Hvem gjelder kravene for?
Kravene gjelder for alle virksomheter med husholdningslignende avfall. Virksomheter inkluderer også lag, foreninger, arrangører av ulike arrangementer og lignende. Kravene gjelder også for virksomheter med landbruksplastavfall.
Kravene er fastsatt i avfallsforskriften §§ 10a-5 og 10a-6.
Kravene innebærer at husholdningslignende matavfall og park- og hageavfall skal kildesorteres. Det vil si at avfallet skal sorteres i ulike beholdere/poser der man har behov for å kaste det. I tillegg skal husholdningslignende plastavfall som kan materialgjenvinnes, kildesorteres eller utsorteres på en annen måte som gir minst like høy utsorteringsandel som ved kildesortering. Dette kan for eksempel skje ved bruk av avanserte ettersorteringsanlegg/sentralsorteringsanlegg. Landbruksplastavfall som kan materialgjenvinnes skal kildesorteres eller utsorteres på en måte som gir minst like høy utsorteringsandel som ved kildesortering. Det utsorterte avfallet skal leveres til materialgjenvinning.
Det er kun nødvendig å sørge for utsortering av det avfallet som oppstår i virksomheten. Om det for eksempel er vanlig at det oppstår matavfall i virksomheten, men ikke park- og hageavfall, er det kun behov for å sørge for utsortering av matavfallet. Det samme gjelder dersom det er ulikt hva slags avfall som oppstår innad i en virksomhet på ulike lokasjoner/deler av virksomheten. Kravene gjelder uavhengig av virksomhetens organisasjonsform, størrelse og hvorvidt virksomheten drives midlertidig eller permanent.
Hva mener vi med husholdningslignende avfall?
Med husholdningslignende avfall menes avfall som ligner på avfall fra private husholdninger. Husholdningslignende matavfall kan for eksempel være måltidsrester, skall og matvarer som har blitt dårlige og må kasseres, mens husholdningslignende plastavfall kan være plastemballasje, engangsprodukter i plast og EPS (isopor). Avfallet kan oppstå ved at ansatte, kunder eller andre brukere kaster matrester eller plastavfall i en kantine/pauserom, serveringssted eller andre steder i virksomheten.
Ansvarsfordeling ved utleie
For utleide lokaler kan det oppstå spørsmål om det er utleier eller leietaker som plikter å sørge for at utsorteringskravene i forskriften følges. Det avgjørende er hvem som kan sies å generere avfallet. Dette må vurderes i det enkelte tilfelle. En virksomhet som leier lokaler og produserer avfall er i alle tilfeller ansvarlig. I tillegg kan også utleier være ansvarlig dersom den sørger for avfallshåndteringen på vegne av leietaker, for eksempel fordi dette er fastsatt i leieavtalen.
- butikker
- kontorer
- sykehus
- festivaler
- restauranter
- kantiner
- kafeer
- kiosker
- hoteller
- frisører og
- andre typer tjenesteytende næring som skoler, barnehager, institusjoner
Kommunenes avfall fra slike virksomheter er omfattet av de samme pliktene.
Virksomheter der det oppstår landbruksplastavfall vil typisk være
- gårder
- gartnerier
- butikker/detaljhandel rettet mot landbruket.
Listen er ikke uttømmende.
Avfall som ikke omfattes av kravene
Avfall fra produksjon, eller bygge-, anleggs- og rivningsarbeid anses ikke å være husholdningslignende avfall.
Produksjonsavfall fra blant annet matindustrien og grossister er ikke omfattet av kravene i forskriften. Slikt avfall kan imidlertid være regulert på annet vis, og vi oppfordrer uansett til at også dette avfallet materialgjenvinnes.
Selv om produksjonsavfall ikke er omfattet av kravene i forskriften, kan enkelte deler av virksomheten likevel være omfattet av kravet til å sortere ut avfallet. Om din virksomhet har husholdningslignende avfall fra kantiner, pauserom eller kontorlokaler må dette avfallet utsorteres i tråd med kravene i forskriften.
Et eksempel på skillet mellom produksjonsavfall og husholdningslignende avfall er at appelsinskall som kastes i forbindelse med produksjon av appelsinmarmelade i matindustrien ikke er husholdningslignende avfall, mens appelsinskall som kastes i forbindelse med matservering i kantinen i den samme virksomheten er husholdningslignende avfall.
Landbruksplastavfall regnes ikke som produksjonsavfall og er omfattet av kravene i forskriften.
Kjøkken- og matavfall fra transportmidler i internasjonal trafikk er definert som animalske biprodukter i kategori 1 i henhold til animaliebiproduktforskriften (som følger av forordning 1069/2009, art 8 f) og er ikke omfattet av kravene til utsortering. Denne typen avfall skal håndteres som tidligere. Mattilsynet er myndighet for animaliebiproduktforskriften og kan svare på spørsmål om dette regelverket.
Utover dette gjelder kravene for utsortering og materialgjenvinning av avfall for virksomheter innen luftfart, skip, tog osv. For eksempel gjelder kravene for innenlandsreiser der avfallet oppstår i Norge.
Hva skal utsorteres?
Kravene til å utsortere gjelder for en rekke avfallstyper. Disse er:
Matavfall
Dette omfatter både den delen av maten som kan spises og det som ikke kan spises. Eksempler på matavfall er råtne grønnsaker, skall og måltidsrester.
Park- og hageavfall
Dette avfallet er biologisk nedbrytbart avfall og kan være greiner, gress og lignende som oppstår i parker og hager.
Plastavfall som kan materialgjenvinnes
Plastavfall er plastemballasje og annet plastavfall, inkludert plastprodukter som er grovavfall. Plastavfall som ikke kan materialgjenvinnes, omfattes ikke av utsorteringskravet.
Teknologier og markeder endres raskt, og dermed også hva som kan materialgjenvinnes. For å sikre at kravene følger denne utviklingen er det derfor ikke laget en uttømmende liste over plastavfall som kan materialgjenvinnes og som skal utsorteres.
Avfall fra plastemballasje, engangsprodukter av plast og ekspandert polystyren/isopor (EPS) er eksempler på plastavfall som normalt vil kunne materialgjenvinnes.
Noe plastavfall bør ikke materialgjenvinnes/er ikke materialgjenvinnbart, blant annet gjelder dette:
- Bionedbrytbar plast og komposterbar plast fordi disse materialene kan ødelegge for materialgjenvinning av vanlig plast.
- Plastavfall som inneholder miljøgifter som reduserer kvaliteten på materialgjenvunnet råvare.
- Sanitærprodukter som bleier og bind, vedsekker, tauverk og presenninger er eksempler på produkter der produktdesign eller dagens teknologiske løsninger for materialgjenvinning ikke er gode nok.
Plastavfall fra følgende avfallstyper er ikke omfattet av kravet i forskriften;
- EE-avfall som er omfattet av avfallsforskriften kapittel 1,
- kasserte fritidsbåter som er omfattet av avfallsforskriften kapittel 2,
- kasserte batterier som er omfattet av avfallsforskriften kapittel 3,
- kasserte kjøretøy som er omfattet av avfallsforskriften kapittel 4,
- kasserte dekk som er omfattet av avfallsforskriften kapittel 5,
- drikkevaremballasje som inngår i panteordning under avfallsforskriften kapittel 6,
- farlig avfall som er omfattet av avfallsforskriften kapittel 11,
- bygge- og riveavfall og tekstilavfall.
Landbruksplastavfall
Landbruksplast er plast som brukes til landbruksformål. Det kan være plast i form av folie, slik som rundballeplast, PP-sekker som brukes til gjødsel- og såkornsekker, fiberduk og solfangerfolie, hardplastemballasje og lignende materialer av plast.
Mål- og kvalitetskrav
Ingen krav til andel utsortert matavfall og plastavfall
Det er ikke fastsatt bindende krav til andelen utsortert husholdningslignende avfall fra virksomheter eller for landbruksplast. Kommuner derimot har plikt og krav til utsortering av avfall fra husholdninger.
Virksomheter plikter likevel å ha løsninger for utsortering av husholdningslignende avfall og landbruksplast, og bør etterstrebe å utsortere, og dermed materialgjenvinne, så mye som mulig av avfallet.
Ingen konkrete krav til kvalitet eller renhet på plastavfall
Forskriften stiller ikke konkrete krav til kvalitet eller renhet på plastavfallet eller landbruksplastavfallet utover at det som utsorteres skal være materialgjenvinnbart. For emballasje vil det normalt være tilstrekkelig at produktrester er skrapt eller skylt av med kaldt vann. Hvilke krav som gjelder for kvalitet og renhet bør avklares med avfallsinnsamler/transportør/materialgjenvinningsanlegget som tar imot avfall fra dere.