Dette er sirkulær økonomi

Verdens naturressurser er under økt press. Det er derfor avgjørende for klimaet, naturen og miljøet at ressursene brukes langt mer effektivt, slik at vi reduserer behovet for å ta ut nye ressurser.

I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen, kan avfallet materialgjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon. Slik utnytter vi de samme ressursene flere ganger og minst mulig går tapt.

Omstillingen til sirkulær økonomi innebærer endringer i design (design for sirkulær økonomi), produksjon, valg av produksjonsmetoder og forbruksmønster.

Forbrukerne må få mulighet til å ta miljøriktige valg, og de må bidra til å ta de miljøriktige valgene. Digitalisering, bruk av tjenester og delingsøkonomi er sentralt. Det offentlige kan gjøre en forskjell ved å fremme sirkulær økonomi gjennom sine innkjøp.

Mer effektiv bruk av ressurser reduserer klimagassutslipp, bremser tapet av naturmangfold, reduserer forurensningsbelastningen og bidrar til nye grønne arbeidsplasser og forretningsmodeller. Omstilling til sirkulær økonomi er en nødvendig del av omstillingen til et lavutslippssamfunn, og for å nå FNs bærekraftsmål.

Sirkulær økonomi er motsatsen til en lineær økonomi. En lineær økonomi er basert på utvinning, produksjon og bruk, og forbrenning eller deponering av avfall.

Nasjonal strategi om sirkulær økonomi

I regjeringens politiske samarbeidsplattform står det at: vi må gå fra en lineær økonomi med bruk-og-kast til en sirkulær økonomi basert på tanken om at minst mulig ressurser skal gå til spille og måtte håndteres som avfall".

Regjeringen har varslet arbeidet med å utarbeide en handlingsplan for sirkulær økonomi med konkrete og målrettede tiltak. Miljødirektoratet skal bidra inn i arbeidet med handlingsplanen.

Solberg-regjeringen la fram sin nasjonale strategi for sirkulær økonomi 16. juni 2021.
 

EU og sirkulær økonomi

I tillegg til å ha stor positiv effekt på miljø og klima kan overgangen til en mer sirkulær økonomi bidra til nye arbeidsplasser. Begge deler er viktig årsak til at dette står høyt på EUs politiske agenda.

I forbindelse med lanseringen av European Green Deal forpliktet EU-kommisjonen seg til å legge fram en ny europeisk handlingsplan med tiltak som skal fremme sirkulær økonomi.

Handlingsplanen ble lagt fram 11.mars 2020.

I handlingsplanen for sirkulær økonomi varsler EU-kommisjonen at de skal lage et nytt rammeverk med krav om at produkter er designet og produsert slik at de kan brukes lengst mulig og materialgjenvinnes. Dette vil redusere klima- og miljøbelastningen fra produktet. Ifølge EU blir så mye som 80 prosent av den totale miljøbelastningen til et produkt avgjort i designfasen.

De varslede initiativene og endringene i regelverket vil i første omgang komme innenfor produktområder med stor miljøbelastning over livsløpet og liten grad av sirkularitet i dag.

EU-kommisjonen la 30. mars 2022 fram sitt forslag til et rammeverk med designkrav som skal sikre bærekraftige produkter. Sentralt står en ny økodesignforordning som vil erstatte dagens økodesigndirektiv.

Et av hovedmålene med dette regelverket er å redusere negativ miljøpåvirkning i hele livssyklusen til produkter.

Dette inkluderer blant annet:

  • krav til produkter om holdbarhet og mulighet for ombruk, oppgradering, vedlikehold, demontering, ombygging og reparasjon
  • redusere innhold av kjemikalier i produkter som hindrer sirkularitet 
  • redusere energi- og ressursbruk i produkter
  • øke innholdet av materialgjenvunnet råvare i produkter
  • øke materialgjenvinning av kasserte produkter
  • redusere karbon- og miljøfotavtrykk til produkter
  • krav for å redusere, og ev. forby destruksjon av usolgte produkter
  • mer informasjon om produkter, inkludert digitale produktpass
  •  krav til grønne offentlige anskaffelser

Økodesignforordningen vil både stille flere krav og gjelde for flere typer produkter enn de som er omfattet av dagens økodesigndirektiv. I dag omfatter direktivet først og fremst energirelaterte produkter.

Miljødirektoratet har gjennomført en nasjonal høring på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Regelverket forhandles nå i EU. 

Rammeverket om bærekraftige produkter henger også sammen med EU-kommisjonens regelverksforslag fra 30. mars 2022 om forbrukermakt i det grønne skiftet, se omtale under tekstiler.

Prioriterte områder

Mer om arbeidet med sirkulær økonomi i Norge

Mye av arbeidet med sirkulær økonomi i EU har betydning for Norge gjennom EØS-avtalen. Eksempelvis er det tette koblinger mellom handlingsplanen for sirkulær økonomi, kjemikaliestrategien, handlingsplanen for "null forurensning", industristrategien og EUs nye biodiversitetsstrategi mot 2030.

Endringer i EU/EØS regelverket har blant annet forsterket behovet for å gjennomgå dagens produsentansvarsordninger. Miljødirektoratet har gjennomgått disse på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, og 1. november 2022 ble delrapport 2 levert til KLD med forslag til forbedringer og hvordan ordningene kan støtte opp om en sirkulær økonomi.

Det er allerede kommet og vil komme en rekke endringer av norsk regelverk i tråd med endringer i EU-regelverket, som direktiv om plastprodukter og revidert avfallsregelverk.

Miljødirektoratet arbeider også med å gjennomføre og følge opp andre deler av EUs handlingsplan, og vi gir faglige innspill knyttet til sirkulær økonomi til Klima- og miljødepartementet.

Som del av kunnskapsgrunnlaget for videre arbeid med tekstiler i sirkulær økonomi har Miljødirektoratet fått gjort en kartlegging av brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge.

Nordisk og globalt arbeid

Norge leder arbeidsgruppen for sirkulær økonomi under Nordisk ministerråd. Arbeidsgruppen ble opprettet i 2019. Satsingene under det nordiske samarbeidet skal bygge opp om den nye nordiske visjonen for 2030 om å bli verdens mest bærekraftige region.

Miljødirektoratet representerer Norge i Det internasjonale ressurspanelets (IPR) styringskomité, som arbeider for å styrke kunnskapsgrunnlaget på området.