Verdens naturressurser er under økt press. Det er derfor avgjørende for klimaet, naturen og miljøet at ressursene brukes langt mer effektivt, slik at vi reduserer behovet for å ta ut nye ressurser.
I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen, kan avfallet materialgjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon. Slik utnytter vi de samme ressursene flere ganger og minst mulig går tapt.
Omstillingen til sirkulær økonomi innebærer endringer i design (design for sirkulær økonomi), produksjon, valg av produksjonsmetoder og forbruksmønster.
Forbrukerne må få mulighet til å ta miljøriktige valg, og de må bidra til å ta de miljøriktige valgene. Digitalisering, bruk av tjenester og delingsøkonomi er sentralt. Det offentlige kan gjøre en forskjell ved å fremme sirkulær økonomi gjennom sine innkjøp.
Mer effektiv bruk av ressurser reduserer klimagassutslipp, bremser tapet av naturmangfold, reduserer forurensningsbelastningen og bidrar til nye grønne arbeidsplasser og forretningsmodeller. Omstilling til sirkulær økonomi er en nødvendig del av omstillingen til et lavutslippssamfunn, og for å nå FNs bærekraftsmål.
Sirkulær økonomi er motsatsen til en lineær økonomi. En lineær økonomi er basert på utvinning, produksjon og bruk, og forbrenning eller deponering av avfall.
Nasjonal strategi om sirkulær økonomi
I regjeringens politiske samarbeidsplattform står det at: vi må gå fra en lineær økonomi med bruk-og-kast til en sirkulær økonomi basert på tanken om at minst mulig ressurser skal gå til spille og måtte håndteres som avfall".
Regjeringen har varslet arbeidet med å utarbeide en handlingsplan for sirkulær økonomi med konkrete og målrettede tiltak. Miljødirektoratet skal bidra inn i arbeidet med handlingsplanen.
Solberg-regjeringen la fram sin nasjonale strategi for sirkulær økonomi 16. juni 2021.
EU og sirkulær økonomi
I tillegg til å ha stor positiv effekt på miljø og klima kan overgangen til en mer sirkulær økonomi bidra til nye arbeidsplasser. Begge deler er viktig årsak til at dette står høyt på EUs politiske agenda.
I forbindelse med lanseringen av European Green Deal forpliktet EU-kommisjonen seg til å legge fram en ny europeisk handlingsplan med tiltak som skal fremme sirkulær økonomi.
Handlingsplanen ble lagt fram 11.mars 2020.
I handlingsplanen for sirkulær økonomi varsler EU-kommisjonen at de skal lage et nytt rammeverk med krav om at produkter er designet og produsert slik at de kan brukes lengst mulig og materialgjenvinnes. Dette vil redusere klima- og miljøbelastningen fra produktet. Ifølge EU blir så mye som 80 prosent av den totale miljøbelastningen til et produkt avgjort i designfasen.
De varslede initiativene og endringene i regelverket vil i første omgang komme innenfor produktområder med stor miljøbelastning over livsløpet og liten grad av sirkularitet i dag.
EU-kommisjonen la 30. mars 2022 fram sitt forslag til et rammeverk med designkrav som skal sikre bærekraftige produkter. Sentralt står en ny økodesignforordning som vil erstatte dagens økodesigndirektiv.
Et av hovedmålene med dette regelverket er å redusere negativ miljøpåvirkning i hele livssyklusen til produkter.
Dette inkluderer blant annet:
krav til produkter om holdbarhet og mulighet for ombruk, oppgradering, vedlikehold, demontering, ombygging og reparasjon
redusere innhold av kjemikalier i produkter som hindrer sirkularitet
redusere energi- og ressursbruk i produkter
øke innholdet av materialgjenvunnet råvare i produkter
øke materialgjenvinning av kasserte produkter
redusere karbon- og miljøfotavtrykk til produkter
krav for å redusere, og ev. forby destruksjon av usolgte produkter
mer informasjon om produkter, inkludert digitale produktpass
krav til grønne offentlige anskaffelser
Økodesignforordningen vil både stille flere krav og gjelde for flere typer produkter enn de som er omfattet av dagens økodesigndirektiv. I dag omfatter direktivet først og fremst energirelaterte produkter.
Miljødirektoratet har gjennomført en nasjonal høring på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Regelverket forhandles nå i EU.
Rammeverket om bærekraftige produkter henger også sammen med EU-kommisjonens regelverksforslag fra 30. mars 2022 om forbrukermakt i det grønne skiftet, se omtale under tekstiler.
Prioriterte områder
Elektronikk og elektronisk utstyr er en av de raskest voksende avfallsstrømmene i EU, og verdifulle råvarer går tapt som følge av at mindre enn 40 prosent av det elektroniske avfallet i EU materialgjenvinnes i dag. Økodesigndirektivet skal sikre at EE-produkter designes for sirkulær økonomi.
Batterier skal bli mer bærekraftig. Dette skal sikres gjennom en ny og ambisiøs batteriforordning, som forventes vedtatt i EU tidlig i 2023.
Forordningen vil regulere batteriene i hele verdikjeden, fra produksjon til håndtering av kasserte batterier.
Det innføres aktsomhetskrav for råmaterialene som er benyttet i batterier som omsettes i EØS-området.
Fra 2024 innføres kvantitative mål for karbonfotavtrykk, bruk av sekundær råvare, holdbarhet med mer.
Innsamlingsplikten for kasserte batterier skjerpes, men Miljødirektoratet har allerede fattet vedtak om innsamlingsplikt på 65 prosent for 2023, som er strengere enn EUs kommende minimumskrav. EUs krav er 45 prosent i 2023, 63 prosent i 2027 og 73 prosent i 2030.
Det innføres materialgjenvinningsmål for litium på 50 prosent i 2027 og 80 prosent i 2031.
Det innføres QR-koder for batterier og «digitale pass» for batterier i elektriske kjøretøy.
Ved revisjon av regelverket for kasserte kjøretøy vil EU-kommisjonen vurdere obligatoriske krav til innhold av sekundær råvare for visse materialer, og krav som skal øke materialgjenvinningsgraden.
EU-kommisjonen la 30. november 2022 frem forslag til ny forordning om emballasje og emballasjeavfall som skal erstatte dagens emballasjedirektiv (94/62/EC). En forordning vil gi harmonisert regelverk for EU/EØS-landene, og dermed forutsigbare rammevilkår for produsenter og importører som setter emballasje på markedet i disse landene.
De foreslåtte endringene skal bidra til sirkulær økonomi gjennom:
mer bærekraftig design av emballasje
mindre unødvendig bruk av emballasje
mer ombruk og økt bruk av materialgjenvunnet materiale
mindre emballasjeavfall
mindre bruk av helse og miljøskadelige stoffer i emballasje
strenge krav til produsentene for å sikre at de tar ansvar i hele verdikjeden
Europaparlamentet og Rådet forhandler nå om forslaget før regelverket vedtas endelig i EU. Det er forventet at dette vil skje senest første halvår 2024. Dagens emballasjedirektiv er innlemmet i EØS-avtalen, og den nye forordningen blir gjennomført i norsk rett dersom den også blir vurdert som EØS-relevant.
EU-kommisjonen la 30. november 2022 fram en melding om biobasert, bionedbrytbar og komposterbar plast. Formålet med meldingen er å veilede EU i politikk- og regelverksutviklingen på dette området og bidra til at markedet benytter seg av bærekraftige løsninger.
Meldingen forklarer de ulike begrepene:
Biobasert plast er produsert av plantebasert råstoff (biomasse)
Bionedbrytbar plast er designet for å brytes ned under egnede forhold
Komposterbar plast er designet for å brytes ned i industrielle komposteringsanlegg
Nedenfor gjennomgår vi hovedtrekkene i EU-kommisjonens melding.
Biobasert plast: I dag er det en del utfordringer med biobasert plast. Det ene er at plastprodukter merkes med "biobasert" selv om de bare inneholder en liten mengde plantebasert råstoff. En annen utfordring er at det brukes plantebasert råstoff, såkalt primærbiomasse, som kan bidra til tap av biologisk mangfold, avskoging, vannknapphet eller fortrenge matproduksjon. Det kan for eksempel være sukkerrør, vegetabilske oljer og maistivelse.
EU-kommisjonen anbefaler at
råstoffet til biobasert plast bør komme fra organisk avfall eller biprodukter fra planter
produkter skal merkes med andel (%) biobasert plast i produktet.
Bionedbrytbar plast: Betegnelsen bionedbrytbar kan villede forbrukere til å tro at denne plasten brytes ned i naturen. Dette er tvert imot plast som krever visse forhold for å fullstendig brytes ned biologisk, som en viss minimumstemperatur over en viss tidsperiode i for eksempel jord.
Slik plast bidrar ikke til mindre plastforsøpling, og det er viktig å sikre at merking ikke villeder forbrukere.
EU-kommisjonen anbefaler at
bionedbrytbar plast skal merkes med type miljø, temperatur og tidsramme som kreves for at slik plast skal brytes ned fullstendig biologisk.
bruk av bionedbrytbar plast skal begrenses til spesifikke bruksområder der reduksjon, ombruk eller materialgjenvinning ikke er mulig.
Aktuelle bruksområder kan for eksempel være landbruksfilm, fiskeritau (dolly rope), plantefesteklips, og tråder til plentrimmere.
Komposterbar plast: Dersom komposterbar plast skal brukes som for eksempel kildesorteringspose til matavfall, eller andre komposterbare produkter skal kunne kildesorteres sammen med matavfallet, må det eksistere et system med innsamling av bioavfall hvor det leveres til et industrielt komposteringsanlegg.
EU-kommisjonen anbefaler at
hvis plast skal kunne merkes "komposterbar" bør det spesifiseres at det er beregnet på industriell kompostering.
Aktuelle bruksområder for komposterbar plast kan for eksempel være kildesorteringspose for bioavfall, klistremerker på frukt og grønnsaker, teposer og kaffekapsler.
Tekstiler er den fjerde største sektoren når det gjelder miljøbelastning og råvareforbruk. Under én prosent av tekstilene i verden materialgjenvinnes til nye tekstiler.
EU-kommisjonen la 30. mars 2022 fram en strategi for bærekraftige og sirkulære tekstiler der målet er å styrke industriens konkurransekraft, fremme bærekraftige tekstiler, adressere "fast fashion" og øke ombruk og materialgjenvinning.
EU-kommisjonens strategi har lansert seks hovedtiltak for bærekraftige og sirkulære tekstiler:
Krav til økodesign av tekstiler slik at de varer lenger, kan brukes om igjen (ombruk), repareres og materialgjenvinnes. Innholdet av stoffer som har kronisk effekt på helse og miljø skal minimeres og kunne spores. Tekstilene skal inneholde mindre fiberblandinger, som f.eks. blanding av bomull og syntetiske materialer i samme klesplagg, og mer materialgjenvunnet fiber. Kommisjonen vil vurdere obligatoriske kriterier for grønne offentlige anskaffelser av tekstiler.
Forhindre at usolgte/returnerte tekstiler kastes og destrueres. EU-kommisjonen foreslår en plikt for store selskaper om å offentliggjøre antall tekstiler de kaster og hvordan tekstilene håndteres som avfall. Kommisjonen vurderer å forby destruering av usolgte og returnerte tekstiler. De oppmuntrer også til å tilpasse produksjonen til etterspørselen.
Begrense utslipp av mikroplast. Kommisjonen kommer med et eget initiativ for å redusere utilsiktet utslipp av mikroplast i miljøet. Det vil bl.a. inkludere tiltak i designfasen, forbedrede produksjonsprosesser, krav om merking, og vurdere tekniske muligheter for å forhindre utslipp av mikroplast i miljøet som f.eks. vaskemaskinfiltre og forbedret behandling av avløpsvann.
Krav til informasjon og digitale produktpass. For å bedre tilgangen på produktinformasjon foreslår EU-kommisjonen å innføre informasjonskrav om tekstilers bærekraft og bruk av digitale produktpass slik at forbrukere kan få informasjon fra hele verdikjeden til produktet. Dette skal bidra til at det blir lettere å ta bærekraftige valg. Kommisjonen vil gå gjennom tekstilmerkeforordningen og vurderer å utvide den med krav til merking av bærekraftaspekter. I dag er det kun krav om merking av fibertype.
Skjerper regelverket mot grønnvasking. Kommisjonen vil legge fram to initiativer som skal bekjempe grønnvasking og sikre pålitelig og sammenlignbar informasjon til forbrukerne. 1) Pålitelig miljømerking (Green Claims Initiative) som inneholder metode for å beregne og kommunisere miljøfotavtrykk til produkter og virksomheter. EU-kommisjonens forslag er ventet 30. november 2022. 2) Forbrukermakt i det grønne skiftet som styrker forbrukernes rettigheter med for eksempel tilgang på informasjon om holdbarhet og muligheter for reparasjon av produkter. Dette initiativet ble lagt fram 30. mars 2022.
Kommisjonen vil også gjennomgå EUs Ecolabel/miljømerkekriterier for tekstiler og sko.
Utvidet produsentansvar. Kommisjonen vil introdusere krav om utvidet produsentansvar for tekstiler i sitt forslag til endret rammedirektiv om avfall som kommer i 2023. Dette skal blant annet bidra til å støtte og finansiere systemer for separat innsamling av tekstilavfall fra 2025. Tekstiler som kan gå til ombruk skal skilles ut fra tekstilavfallet. Kommisjonen vurderer å sette mål for hvor mye av tekstilavfallet som skal gå til forberedelse til ombruk og materialgjenvinning.
For å få til alt dette peker strategien ut noen drivere for fremtiden, som for eksempel:
støtte til forskning, innovasjon og investeringer, inkludert spesifikke utlysninger under Horisont Europa for å videreutvikle teknologier og prosesser for blant annet å øke reparasjon, innsamling, sortering og materialgjenvinning av tekstilavfall.
utvikle kompetanse for en grønn og digital endring
sikre overholdelse av EU regelverk, ved at tollmyndighetene samarbeider om markedsovervåking.
EUs innsats innen mer effektiv bruk av materialer og redusert klimapåvirkning fra bygg og anlegg vil sammen med revidering av EUs forordning om byggevarer, krav om bruk av sekundær råvare, nye materialgjenvinningsmål mv. fremme mer sirkulære bygg.
EU-kommisjonen la fram forslag til en revidert byggevareforordning 30. mars 2022. Den skal forhandles forhandles i EU før den endelig vedtas. Forslaget skal styrke det indre markedet for byggevarer og sikre bærekraft og redusere påvirkning på klima.
Mer om arbeidet med sirkulær økonomi i Norge
Mye av arbeidet med sirkulær økonomi i EU har betydning for Norge gjennom EØS-avtalen. Eksempelvis er det tette koblinger mellom handlingsplanen for sirkulær økonomi, kjemikaliestrategien, handlingsplanen for "null forurensning", industristrategien og EUs nye biodiversitetsstrategi mot 2030.
Endringer i EU/EØS regelverket har blant annet forsterket behovet for å gjennomgå dagens produsentansvarsordninger. Miljødirektoratet har gjennomgått disse på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, og 1. november 2022 ble delrapport 2 levert til KLD med forslag til forbedringer og hvordan ordningene kan støtte opp om en sirkulær økonomi.
Det er allerede kommet og vil komme en rekke endringer av norsk regelverk i tråd med endringer i EU-regelverket, som direktiv om plastprodukter og revidert avfallsregelverk.
Miljødirektoratet arbeider også med å gjennomføre og følge opp andre deler av EUs handlingsplan, og vi gir faglige innspill knyttet til sirkulær økonomi til Klima- og miljødepartementet.
Som del av kunnskapsgrunnlaget for videre arbeid med tekstiler i sirkulær økonomi har Miljødirektoratet fått gjort en kartlegging av brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge.
Nordisk og globalt arbeid
Norge leder arbeidsgruppen for sirkulær økonomi under Nordisk ministerråd. Arbeidsgruppen ble opprettet i 2019. Satsingene under det nordiske samarbeidet skal bygge opp om den nye nordiske visjonen for 2030 om å bli verdens mest bærekraftige region.
Miljødirektoratet representerer Norge i Det internasjonale ressurspanelets (IPR) styringskomité, som arbeider for å styrke kunnskapsgrunnlaget på området.