Sirkulær økonomi

Dette er sirkulær økonomi

Verdens naturressurser er under økt press. Det er derfor avgjørende for klimaet, naturen og miljøet at ressursene brukes langt mer effektivt, slik at vi reduserer behovet for å ta ut nye ressurser.

I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen, kan avfallet materialgjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon. Slik utnytter vi de samme ressursene flere ganger og minst mulig går tapt.

Omstillingen til sirkulær økonomi innebærer endringer i design (design for sirkulær økonomi), produksjon, valg av produksjonsmetoder og forbruksmønster.

Forbrukerne må få mulighet til å ta miljøriktige valg, og de må bidra til å ta de miljøriktige valgene. Digitalisering, bruk av tjenester og delingsøkonomi er sentralt. Det offentlige kan gjøre en forskjell ved å fremme sirkulær økonomi gjennom sine innkjøp.

Mer effektiv bruk av ressurser reduserer klimagassutslipp, bremser tapet av naturmangfold, reduserer forurensningsbelastningen og bidrar til nye grønne arbeidsplasser og forretningsmodeller. Omstilling til sirkulær økonomi er en nødvendig del av omstillingen til et lavutslippssamfunn, og for å nå FNs bærekraftsmål.

Sirkulær økonomi er motsatsen til en lineær økonomi. En lineær økonomi er basert på utvinning, produksjon og bruk, og forbrenning eller deponering av avfall.

Ordforklaringer av viktige begreper i en sirkulær økonomi

Ombruk betyr at produkter eller materialer brukes på nytt til samme formål som før, uten at de må bearbeides noe særlig. Dette kan for eksempel være klær eller bygningselementer som stålbjelker, murstein eller vinduer som brukes om igjen av andre.

Forberedelse til ombruk innebærer at kasserte produkter og materialer blir sjekket for skader og reparert dersom de ikke er i orden. På den måten kan de brukes på nytt, for eksempel en trepall som repareres før den brukes videre.

Gjenvinning er en samlebetegnelse for materialgjenvinning og energiutnyttelse.

Materialgjenvinning betyr at avfall omdannes til nye produkter, for eksempel ved at et plastmateriale smeltes om til plastpellets som kan brukes til å lage nye plastprodukter. Dette blir ofte kalt for resirkulering.

Energiutnyttelse brukes om prosesser der energien fra avfall som brennes utnyttes i fjernvarmeanlegg som varmer opp bygg eller til å generere elektrisitet.

Ressurseffektivitet er en betegnelse som brukes for å beskrive hvordan vi utnytter ressursene vi har tilgjengelig på en effektiv måte slik at minst mulig går til spille, for eksempel når vi gjør om matavfal til biogass og ulike typer biogjødsel.

Verdikjede er betegnelsen på ulike stadier som materialer/produkter gjennomgår i løpet av sin levetid, fra uttak av råvarer og produksjon via bruksfasen til avfallshåndtering.

Kretsløp/"sirkulær" er verdikjeder der produktene/materialene på ulike måter brukes lengst mulig og om igjen i et kretsløp.

Resirkulering er et generelt begrep som beskriver en prosess der ressurser, råvarer og produkter er i omløp og brukes om igjen i et kretsløp.

Gjenbruk blir ofte brukt litt upresist om ombruk og andre former for bruksendring.

Nasjonalt arbeid på sirkulær økonomi

I 2021 la Solberg-regjeringen fram sin nasjonale strategi for sirkulær økonomi. I neste stortingsperiode erklærte regjeringen Støre, som ble utnevnt i statsråd oktober 2021, at Norge må gå fra en lineær økonomi med bruk og kast, til en sirkulær økonomi basert på tanken om at minst mulig ressurser skal gå til spille.

I mars 2024 lanserte samme regjering handlingsplan for en sirkulær økonomi. Det ble også nedsatt en ekspertgruppe for å se på virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter. Ekspertgruppen skal levere en samlet rapport våren 2025.

I handlingsplanen ble det tatt til orde for å utrede et nytt samfunnsoppdrag på sirkulær økonomi. Dette ble utredet i 2024 og i starten av februar 2025 besluttet regjeringen at det skulle etableres og arbeidet igangsettes.

EU og sirkulær økonomi

I tillegg til å ha stor positiv effekt på miljø og klima kan overgangen til en mer sirkulær økonomi bidra til nye arbeidsplasser og en mer motstandsdyktig økonomi. Dette er viktige årsaker til at sirkulær økonomi står høyt på EUs politiske agenda.

I forbindelse med lanseringen av European Green Deal forpliktet EU-kommisjonen seg til å legge fram en ny europeisk handlingsplan med tiltak som skal fremme sirkulær økonomi.

Handlingsplanen ble lagt fram 11.mars 2020. Formålet med planen var å koble økonomisk vekst fra ressursforbruk og gi mer tilbake til planeten enn en tar ut. I handlingsplanen identifiserte EU 7 prioriterte verdikjeder som ved utrulling av regelverk skulle prioriteres. I handlingsplanen for sirkulær økonomi varslet også EU-kommisjonen at de skulle lage et nytt rammeverk med krav om at produkter er designet og produsert slik at de kan brukes lengst mulig og materialgjenvinnes.

EU-kommisjonen la 30. mars 2022 fram sitt forslag til et rammeverk med designkrav som skal sikre bærekraftige produkter. Sentralt står en ny økodesignforordning som vil erstatte dagens økodesigndirektiv.

Et av hovedmålene med dette regelverket er å redusere negativ miljøpåvirkning i hele livssyklusen til produkter.

Dette inkluderer blant annet:

krav til produkter om holdbarhet og mulighet for ombruk, oppgradering, vedlikehold, demontering, ombygging og reparasjon
redusere innhold av kjemikalier i produkter som hindrer sirkularitet
redusere energi- og ressursbruk i produkter
øke innholdet av materialgjenvunnet råvare i produkter
øke materialgjenvinning av kasserte produkter
redusere karbon- og miljøfotavtrykk til produkter
krav for å redusere, og ev. forby destruksjon av usolgte produkter
mer informasjon om produkter, inkludert digitale produktpass
krav til grønne offentlige anskaffelser

Økodesignforordningen stiller flere krav og gjelder for flere typer produkter enn de som er omfattet av dagens økodesigndirektiv. Forordningen ble endelig vedtatt 27. mai 2024 og publisert i EU-tidene 13. juni.

For å kunne gjennomføre regelverket i Norge var det behov for en ny lov, og 1. juli 2024 trådte lov om bærekraftige produkter og verdikjeder i kraft.

I juni 2024 var det valg til nytt EU-parlament og derav ble også en ny EU-kommisjon dannet. Parlamentet gikk inn i sin 10 periode 2024-2029. Ursula von der Leyen ble på nytt valgt som president for EU-kommisjonen. Sirkulær økonomi er fortsatt høyt på agendaen og en ny lov om sirkulær økonomi, Circular Economy Act, er ventet fjerde kvartal 2026.

Prioriterte områder

Tekstiler er den fjerde største sektoren når det gjelder miljøbelastning og råvareforbruk. Under én prosent av tekstilene i verden materialgjenvinnes til nye tekstiler.

EU-kommisjonen la 30. mars 2022 fram en strategi for bærekraftige og sirkulære tekstiler der målet er å styrke industriens konkurransekraft, fremme bærekraftige tekstiler, adressere "fast fashion" og øke ombruk og materialgjenvinning.

EU-kommisjonens strategi har lansert seks hovedtiltak for bærekraftige og sirkulære tekstiler:

Krav til økodesign av tekstiler slik at de varer lenger, kan brukes om igjen (ombruk), repareres og materialgjenvinnes. Innholdet av stoffer som har kronisk effekt på helse og miljø skal minimeres og kunne spores. Tekstilene skal inneholde mindre fiberblandinger, som f.eks. blanding av bomull og syntetiske materialer i samme klesplagg, og mer materialgjenvunnet fiber. Kommisjonen vil vurdere obligatoriske kriterier for grønne offentlige anskaffelser av tekstiler.
Forhindre at usolgte/returnerte tekstiler kastes og destrueres. EU-kommisjonen foreslår en plikt for store selskaper om å offentliggjøre antall tekstiler de kaster og hvordan tekstilene håndteres som avfall. Kommisjonen vurderer å forby destruering av usolgte og returnerte tekstiler. De oppmuntrer også til å tilpasse produksjonen til etterspørselen.
Begrense utslipp av mikroplast. Kommisjonen kommer med et eget initiativ for å redusere utilsiktet utslipp av mikroplast i miljøet. Det vil bl.a. inkludere tiltak i designfasen, forbedrede produksjonsprosesser, krav om merking, og vurdere tekniske muligheter for å forhindre utslipp av mikroplast i miljøet som f.eks. vaskemaskinfiltre og forbedret behandling av avløpsvann.
Krav til informasjon og digitale produktpass. For å bedre tilgangen på produktinformasjon foreslår EU-kommisjonen å innføre informasjonskrav om tekstilers bærekraft og bruk av digitale produktpass slik at forbrukere kan få informasjon fra hele verdikjeden til produktet. Dette skal bidra til at det blir lettere å ta bærekraftige valg. Kommisjonen vil gå gjennom tekstilmerkeforordningen og vurderer å utvide den med krav til merking av bærekraftaspekter. I dag er det kun krav om merking av fibertype.
Skjerper regelverket mot grønnvasking. Kommisjonen vil legge fram to initiativer som skal bekjempe grønnvasking og sikre pålitelig og sammenlignbar informasjon til forbrukerne.
1) Pålitelig miljømerking (Green Claims Initiative) som inneholder metode for å beregne og kommunisere miljøfotavtrykk til produkter og virksomheter. EU-kommisjonens forslag er ventet 30. november 2022.
2) Forbrukermakt i det grønne skiftet som styrker forbrukernes rettigheter med for eksempel tilgang på informasjon om holdbarhet og muligheter for reparasjon av produkter. Dette initiativet ble lagt fram 30. mars 2022.

Kommisjonen vil også gjennomgå EUs Ecolabel/miljømerkekriterier for tekstiler og sko.
Utvidet produsentansvar. Kommisjonen vil introdusere krav om utvidet produsentansvar for tekstiler i sitt forslag til endret rammedirektiv om avfall som kommer i 2023. Dette skal blant annet bidra til å støtte og finansiere systemer for separat innsamling av tekstilavfall fra 2025. Tekstiler som kan gå til ombruk skal skilles ut fra tekstilavfallet. Kommisjonen vurderer å sette mål for hvor mye av tekstilavfallet som skal gå til forberedelse til ombruk og materialgjenvinning.

For å få til alt dette peker strategien ut noen drivere for fremtiden, som for eksempel:

støtte til forskning, innovasjon og investeringer, inkludert spesifikke utlysninger under Horisont Europa for å videreutvikle teknologier og prosesser for blant annet å øke reparasjon, innsamling, sortering og materialgjenvinning av tekstilavfall.
utvikle kompetanse for en grønn og digital endring
sikre overholdelse av EU regelverk, ved at tollmyndighetene samarbeider om markedsovervåking.

EUs innsats innen mer effektiv bruk av materialer og redusert klimapåvirkning fra bygg og anlegg vil sammen med revidering av EUs forordning om byggevarer, krav om bruk av sekundær råvare, nye materialgjenvinningsmål mv. fremme mer sirkulære bygg.

EU-kommisjonen la fram forslag til en revidert byggevareforordning 30. mars 2022. Den skal forhandles forhandles i EU før den endelig vedtas. Forslaget skal styrke det indre markedet for byggevarer og sikre bærekraft og redusere påvirkning på klima.

Mer om arbeidet med sirkulær økonomi i Norge

Mye av arbeidet med sirkulær økonomi i EU har betydning for Norge gjennom EØS-avtalen. Eksempelvis er det tette koblinger mellom handlingsplanen for sirkulær økonomi, kjemikaliestrategien, handlingsplanen for "null forurensning", industristrategien og EUs nye biodiversitetsstrategi mot 2030.

Endringer i EU/EØS regelverket har blant annet forsterket behovet for å gjennomgå dagens produsentansvarsordninger. Miljødirektoratet har gjennomgått disse på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, og 1. november 2022 ble delrapport 2 levert til KLD med forslag til forbedringer og hvordan ordningene kan støtte opp om en sirkulær økonomi.

Det er allerede kommet og vil komme en rekke endringer av norsk regelverk i tråd med endringer i EU-regelverket, som direktiv om plastprodukter og revidert avfallsregelverk.

Miljødirektoratet arbeider også med å gjennomføre og følge opp andre deler av EUs handlingsplan, og vi gir faglige innspill knyttet til sirkulær økonomi til Klima- og miljødepartementet.

Som del av kunnskapsgrunnlaget for videre arbeid med tekstiler i sirkulær økonomi har Miljødirektoratet fått gjort en kartlegging av brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge.

Nordisk og globalt arbeid

Norge leder arbeidsgruppen for sirkulær økonomi under Nordisk ministerråd. Arbeidsgruppen ble opprettet i 2019. Satsingene under det nordiske samarbeidet skal bygge opp om den nye nordiske visjonen for 2030 om å bli verdens mest bærekraftige region.

Miljødirektoratet representerer Norge i Det internasjonale ressurspanelets (IPR) styringskomité, som arbeider for å styrke kunnskapsgrunnlaget på området.