Utsortering
Utsortering er et samlebegrep for aktiviteter der én eller flere typer avfall sorteres ut for videre behandling.
- Kildesortering
Utsortering kan være kildesortering, som vil si at sorteringen av avfallet gjøres der avfallet oppstår. Ved kildesortering må en type avfall skilles fra en annen type avfall. Et eksempel er at hageavfall må skilles fra matavfall når det kastes. Ved kildesortering av park- og hageavfall skal det kun være park- og hageavfall som kastes sammen, og det skal ikke blandes med matavfall.
- Sentralsortering
En annen form for utsortering er avansert ettersortering/sentralsortering. Slik sortering skjer for eksempel der plastavfall kan kastes sammen med restavfallet i samme beholder og deretter skilles ut på et avansert sorteringsanlegg. Forutsetningen er at dette gir minst like høy utsorteringsandel som ved kildesortering. Slike løsninger finnes bare noen få steder i landet i dag.
Oppsamlingsløsninger
Virksomheten din kan selv bestemme hva slags løsning for oppsamling dere ønsker å bruke. Eksempler på oppsamlingsløsning er sekker, poser, kildesorteringsskap og andre avfallsbeholdere. Valg av oppsamlingsløsning avhenger ofte av hva slags type virksomhet det er, eventuelle krav fra avfallsinnsamleren og teknologien ved avfallsbehandlingsanlegget som avfallet sendes til. Sentralsortering vil kun være mulig der avfallet leveres til et anlegg med slik teknologi.
Virksomheten må sørge for at det er plassert ut tilstrekkelig antall avfallsbeholdere og at avfallsbeholderne er plassert der avfallet oppstår. I et større kontorbygg over flere etasjer vil det normalt sett være behov for å legge til rette for kildesortering flere steder i bygget og ikke kun i en eventuell kantine eller ved møterom der man serverer mat.
Ved et serveringssted, hvor kundene sitter ned for å spise, kan det være praktisk å tilrettelegge for kildesortering av matavfall på kjøkkenet, der både matavfall fra matlaging og rester fra kundene kan kastes. Dersom kunder selv må rydde bordet må det legges til rette for at matavfall og plastavfall som kan materialgjenvinnes kan kildesorteres av kundene.
I en kiosk, ved et arrangement eller i en butikk skal varer som ikke blir solgt, kildesorteres. I tillegg skal virksomheten tilby muligheter for kildesortering for kundene sine.
Materialgjenvinning
Etter at avfallet er utsortert, må det leveres til materialgjenvinning. Det betyr at virksomheten er ansvarlig for at avfallet kommer helt frem til et behandlingsanlegg som kan materialgjenvinne avfallet.
Virksomheten kan enten levere avfallet direkte til et mottaksanlegg for avfall/gjenvinningsstasjon for næringsavfall eller dere kan inngå avtale med et avfallsselskap/en transportør om henting av avfall ved virksomheten og sikre at de bringer avfallet videre til et godkjent anlegg for materialgjenvinning.
I enkelte områder er det få eller ingen lett tilgjengelige behandlingsanlegg som tar imot matavfall, park- og hageavfall eller plastavfall (inkludert landbruksplast) til materialgjenvinning. Dette kan gjøre det vanskelig for virksomheten å få levert det utsorterte avfallet til materialgjenvinning lokalt. Dere må likevel finne et behandlingsanlegg/en transportør som kan ta imot og materialgjenvinne avfallet eller frakte det til materialgjenvinning, selv om avstandene noen steder kan bli lange. Flere avfallsaktører er nå i gang med å omstille seg til et endret marked, og vi forventer at det på sikt vil bli flere muligheter enn det er per i dag.
Forskriften åpner ikke for unntak fra kravet om å levere det utsortere avfallet til materialgjenvinning, med mindre det er snakk om park- og hageavfall som komposteres i virksomheten. Se mer om dette under «Tilpasninger og unntak».
Hva menes med materialgjenvinning
Avfall som materialgjenvinnes blir råvarer i produksjon av nye stoffer eller produkter. Mat- og hageavfall som komposteres og blir til jordforbedringsprodukter eller plastavfall som brukes som råstoff i ny plastemballasje, er eksempler på materialgjenvinning. Matavfall som blir til biogass er også materialgjenvinning, så lenge også bioresten brukes.
Å bruke avfall til å lage energi eller materialer som skal brukes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinning. Når det gjelder kjemisk materialgjenvinning regnes dette som materialgjenvinning så lenge plastemballasjen som sendes til slik behandling omdannes til ny plast.
Tilpasninger og unntak
Det er ikke mulig å søke om å utsette gjennomføring eller oppfyllelse av kravene i forskriften, og dere må derfor sørge for at dere overholder kravene allerede i dag. Det er imidlertid noen tilpasninger og unntak.
Matavfall skal kildesorteres. Det innebærer at matavfall må sorteres ut fra annet avfall, herunder emballasjen. Dette må gjøres der avfallet oppstår.
Så langt som mulig bør det unngås at emballerte matvarer ender som avfall, slik at ressursene kan utnyttes best mulig. Der dette likevel skjer, kan det være tilfeller hvor det er hensiktsmessig å bruke en annen utsorteringsløsning enn kildesortering. Miljødirektoratet vil vurdere om forskriften bør endres slik at det innføres et alternativ til kildesortering for dette avfallet.
Inntil spørsmålet om alternativ til kildesortering er avklart vil ikke Miljødirektoratet og Statsforvalteren håndheve kravet til kildesortering av uåpnede emballerte matvarer som har blitt avfall, forutsatt at virksomheten sørger for at matavfallet materialgjenvinnes. Det betyr at uåpnet emballert matavfall eksempelvis kan leveres til et biogassanlegg som fjerner emballasjen og materialgjenvinner matavfallet. Vi vil likevel oppfordre virksomhetene til å avemballere og kildesortere mest mulig av dette avfallet slik at også mer av emballasjen kan materialgjenvinnes.
Matavfall uten emballasje skal som hovedregel sorteres ut ved kilden som en egen avfallstype.
Per nå anser vi det ikke som hensiktsmessig å kreve at matavfall uten emballasje og emballert matavfall skal sorteres fra hverandre ved kilden dersom det skal bli behandlet i et biogassanlegg eller forbehandlingsanlegg der avfallet skal bli blandet sammen før emballasjen fjernes. I slike tilfeller kan derfor matavfall uten emballasje og emballert matavfall kastes sammen inntil videre.
Kommuner og andre virksomheter som setter ut avfallsbeholdere på offentlig område slik som i parker, gater og busstopp, genererer husholdningslignende avfall. Det er imidlertid store utfordringer med å sikre god kvalitet på utsortert avfall og kostnadene kan bli uforholdsmessig store.
Miljødirektoratet har derfor sendt forslag til et unntak i forskriften for slike avfallsbeholdere til Klima- og miljødepartementet. Inntil videre vil vi ikke håndheve utsorteringskravet for avfallsbeholdere plassert på slike offentlige steder der folk er på farten og har fri tilgang til avfallsbeholderne, slik som i parker og gater.
Unntaket vi har foreslått gjelder ikke for avfallsbeholdere som er satt opp av en virksomhet ment for avfall som typisk genereres hos virksomheten. Eksempler på dette er avfallsbeholdere satt opp av restauranter, kantiner, kiosker og festivalarrangører, samt kjøpesentre og kollektivknutepunkter hvor det drives virksomhet som genererer husholdningslignende avfall.
Dersom virksomheten din kildesorterer eget park- og hageavfall, og komposterer dette avfallet selv, behøver dere ikke å levere avfallet til materialgjenvinning. Kompostering av park- og hageavfall innfrir kravet om at avfallet skal materialgjenvinnes.
Virksomheter som komposterer eget park- og hageavfall, må sørge for at dette gjøres i tråd med relevant regelverk.
Kompostering av park- og hageavfall må skje på en miljømessig forsvarlig måte og ikke føre til forsøpling. Det er stadig økt bruk av bionedbrytbare produkter. Disse produktene, slik som bionedbrytbar emballasje, poser og liknende, kan være vanskelige å bryte ned under norske forhold og vi anbefaler derfor at disse ikke inngår i slik kompostering.
Kildesortering av plastavfall og landbruksplast kan erstattes av annen sortering dersom metoden gir minst like høy utsorteringsandel som ved kildesortering. Et eksempel til alternativ sortering er avansert ettersortering/sentralsortering. Det kan også være andre teknologiske løsninger som sikrer tilstrekkelig god utsortering av plastavfallet.