slik at sikkerheten er ivaretatt
  • ta særlig hensyn til barn og ungdom

Deltakerne i en ryddeaksjon har ansvar for å: 

  • være oppmerksom og forsiktig og ta vare på egen sikkerhet
  • følge informasjon som blir gitt om ryddingen
  • bruke hensiktsmessig klær og verneutstyr
  • ta med nok mat og drikke hvis det ikke blir utdelt

Å vurdere risiko

Å vurdere risiko er viktig for å ivareta helse og sikkerhet og forebygge ulykker under en ryddeaksjon. Du må tilpasse risikovurderingene ut fra hvilke farer som er relevante for den ryddeaksjonen du skal gjennomføre.

Ved å vurdere risiko får du et bevisst forhold til hva som kan skje under din ryddeaksjon, og kan vurdere hvilke tiltak du må gjennomføre for å ivareta sikkerheten til deltakerne. 

Tre enkle spørsmål er kjernen i en risikovurdering: 

  • Hva kan gå galt?
  • Hva kan vi gjøre for å unngå dette?
  • Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene hvis det skjer?

Ved spesielt farlige, komplekse og uoversiktlige situasjoner, eller når du er i tvil om sikkerheten er godt nok ivaretatt, kan det være behov for mer grundige risikovurderinger. Dette kan du gjøre ved å utføre en sikker-jobb-analyse (SJA). 

Når du gjennomfører en SJA, skal du gå systematisk og trinnvis gjennom alle oppgaver og vurdere risikoelementer knyttet til dem. Du skal også iverksette tiltak for å redusere risikoen når det er nødvendig.

Du skal gjennomføre SJA før ryddeaksjonen. Som hjelpemiddel for å gjennomføre en SJA kan du bruke et standard SJA-skjema.

Informasjonen som følger handler først og fremst om helse og sikkerhet for ryddere, men du kan også bruke den til å vurdere om rydding kan forstyrre dyr og fugler eller skade vegetasjon, kulturminner eller eiendom. 

Spørsmål 1 - Hva kan gå galt?

Første spørsmål handler om å kartlegge farer og vurdere hvilke hendelser som kan oppstå under en ryddeaksjon.

Når du skal vurdere hva som kan gå galt kan du bruke denne sjekklisten. Listen er ikke uttømmende, og hva slags farer og hendelser du bør vurdere vil variere mellom ulike ryddeaksjoner. Hensikten er å vurdere alle risikomomenter som er relevant for din ryddeaksjon. 

Generelle forhold: 

  • Forhold på ryddestedet
  • Kommunikasjon og samband
  • Vær-, vind- og bølgeforhold
  • Sikt (tåke)
  • Isforhold
  • Kalving fra isbre
  • Tidevannsforhold
  • Ryddepersonellets erfaring
  • Stikk og bitt
  • Mangel på mat og drikke
  • Førstehjelpsutstyr og -kompetanse
  • Hekkende fuglekoloni

Båttransport: 

  • Transport av personell på sjøen
  • Båtene egnet til bruk
  • Minimum 200 meter avstand til brefront
  • Av- og påstigning båt, ved kai, mellom båter, på ryddested, o.l.
  • Skjær, svell o.l. (det er generelt dårlige sjøkart for Svalbard)
  • Fortøyning av båter
  • Værforhold gjør transport usikker eller umulig
  • Værforhold endres underveis og gjør gjennomføring usikker
  • Havari eller ulykke på sjøen
  • Deltagere blir sjøsyke og / eller engstelige
  • Folk blir våte ombord
  • Båtførers erfaring
  • Sikkerhetsutstyr om bord i båter

Ferdsel i terreng: 

  • Ferdsel i vanskelig terreng
  • Fallskader eller overtråkk
  • Personer kan bli borte
  • Person kan falle i vannet

Isbjørn og hvalross:

  • Møte med isbjørn og hvalross i strandsone/sjø
  • Isbjørn som kommer inn i ryddeområdet og for nært ryddere

Opprydding: 

  • Stikk- og kuttskader
  • Belastningsskader (ved å bære tungt eller dra løs ting)
  • Klemskader
  • Nedkjøling og forfrysning
  • Håndtering av store og tunge gjenstander
  • Håndtering av farlig avfall, f.eks. kjemikalier, spillolje, sprøyter, ampuller, spisse gjenstander, sprengstoff og evt. ukjent innhold
  • Akutt sykdom

Transport av avfall: 

  • Forsvarlig lagring av avfall
  • Lasting av avfall til og fra båt
  • Forsvarlig transport av farlig avfall
  • Sjøtransport av avfall
  • Transport av avfall på land

 

Spørsmål 2 - Hva kan vi gjøre for å unngå dette?

Dette er generelle forhold du bør ivareta: 

  • Sikker transport av personell
  • Hold avstand til brefronter (minimum 200 meter). Ved kalving kan sprutende is være livsfarlig
  • Isbjørnsikkerhet i felt
  • God organisering av rydding
  • Nødvendig opplæring og informasjon
  • God kommunikasjon
  • Riktig håndtering av farlig avfall
  • Hensiktsmessig bekledning og verneutstyr
  • Forsvarlig lagring og transport av avfall

Sikker transport av personell 

Sørg for at all transport skjer i henhold til krav og regler som gjelder og at transportør kjenner til disse reglene. Sjøfartsdirektoratet forvalter regelverk som regulerer ferdsel på sjøen som gjelder både kommersiell båttransport og fritidsbåter. 

Sjøvettreglene gir noen grunnleggende regler for hvordan du ferdes sikkert i båt. Sjøveisreglene er internasjonale regler som gjelder for alle som ferdes i båt og beskriver prinsipper for styring og seilas. Forskrift om fartøy under 24 m som fører 12 eller færre passasjerer gir føringer for transport av inntil 12 passasjerer[1].

God organisering av rydding 

Som aksjonseier bør du lage en plan for hvordan ryddingen skal organiseres og gjennomføres. I planleggingen må du ta hensyn til hvem som deltar i oppryddingen.

I hver ryddeaksjon bør det være en HMS-ansvarlig som har hovedansvaret for HMS. HMS- ansvarlig skal ha ansvar for at skadede personer blir tatt hånd om, at ulykker blir varslet og sørge for transport av skadede personer. Se egen instruks for HMS-ansvarlig for mer informasjon.

Isbjørnsikkerhet i felt

Over hele Svalbard er det forbudt å lokke, forfølge eller på annen måte oppsøke isbjørn på en måte som forstyrrer dyrene eller utsetter enten dem eller mennesker for fare.

I hver ryddeaksjon må det være en isbjørnsansvarlig og flere isbjørnvakter som sørger for isbjørn/hvalross-sikring under hele ryddeaksjonen. Isbjørnvaktene holder utkikk etter isbjørn og bidrar til å evakuere gruppen dersom det er isbjørn i området. Antall vakter er avhengig av gruppestørrelsen, erfaring og oversiktligheten i terrenget. Det bør være minimum to isbjørnvakter per gruppe på opptil ti ryddere.

Isbjørnvakter skal være utstyrt med skremmemidler, rifle, ammunisjon, kikkert og samband. Husk at isbjørnvaktene må ha våpenkort eller låneløyve. Dersom dette ikke foreligger, må det søkes om i god tid før aksjonen starter. Du kan lese mer om det på Sysselmesterens hjemmeside[2].

Skremmemidler benyttes dersom isbjørn nærmer seg gruppen før evakuering er gjennomført. Våpen og avliving av isbjørn benyttes som siste utvei ved akutt fare. Isbjørnvaktene skal ikke ha andre oppgaver enn isbjørnsikring og bidrar ikke i ryddingen. For å klare å opprettholde konsentrasjonen under hele vakten, er det viktig å dele inn vakter i overkommelige økter (f.eks. bytte etter lunsj).

Isbjørnen kan være vanskelig å se og kan for eksempel ligge i groper eller bak terrengformasjoner og steiner. Husk at isbjørnens øyner er plassert langt oppe på hodet og isbjørnen vil derfor kunne se deg selv når du ikke ser den. Det er derfor viktig å sikre området godt, først ved å speide fra båt langs kysten ved det utvalgte området og deretter ved å gå opp på en høyde for å få oversikt over hele området. Det må være minimum 2 isbjørnvakter som sikrer området ved ilandstigning, slik at de kan sikre hverandre ved eventuelt isbjørnangrep. Se egen instruks for isbjørnvakter for mer informasjon.

Nødvendig opplæring og informasjon 

Det er god praksis å gi en orientering om hvordan oppryddingen skal gjennomføres før oppstart av rydding. Orienteringen bør blant annet inneholde informasjon om: 

  • hvor vi skal rydde
  • hva vi skal rydde
  • tidsplan
  • organisering
  • møteplass
  • håndtering av avfall og farlig avfall
  • faremomenter
  • forholdsregler for å ivareta sikkerheten og varsling av hendelser

Sikker kommunikasjon 

Feltarbeid kan foregå i områder uten mobildekning. Aksjonseier må vurdere behovene for kommunikasjon i forbindelse med aksjonen og hvilket kommunikasjonsutstyr som er nødvendig.

Satellittelefon (Iridium), InReach og samband er nødvendig kommunikasjonsutstyr på Svalbard.

Riktig håndtering av farlig avfall

Ved rydding kan du finne forskjellige typer farlig avfall som må håndteres forsvarlig avhengig av hva slags type avfall det er. Hvis du er i tvil om hva du finner og om det er trygt å plukke, skal du holde avstand og la gjenstanden ligge.

Miljødirektoratet har i samarbeid med Handelens miljøfond laget en bildeguide som viser ulike typer farlige gjenstander strandryddere kan komme over under rydding av marint avfall [3]. Farlig avfall som plukkes skal ikke blandes med annet avfall, og det skal merkes godt før levering til avfallsmottak.

Hensiktsmessig bekledning og utstyr 

Ryddere bør ha hensiktsmessig fottøy, bekledning og verneutstyr tilpasset forholdene og type aktivitet. Skoene bør ha god gripeevne og gi ankelstøtte, være vanntette og helst ha høyt skaft, dette er viktig for å kunne krysse smeltevannsbekker og bevege seg i tidevannssonen uten å bli våt. 

Verneutstyr: 

  • Hansker (helst stikksikre)
  • Solbriller eller vernebriller
  • Redningsvesteller overlevelsesdrakt
  • Eventuelt skibriller til bruk i småbåter

Annet utstyr:

  • Refleksvest
  • Knebeskyttere
  • Vadere eller tørrdrakt

Sikkerhetsansvarlig og ansvarlig isbjørnvakt bør ha med følgende utstyr:

  • VHF-samband
  • Nødpeilesender
  • Rifle og signalpistol med ammunisjon
  • Kikkert
  • Plystrefløyte
  • GPS, kompass og kart over området
  • Satellittelefon evt. annen nødkommunikasjon i områder uten dekning
  • Mobiltelefon i områder med dekning

Ergonomi og riktig løfteteknikk

Vær forsiktig med å flytte store og tunge gjenstander. Det er viktig å bruke riktig løfteteknikk dersom du skal løfte tyngre gjenstander, eventuelt kan flere gå sammen om å fjerne tyngre gjenstander.

Finner du gjenstander du ikke klarer å løfte ved hjelp av egen muskelkraft, kan du registrere disse i Rydde eller Rent hav slik at de kan bli hentet av aktører med tilgang på egnet utstyr. 

 

[1] https://www.sdir.no/veiledninger/12-passasjerer-eller-farre-sporsmal-og-svar/#Fart%C3%B8y_med_flere_enn_12_passasjere

[2] https://www.sysselmesteren.no/nb/vapen/

[3] https://www.marfo.no/artikkel/bildeguide-for-farlige-gjenstander/

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid